Storebrand tilbyr staten billige penger

Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad vil at staten skal låne penger hos ham i stedet for å ta fra Oljefondet. Det er mye billigere, hevder han.

Konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand vil låne ut penger til finansministeren.

Gorm Kallestad, NTB scanpix
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

En av Finans-Norges mektigste menn vil at staten skal finansiere koronatiltakene ved å låne penger i stedet for å ta fra Oljefondet.

– Det er billigere for staten, det synliggjør at økte statlige utgifter koster og det er bra for finansnæringen, sier Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad.

Han starter med kostnaden.

– Staten kan låne langsiktig til 1 prosent rente eller enda lavere. Samtidig legger vi til grunn at Oljefondet på lang sikt skal gi oss 5 prosent løpende avkastning. Tapt avkastning ved å ta penger fra fondet blir mye større enn rentekostnaden ved å låne, sier han.

5 prosent løpende forventet avkastning i Oljefondet er 3 prosent realavkastning pluss 2 prosent årlig prisvekst.

Les også

Historisk underskudd i statens finanser

Statslån er mer synlig

Koronatiltakene i år koster godt over 200 milliarder kroner i økte utgifter på statsbudsjettet.

– Kostnaden ved å låne et slikt beløp er rundt 2 milliarder kroner i årlig rente. Kostnaden ved å ta dette fra Oljefondet er rundt 10 milliarder kroner i årlig tapt avkastning til evig tid. Dette er en stor forskjell som over flere år blir mye penger for fremtidige generasjoner, sier Grefstad.

I tillegg ser han en fordel med at økte lån vil synliggjøre kostnadene ved økte utgifter på statsbudsjettet bedre.

– Et lån med løpende renter og eventuelt behov for refinansiering vil synliggjøre at det ikke er gratis å øke utgiftene på statsbudsjettet. Ved uttak fra Oljefondet blir bare en stor pengebinge mindre enn den ellers ville ha vært. Uttaket er på mange måter usynlig. Men det er fremtidige generasjoner som betaler uansett, sier han.

Les også

Oljefondet gjør oss ikke så unike som vi tror. Noen må ta koronaregningen uansett.

Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Loven begrenser lånemuligheter

Hovedregelen i loven om Oljefondet er at «staten ikke (skal) lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler» i fondet. Men det er laget en nødutgang der det er åpnet for å låne i spesielle situasjoner.

– Hvis loven setter begrensninger på statens muligheter til å låne, så må vi se på loven. Vi er i en veldig spesiell situasjon nå med sterkt økte offentlige utgifter, sier Grefstad.

Finansministeren har nylig i et brev til Stortinget avvist å bruke lovens nødutgang til å låne penger for å finansiere statens utgifter.

Les også

Sanner kan verne Oljefondet mot koronasmitte. Det vil han ikke.

Må lage ny handlingsregel

Hensynet til oversiktlige statsfinanser er en viktig grunn til at Stortinget nesten har satt forbud mot at staten kan låne samtidig som staten har Oljefondet. Både stor gjeld og mye penger i fondet gjør det mer krevende å holde orden og oversikt.

I tillegg vil handlingsregelen for å bruke oljepenger smuldre opp hvis staten skal kunne finansiere utgifter ved å låne i stedet for å bruke penger fra fondet. Offentlige utgifter finner da en vei utenom handlingsregelen, som er knyttet til uttak fra fondet.

Grefstad ser behovet for oversiktlighet, men er ikke bekymret for økte statlige lån.

– Vi kan vurdere en ny handlingsregel som tar hensyn til at staten kan finansiere sine utgifter på to måter. Enhver person klarer å holde orden på både gjeld og bankkonto. Jeg er sikker på at Finansdepartementet klarer det samme for nasjonen, sier han.

Vil ha et større marked

Staten låner penger ved å legge ut omsettelige lånepapirer i markedet (statsobligasjoner). Helt tørt er ikke dette markedet i Norge. Staten låner inn penger blant annet for finansiere utlån til husbyggere og næringsliv gjennom statsbankene. Formålet er også å etablere en risikofri rente markedet trenger.

Men Grefstad ønsker seg et marked for statlige lånepapirer med større omsetning, større variasjon i løpetiden og mer effektiv prising.

– Dette vil være bra for hele finansmarkedet og mye av det som skjer der. Nå har vi bare statsobligasjoner med forholdsvis kort løpetid og det samlede markedet er på 400–500 milliarder kroner. Det er for lite, sier han.

– Så forslaget ditt er fordelaktig for Storebrand?

– Storebrand vil absolutt være en kjøper av norske, statlige lånepapirer. Dette er bra for Norge, for bedriftene, for finansnæringen og for Storebrand.

Her kan du lese mer om

  1. Storebrand
  2. Odd Arild Grefstad
  3. Oljepenger
  4. Statsobligasjoner
  5. Handlingsregelen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  2. Koronatiltakene koster dyrt uansett. Oljefondet redder oss ikke.

  3. Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  4. Koronaregning hittil: 241 mrd.

  5. Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  6. Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner