Økonomihistorikere: Dette er tidenes viktigste rentemøter

Den laveste styringsrenten noensinne får ikke økonomihistorikerne til å gispe. Rentemøtene under finanskrisen og sentralbankens første rentemøte i 1986 gis derimot pallplasser. 

«Det viktigste rentemøtet i moderne tid», har Eika-gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen døpt torsdagens rentemøte i Norges Bank. Ikke engang topp tre, svarer økonomihistorikerne E24 har snakket med.

– Det viktigste rentemøtet i moderne tid? Det må isåfall være hvis han definerer moderne tid som de siste to årene, sier professor ved NHH, Ola Grytten

– For meg rekker ikke dette høyere enn en fjerdeplass i etterkrigstiden, og da er jeg usikker på om den er trygg, sier professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo.

Kuttet heftig under finanskrisen

De to professorene mener begge at det finnes langt spenstigere rentemøter enn torsdagens fra de siste 30 årene. Einar Lie bruker kun to minutter på å komme på hele tre rentemøter han anser som viktigere.

– Rentemøtet som ble avholdt desember 2008 under finanskrisen var svært viktig. Da var det en særdeles opphetet situasjon, og Norges Bank satte ned styringsrenten med 1,75 prosent på ett møte, sier Lie om det han selv anser som «sølvmedaljen».

Faktisk var dette kun det siste i en lang rekke med kraftige rentekutt fra Norges Bank. Da finanskrisen var i emning høsten 2007 var styringsrenten på 5,75 prosent. Etter desembermøtet i 2008 hadde den blitt kuttet helt ned til 1,25 prosent.

Inflasjonsmålet innføres

Ola Grytten har en annen favoritt:

– Da Svein Gjedrem tok over som sjef for Norges Bank, begynte det å skje ting. Det rentemøtet i 2001 som de facto signaliserte overgangen fra fastkurs til inflasjonsmål er for meg det viktigste i moderne tid, sier Grytten.

Tidligere styrte Norges Bank renten etter et fast kursmål hvor man prøvde å holde kronekursen helt lik opp mot andre valutaer. Da inflasjonsmålet kom i 2001 lot man kronekursen flyte fritt, slik som i dag. Man styrer heller pengepolitikken med tanke på å ha en lav, men stabil inflasjon på 2,5 prosent - altså det såkalte inflasjonsmålet.

Det første møtet

Begge to er enige om at det første rentemøtet i 1986, som signaliserte en helt ny pengepolitikk ligger høyt oppe på pallen. Lie rangerer det som det aller viktigste. Etter krigen og frem til 1986 var det regjeringen som fastsatte styringsrenten etter sine egne ønsker og ikke med tanke på hva som var best for markedet. Da Norge fikk en ny fastkurs i 1986 måtte Norges Bank forsvare kronekursen ved å justere renten, og dermed fikk man for første gang det som kalles en nominell forankring for rentepolitkken.

– Det møtet markerer overgangen der Norges Bank gjenvinner styringen av pengepolitikken i Norge, sier Lie.

I tillegg kommer et kritisk rentemøte våren 2002, i etterkant av et særdeles ekspansivt lønnsoppgjør.

– Da hevet banken renten fordi det høye lønnsoppgjøret gjorde det rimelig å vente høyere inflasjon. Det var jo særdeles upopulært blant fagforeningene at Norges Bank kom med korrektiver til det de foretok seg, sier Lie.

Historisk torsdag uansett

For Gryttens del er torsdagens møte maksimalt på en femteplass.

– Jada, det er et viktigere møte enn mange andre, men det ligger så mye i kortene hva som skal skje at det går jo nesten på automatikk, sier han og viser til at «alle» tipper at Øystein Olsen setter styringsrenten ned med 25 basispunkter.

Til tross for at historien byr på mer spennende rentemøter vil torsdagens møte likevel føye seg inn i historiebøkene med halvfete typer.

– Det vil jo bli en historisk lav styringsrente. Det kan ingen ta fra dem. Men om det får store konsekvenser, er jeg usikker på, sier Lie.

Og til slutt: Her er Einar Lies spontane topp tre rangering av de viktigste rentemøtene «i moderne tid»:

1. Det første rentemøtet i 1986. Norges Bank gjenvinner kontrollen over pengepolitikken.

2. Rentemøtet sommeren 2002 der Norges Bank hevet renten på bakgrunn av inflasjonsforventningen skapt av lønnsoppgjøret.

3. Rentemøtet under finanskrisen desember 2008.