Offentlig ansatte ble lønnsvinnere

Offentlig ansatte og industrien hadde høyere lønnsvekst enn kollegaene i varehandelen og finanssektoren. Det viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg.

Mandag la Teknisk beregningsutvalg sin foreløpige lønnsstatistikk før det store lønnoppgjøret til våren.

Tallene viser at ansatte i både stat og kommune sikret seg en lønnsvekst fra 2011 til 2012 på hele fire prosent. De fikk følge av industriarbeidere og -funksjonærer organisert i NHO-bedrifter.

Til sammenligning var lønnsøkningen i finanssektoren bare tre prosent. Det skyldes ifølge utvalget hovedsaklig langt lavere bonusutbetalinger i året som har gått. I varehandelen var lønnsveksten 3,3 prosent.

Ser man utviklingen over de siste fem årene leder de offentlig ansatte an. Statsansatte fikk i perioden 2007-2012 en lønnsøkning på 26,1 prosent i snitt. Kommuneansatte fikk i snitt 25,5 prosent.

Ansatte i finanssektoren fikk i denne perioden 25,4 prosent.

Ansatte i bygg-, hotell- og restaurantvirksomhet kom heller ikke like godt ut som de offentlige ansatte. De måtte i fjor nøye seg med en lønnsvekst på tre prosent.

Spekter-bedriftene (hovedsaklig helse-, samferdsel og kulturbedrifter) kom ut på topp med en lønnsvekst på 4,2 prosent utenfor helseforetakene. I helseforetakene var lønnsveksten 3,75 prosent.

En mindre gruppe kom ut helt i tetsjiktet. Transportarbeiderne sikret seg en lønnsvekst på 4,75 prosent i året som gikk.

Lønnsveksten for ledere blir først lagt frem i den endelige rapporten i slutten av mars.

- Svekket situasjon

Utvalget skrivet at selv om Norge har en sterk sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling, så er det flere aspekter som peker mot en svekkelse av konkurranseevnen til norsk næringsliv.

«...særlig kostnadsindikatorer peker i retning av en svekket situsjon for norske bedrifter de siste årene», skriver utvalget.

Utvalget peker på at kostnadene har økt med 1,6 prosent per år de siste ti årene (relativ timelønnskostand i industrien), men at lønnsøkninger bare kan forklare 1,2 prosentpoeng av dette. Utvalget mener den sterke kronen står for resten.

- Utdanningsgrupper taper terreng

- Tallene viser at det har vært en god reallønnsvekst for alle, sier Unio-leder Anders Folkestad til E24.

Folkestad organiserer blant annet sykepleiere og medlemmer i utdanningsektoren. Han er glad for at lønnsveksten i offentlig og privat sektor var lik i fjor.

- Det har vi kjempet hardt for, sier Folkestad.

Han sier at det er viktig å ta med at det måtte en streik til for å få til dette. Likevel bekymrer det han at det fortsatt er store forskjeller.

- Hvis vi ser på lønnsnivå så henger utdanningssektoren etter. Det er ekstra bekymringsfullt, sier han og sier det merkes på rekrutteringen av folk med høy kompetanse til blant annet universitet- og høyskolesektoren.

- Vi holder tritt, men når gapet er så stort i utgangspunktet så vil gapet øke selv om det ikke er like store forskjeller som før, sier han.

- Blir det vanskeligere å argumentere for høyere lønn for dine grupper når store deler av eksportrettet næringsliv sliter?

- Våre argument står seg fortsatt. Men det er liten tvil om at lønnsutviklingen i Norge skaper et press på konkurranseevnen. Men industrien og næringslivet er mye med på å drive dette. Offentlig sektor prøver jo å henge med, sier Folkestad.

Folkestad tror markedsmekanismene på sikt vil drive opp lønnsnivået for mange grupper i offentlig sektor, rett og slett fordi etterspørselen etter disse menneskene vil øke.

Lav prisvekst

En gladnyhet til nervøse bedriftsledere som helst vil unngå for dyre lønnoppgjør er den lave inflasjonen her i landet.

Konsumprisindeksen økte i snitt med 0,8 prosent fra 2011 til 2012. I samme periode etter år tidligere var veksten på 1,2 prosent.

Hovedårsaken til fallet er ifølge utvalget nedgangen i strømprisene og nettleien.

Den lave prisveksten vil uansett gjøre det lettere å gi økt kjøpekraft gjennom et mer moderat lønnsoppgjør enn hvis prisstigningen var høyere.