Draghis tre muligheter

Kypros-skyggen henger over rentemøtet i Den europeiske sentralbanken.

PRESSET: Mario Draghi, leder for Den europeiske sentralbanken ESB, er under press. Noe må skje dersom spådommene - eller håpet - vekst fra andre halvdel av 2013 skal slå til.
Publisert: Publisert:

Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi, er under press om å avsløre plan B, skriver Bloomberg.

Den økonomiske situasjonen på kontinentet, det vil si i mange av eurolandene, blir stadig verre.

Selv om det var et par lyspunkter (Irland, for eksempel) i de europeiske arbeidsledighetstallene denne uken, er det store bildet at det ser stygt ut.

Hovedproblemet er mangel på økonomisk vekst, for enkelte land er økonomien sågar i tilbakegang.

Derfor er det nå slik at Draghi føler presset om å legge en løsning på bordet.

Dette er de tre mulighetene han vurderer - ifølge tjenestemenn som kjenner situasjonen:

  • Rentekutt
  • Nye langtidslån til europeiske banker (LTRO)
  • En strategi for å øke utlånsraten til selskaper og næringslivet

- Må tenke ukonvensjonelt

- De er nødt til å starte å tenke på en plan med ukonvensjonelle tiltak dersom økonomien ikke kommer seg, sier Martin van Vliet, senioranalytiker for euroområdet i ING Bank i Amsterdam, til Bloomberg.

Draghi har tidligere sagt at han tror på en betydelig bedring i den økonomiske veksten fra og med andre halvdel av 2013.

Hvis det skal skje - må imidlertid noe gjøres.

- Det er mulig at det er for tidlig denne måneden, men jeg venter at Draghi kommer til å anerkjenne at økonomien ikke er i bedring og at sjansene for overraskelser er større enn før, fortsetter van Vliet.

LES OGSÅ:Kypros ber om utsettelse etter en uke

- Ikke rentekutt nå

I går sa sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til E24 at han mener den politiske uroen i Italia, kaoset på Kypros og svake statistikker for utviklingen i eurosonen er argumenter for et rentekutt .

Men han tviler, fordi et kutt i styringsrenten fra rekordlave 0,75 prosent vil føre til at bankenes innskuddsrente i sentralbanken vil bli negativ. Det har man lite erfaring med. (Denne innskuddsrenten er i dag på omkring 0 prosent)

De aller fleste økonomer mener at ESB kommer til å holde renten uendret på 0,75 prosent.

Samtidig er det rentemøte i Storbritannia. Bank of England er også ventet å holde sin rente rolig på 0,5 prosent.

LES OGSÅ: Håper Draghi trekker kanin opp av hatten

Kontroversiell næringslivsplan

Ifølge ESB falt utlånene fra europeiske banker til privat sektor virksomhet for tiende måned på rad i februar. Et annet problem er at det er enorme forskjeller på de rentene som tilbys på næringslån i de forskjellige landene i eurosamarbeidet.

Sentralbanken må for eksempel ta inn over seg at mer enn fire ganger så mange forretningsdrivende i Spania enn i Tyskland fikk avslag på sin lånesøknad i andre halvdel av 2013. Dette kom frem i en rapport fra Barclays tidligere i år.

Men en strategi for å styrke utlånsaktiviteten til små- og mellomstore bedrifter er ikke bare-bare. Det er for det første begrensninger på ESBs rekkevidde.

Det banken kan gjøre, er muligens å slakke på kravene som stilles til sikkerhet for næringslån og å gjøre det lettere å pakke slike lån, sier Jan von Gerich i Nordea Bank i Helsingfors.

LES OGSÅ: Nederlands finansminister skremte Wall Street

LES OGSÅ: Derfor kan det være bra at denne banken går konkurs

Mer LTRO

Langtidslån fra ESB til banksektoren i Europa har under eurokrisen vært sentralbankens signaturvåpen. I flere runder har bankene lånt milliarder på milliarder av euro.

Mange tror at en ny runde med dette kan være en vei å gå for ESB hvis banken ikke klarer å finne på noe annet lurt.

LES OGSÅ: Spetalen taper på Kypros-løsning: Men mener det er riktig at bankkundene taper

Kypros-skyggen

Etter rentemøtet i ESB i dag vil Draghi helt sikkert bli spurt om hva som egentlig skjedde på Kypros.

Opprinnelig la EU frem et krav om at Kypros skullle innføre skatt på alle bankinnskud i landet, for å få hjelp fra EU, IMF og ESB til å redde bankvesenet.

Kyprioternes folkevalgte stemte dette ned, og deretter ble det under trussel fra Draghi om å kutte nødlånstilførselen fra ESB til Kypros fremforhandlet en ny avtale.

I kjølvannet av denne har det for første gang i eurosonen blitt innført kapitalrestriksjoner - på uttak, overføringer til utlandet, bruk av kort i utlandet, etc. - for å forhindre pengeflukt fra et land.

Hvilke konsekvenser Kypros-avtalen vil få, er ut over kursfall i banksektoren og økte priser på obligasjonsforsikringer i samme sektor, ennå ikke klart.

Mange vil kunne kritisere ESB for å ha latt EU sende avgårde en avtale til avstemning, som man ikke var sikker på at de folkevalgte på Kypros var rede til å godta.

LES OGSÅ: Eurolandene godkjente redningspakke til Kypros

LES OGSÅ: Storkunder kan tape 60 prosent av bankinnskudd

LES OGSÅ: - Store innskytere kan tape 40 prosent

Publisert:
Gå til e24.no