Handelsbanken venter stort fall i norsk ledighet

Samtidig tror Handelsbanken det norske arbeidsmarkedet vil bedre seg mye mer enn i resten av Norden til 2022.

I nye prognoser venter Handelsbanken at registrert ledighet i Norge vil falle fra 5,2 prosent i år til 3,1 prosent i 2022.

Dette er det suverent største fallet i ledigheten blant de nordisk landene. I Sverige, Finland og Danmark spår banken bare en liten bedring eller uendret ledighet til 2022.

– Den store nedgangen for Norge skyldes at målemetoden og regelverket for ledighet slo sterkere ut i statistikken her hjemme enn i de andre nordiske landene. Dermed blir også nedgangen større når det etter hvert normaliserer seg, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Det betyr at ledigheten de i de andre tre landene holder seg på 6,3–8,4 prosent i 2022.

Like fullt ligger Handelsbanken litt bak Norges Bank som i juni spådde en registrert ledighet på 2,8 prosent i 2022. Da er det ikke langt ned til før-corona-ledighet på 2,3 prosent i fjor.

Dobbelt så høy i Norden ellers

I alle de tre nordiske landene spår Handelsbanken at ledigheten i 2022 vil være godt over dobbelt så høy som i Norge.

– Det tre andre landene har lenge hatt høyere ledighet enn Norge. Når vi kommer tilbake til en mer normal situasjon om et par år, vil de andre nordiske landene på nytt ligg langt over Norge. Dette er knyttet til permanente trekk ved arbeidsmarkedene og økonomiene i de nordiske landene, sier han.

Hov synes likevel at en registrert ledighet på 3,1 prosent i Norge i 2022 er relativt høyt.

– Dette er godt over det vi har vært vant med de siste årene, sier han.

– Risikoen for renteoppgang har økt

Handelsbanken velger også å beholde et syn der Norges Bank holder styringsrenten uendret på null prosent til utgangen av 2022.

Det i lys av at norsk økonomi fortsatt har en lang vei å gå for å hente inn coronaturbulensen, som sendte arbeidsledigheten til værs og aktiviteten i kjelleren.

– Men så er vi samtidig tydelig på at risikoen for renteoppgang har økt. Det er bare litt tidlig å revidere prognosene for renten ennå. Vi vil se an hva som blir signalisert på rentemøtet i Norges Bank i september først, sier Hov.

Samtidig er prognosene for BNP og kjerneinflasjon justert noe i positiv retning, da situasjonen i norsk økonomi «ikke er like ille som man fryktet på det verste».

– Men det er fortsatt langt opp til en normalsituasjon for norsk økonomi, som gjør at arbeidsledigheten de neste årene mest sannsynlig kommer til å være en god del høyere enn før coronakrisen. Den vil falle ytterligere, ja, men vi har allerede sett at nedgangen har bremset opp, fremhever seniorøkonom Hov.

– Kan og bør holde renten uendret

Prishoppet i boligmarkedet er det som i stor grad gjør at Handelsbanken er «på vippen» når det kommer til hvorvidt styringsrenten settes opp før Norges Banks rentebane – som peker på en økning ved utgangen av 2022.

– På den ene siden har norsk økonomi blitt litt mindre ille, men det er fortsatt et historisk tilbakeslag som man ikke regner med at vi kommer til å riste av oss med det første.

– Så Norges Bank både kan og bør holde renten uendret, men dersom prisoppgangen og den høye aktiviteten i boligmarkedet gjennom sommeren skulle vedvare, så er det forhold som gjør at Norges Bank blir mer bekymret for oppbygging av finansiell ubalanse. Det er noe vi vet at Norges Bank ikke ønsker og de forsøker å bruke renten til å motvirke det, så alt annet likt kan det gi raskere renteoppgang.

– Bred eurostyrking

Handelsbanken venter nå at den norske kronen vil ligge på 10,50 mot euro ved utgangen av 2020 og 10,30 ved utgangen av 2021.

En euro koster tirsdag 10,59 kroner. På sitt svakeste under coronakrisen lå kronen på over 12,90 mot euro.

– EUR/NOK har vært ganske i tråd med det vi så for oss ved forrige oppdatering. Forholdene her hjemme har ikke vært fullt så ille som fryktet, så isolert sett skulle det tale for en sterkere krone mot euro. Men så har det vært en bred eurostyrking og da er vi like langt, sier Hov.