For mye fokus på sukker og olje – mener regjeringen har glemt IT-næringen

IKT-Norge og Abelia er skuffet over regjeringens satsing på kompetansesultne unge IT-spirer i det reviderte statsbudsjett.

SKUFFET: Abelia-leder Håkon Haugli og leder av IKT-Norge Heidi Austlid er skuffet over at regjeringen, og spesielt Venstre ikke har sett behovet som finnes for mer IKT-kompetanse i Norge og flere studieplasser i det reviderte budsjettet.

Foto: Line Gaare Paulsen
Publisert:,

– Dette budsjettet sier ingenting om økning av landets IT-kompetanse. Det er totalt 20.000 studenter som har informasjonsteknologi og IT-studier på første plass til høsten, men kun 9.000 mulige plasser på høyskoler og universiteter, sier en skuffet leder av IKT-Norge Heidi Austlid.

Hun og Abelia-leder Håkon Haugli representerer store deler av landets IT-næring, og føler seg glemt i debatten som de føler har blitt kuppet av oljenæringen og den mye omtalte sukkeravgiften.

– Det går altfor tregt. Vi hadde en ambisjon om 1.000 nye studieplasser, og slik det ser ut i dag kommer det bare 498 plasser, sier Haugli.

Han mener regjeringen må få øynene opp og skjønne at dette handler om å henge med inn i fremtiden.

– Vi kommer til å være veldig tydelige overfor Stortinget i tiden som kommer, om hvor viktig det er å øke studieplasser knyttet til IT.

Kritiserer Venstre

De to interesseorganisasjonene er spesielt skuffet over venstre som har holdt IT-fanen høyt og som har forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V) strategisk plassert for å gjøre de rette tiltakene.

– Næringen skriker etter teknologikompetanse, og da er den viktigste tingen vi kan gjøre å utdanne flere fagfolk, sier Austlid og fortsetter.

Les også

Dette er regjeringens viktigste endringer

– Det er teknotørke i det norske næringslivet, og det vet vi at Venstre er opptatt av å løse.

Abelias Haugli sier IT-utdanningen er en langsiktig satsing, noe som passer dårlig med fireårige regjeringsperioder.

– Det politikerne må skjønne er at disse utdanningsplassene handler om å løse viktige oppgaver for næringslivet, skape nye bedrifter og effektivisere det offentlige og næringslivet generelt.

– Hvorfor er det så sjeldent store debatter rundt IT-næringen, slik som ved sukkerskatt og oljenæringen?

– Problemet er vel kanskje at alle synes det er viktig, og da får man ikke de skarpe frontene som kan være bra i slike saker, sier Haugli.

Saken fortsetter under bildet.

HÅPET PÅ MER: Abelia og IKT-Norge hadde håpet at forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø og Venstre ville gjøre mer for å satse på IT-utdanningen i neste statsbudsjett.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Skjev finansiering

IKT-Norge er også skuffet over at det varslede IT-såkornfondet til 300 millioner omgjøres til en generell ordning, samtidig som byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs øker fra 5000 millioner til 7000 millioner

Les også

Nye skatteregler: Nå skal du skatte på bonuspoeng på jobbreiser

– Skjevheten i finansieringsordninger til næringslivet skjærer i øynene. Det er trist at når Regjeringen endelig lanseres en næringsordning for å fremme IT-bransjen spesielt, så velges et virkemiddel som ESA ikke kan godta, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge.

Austlid mener også at regjeringen ikke tar på alvor den digitale videreutdanningen det norske næringslivet står overfor.

– Det er satt av ti millioner kroner til videreutdanning, noe som ser veldig stusslig når vi vet at den digitale arbeidskompetansen er svært lav.

Samtidig er organisasjonene fornøyd med regjeringens satsing på IKT-sikkerhet, som vil styrke utdanning og forskning på IKT-sikkerhet og spesielt kryptologi med 15 millioner kroner.

Les også

Nye skatteregler: Nå skal du skatte på bonuspoeng på jobbreiser

Les også

Dette er regjeringens viktigste endringer

Les også

IKT-Norge slakter MDG-forslag om norsk «Google-skatt»: – Foreslår økonomisk selvskading

Her kan du lese mer om