PENSJONSOPPGJØRET: Full splid om oppgjøret
Misnøyen med pensjonsoppgjøret ulmet i LO og YS i går, mens veteraner blant Unios lærere jublet. NHO og flere eksperter spår allerede omkamp.
Natt til torsdag ble årets pensjonsoppgjøret ferdig. På Fagerborg videregående skole i Oslo var det bare muntlig eksamen som hindret bløtkakefeiring på lærerværelset da det ble klart at pensjonsordningen ikke blir endret i offentlig sektor for dem som er 50 år eller eldre.
–Det viktigste er at vi beholder 30 års opptjening, sier lektor Karl Eirik Kval til Aftenposten.
–Jeg er kjempefornøyd. Jeg er 65 år om ett år og veldig glad for at det er i orden med 30 års opptjening. Med lang utdannelse og noen år i utlandet da jeg ikke tjente opp pensjonspoeng, var dét viktig for meg, sier lektor Toril Hårstad.
Unio fornøyd.
Begge lektorene er medlemmer av Unio, som er fornøyde med utfallet av forhandlingene. Det samme er Akademikerne.
Men i LO og YS var det misnøye som preget dagen derpå.
Sliterne taper.
–Vi kan leve med løsningen, men den var ikke vårt førstevalg. Vi ville helst ha gått for en kombinasjonsløsning, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Han kjempet for at Regjeringens påslagsmodellskulle vinne frem. Unio og Akademikerne sa blankt nei.
Dermed var det bare mulig å samles om å videreføre dagens bruttoordning (se egen sak). Den er dårlig tilpasset pensjonsreformen, og gir svake incentiver til å stå lenge i arbeid.
–Blir sliterne taperne?
–Ja, det er fare for det. Om de ikke er taperne, så ville de fått en enda bedre løsning med kombinasjonsalternativet. Både sliterne, deltidsansatte og de som tar etter- og videreutdanning ville kommet bedre ut, sier Davidsen.
Men også innad i LO var det uenighet i går: I LO Stat var det betydelig støtte for den gamle bruttomodellen.
Dårlig dag.
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) fulgte Davidsen.
–Dette er ikke noen god dag, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
–Nå får man en aparte variant som ligger på utsiden av pensjonsreformen. Den hindrer flyt mellom offentlig og privat sektor. Vi sa ja for fellesskapets skyld. Jeg mener vi har gått glipp av en historisk mulighet til en god bærekraftig pensjon for fremtiden.
YS-lederen mener den nettopp vedtatte pensjonsordningen har så store svakheter at den må revurderes.
Omkamp sannsynlig.
NHO så ingen grunn til å feire:
–Dette er et ufullendt arbeid som krever en omkamp. I offentlig sektor forlater man nå nærmest prinsippet om å oppmuntre arbeidstagerne til å stå lenger i jobb, sier adm. direktør Finn Bergesen i NHO.
Også Jon Hippe, leder i forskningsstiftelsen FAFO, tror at det kommer nye forhandlingsrunder om de offentlige tjenestepensjonene.
–Offentlig ansatte med høye inntekter og relativt korte yrkeskarrièrer får beholde en god ordning. Taperne er folk med lave inntekter og lange karrierér. De går glipp av muligheten til å tjene opp bedre pensjoner enn de har i dag, sier Hippe.
30-åringer må jobbe lenger
De unge må jobbe lenger eller godta lavere pensjon. De som fyller 51 år eller mer i år, er gårsdagens vinnere.
Levealdersjusteringen er den store endringen i pensjonsavtalen. Dagens garanti om 66 prosent pensjon ved 65 år for offentlig ansatte, vil forsvinne over tid.
Eldre offentlig ansatte slipper nesten hele pensjonsreformen. Avtalen trekker nemlig et skarpt skille mellom dem som er født i 1958 eller tidligere, og dem som er født senere:
* For dem som er født i 1958 eller tidligere, blir det i praksis ingen vesentlige endringer i dagens regler. De blir vernet for den såkalte levealdersjusteringen. Pensjonen deres kan ikke bli lavere enn 66 prosent av sluttlønnen etter 30 år i jobb.
* Alle som er født i 1959 eller senere, vil derimot bli fullt ut rammet av levealdersjusteringen. Stadig nye årskull vil få mindre årlig pensjon fordi levealdersjusteringen slår inn.
Jobbe mer.
I løpet av 20 år vil levealdersjusteringen redusere det årlige pensjonsnivået med 10 prosent for en 65-åring.
* En person født i 1950 kan gå av som 65-åring med 66 prosent av sluttlønnen i pensjon, akkurat som før.
* Men en person født i 1970 som går av som 65-åring, vil få redusert pensjonen sin til rundt 60 prosent av sluttlønnen.
Alternativet er å jobbe lenger. I så fall må en som er født i 1970, jobbe i hele to år og åtte måneder mer enn en kollega født i 1950 for å få like mye pensjon. For dagens 30-åringer er det enda verre: De må regne med å jobbe fire år og åtte måneder mer enn dagens pensjonister måtte for å få samme pensjon.
Valget.
Den nye ordningen gir fremtidige pensjonister en ny valgmulighet når de blir 62:
* De kan gå av med avtalefestet pensjon (AFP) etter i dagens regler. For normale inntekter sikrer dette en pensjon litt lavere enn 66 prosent av sluttlønn fra 62 til 65 år, 66 prosent av sluttlønn 65-67 år og litt mer fra 67 år.
Men det betyr også at de i praksis ikke kan jobbe ved siden av: Lønnen vil bli motsvart av kutt i AFP.
* De kan velge å få pensjon etter de nye reglene fra folketrygden, med valgfri pensjonering fra 62 år, og avstå fra AFP. Dette gir pensjon som varierer med inntekt, antall år i jobb og pensjoneringsalder. Den vil gjennomgående ligge godt under 66 prosent av sluttlønn ved avgang 62 år. Fordelen er at det er mulig å jobbe så mye en vil ved siden av uten kutt i pensjonen.
Les også:
