55.000 nye jobber i Norge i fjor: – Regjeringen «tar altfor lett» på omstillingen Norge står overfor

Det ble skapt 55.000 nye jobber i Norge i fjor. Næringsministeren mener politikken deres fungerer, mens Arbeiderpartiet sier jobbveksten bare skulle mangle når oljeindustrien nå er tilbake etter nedturen.

UENIGE: Både Torbjørn Røe Isaksen (H) og Terje Aasland (Ap) er fornøyde med at det ble 55.000 nye jobber i Norge i 2018, men hvor stor rolle spilte regjeringens politikk i jobbveksten?

Foto: Scanpix
Publisert:

– Det er jo ikke regjeringen som skaper disse jobbene, men næringslivet rundt om i landet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til E24.

– Så vi skal ikke ta æren for dette, men legge til rette for vekst og jobbskaping. Det mener jeg politikken vår gjør.

Han mener oppskriften av «vekstfremmende skattekutt», store investeringer i bygg og samferdsel, samt regjeringen styring gjennom oljekrisen har bidratt til at jobbveksten nå er god.

Større jobbvekst enn i 2017

Statistisk sentralbyrå slapp onsdag ferske tall fra arbeidsmarkedet som viser at antallet arbeidsforhold i 2018 økte med 55.000 eller 1,9 prosent.

Det er en litt høyere vekst enn i 2017, da veksten endte på 1,8 prosent.

Når SSB sier antall arbeidsforhold telles hver jobb man har i forskjellige bedrifter, slik at man får regnet med ekstrajobber folk kan ha på siden av sin vanlige jobb.

Antallet lønnstagere, som teller hvor mange som er i jobb (uavhengig av hvor mange jobber man måtte ha) steg med drøyt 45.000, tilsvarende 1,8 prosent. Det er opp fra 1,6 prosent i 2017.

I motsetning til SSBs statistikk for arbeidsledige, som baserer seg på en utvalgsundersøkelse, er denne statistikken utarbeidet basert på tall fra a-ordningen og offentlige registre. Da regnes alle som jobber i virksomhetene i Norge med, inkludert utlendinger på korttidsopphold. Selvstendige næringsdrivende telles ikke med, såfremt de ikke er oppført som ansatte i et selskap.

Blant kvinner økte antallet i jobb med 1,2 prosent, mens antallet menn i jobb økte med 2,4 prosent.

FORNØYD: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, her fra en tidligere pressekonferanse.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

– Skulle egentlig bare mangle

76,6 prosent, eller drøye tre av fire, av de nye jobbene ble skapt i privat sektor og offentlig eide foretak, mens de andre ble skapt innenfor kommunal og statlig sektor.

– Og det er et ekstremt viktig poeng. Privat sektor står for 75 prosent av verdiskapningen i Norge, og den sterkeste veksten må vi ha der, sier næringsminister Røe Isaksen

Etter flere år med fall har utviklingen i sysselsettingen, altså andelen som er i jobb, også bedret seg i det siste. SSBs ledighetstall (AKU) viste at andelen sysselsatte i fjor økte fra 66,7 til 67,7 prosent i fjor.

Arbeidsledigheten toppet seg ifølge den samme statistikken i januar 2016 under oljebremsen med 5,1 prosent. Siden har den falt jevnt og trutt ned til 3,8 prosent.

– Ledigheten er nå lavest i distriktene og den sterkeste jobbveksten ser vi blant unge voksne, mellom 25 og 39 år, sier Røe Isaksen.

Næringspolitisk talsmann Terje Aasland i Arbeiderpartiet er glad SSB-tallene viser vekst i norsk økonomi.

– Det er bra at det er en økning i antall arbeidsplasser. Det skulle egentlig bare mangle, for vi kommer fra en periode med lavkonjunktur i olje og gass og nå tar oljeøkonomien seg opp igjen. Det gir ringvirkninger i norsk økonomi, sier Aasland.

– Utfordringen fremover er at Norge står overfor en krevende situasjon der det kreves omstilling, og per i dag investeres det for lite i fastlandsøkonomien og i fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Aasland videre.

Mener Støre bommet

Næringsministeren slår tilbake mot kritikken mot regjeringens økonomiske politikk som har kommet fra Arbeiderpartiet de siste årene:

– Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet lovet i valgkampen (i 2017, journ.anm.) at de skulle skape 300.000 jobber over en tiårsperiode, og de skulle øke skattenivået med 15 milliarder kroner. Med det tempoet vi har nå viser Høyres beregninger at det kommer til å ha blitt skapt 83 prosent flere jobber enn det Arbeiderpartiet lovet allerede etter seks år, sier Røe Isaksen.

– Samtidig så har vi altså ikke økt skattene, men kuttet dem, legger han til.

NÆRINGSPOLITISK TALSMANN: Arbeiderpartietss Terje Aasland

Foto: Trond Solberg VG

– Da oljenedturen sto på som verst var Ap og Jonas Gahr Støre flere ganger ute og advarte mot en «europeisk arbeidsledighet» og dere anklaget regjeringen for å gjøre for lite. Overdramatiserte dere situasjonen når vi ser hvordan det har gått?

– Jeg tror at hvis man snakker med dem som ble rammet av oljenedturen så er det ingen som vil si at vi overdramatiserte, sier Aasland til E24.

– Vi hadde en høy ledighet og en krevende situasjon den gangen, og regjeringen gjorde for lite for å motvirke det, fortsetter han.

– Jeg mener også man har gått glipp av noen muligheter de siste årene, legger han til.

Han peker blant annet på utviklingen i maritim sektor, der det nå bygges elektriske ferger og utvikles autonome fartøy. Det mener han kunne kommet i gang tidligere.

– Det er også fortsatt krevende for mange virksomheter i Norge, og mange i leverandørindustrien er bekymret for at markedet er så presset at de sliter med å tjene penger, sier Aasland.

Han viser blant annet til oljeservicegruppen IKMs uttalelser til TV2 denne uken.

– Det investeres for lite

Terje Aasland mener regjeringen «tar altfor lett» på den omstillingen som Norge står overfor, gitt at oljenæringens betydning vil begynne å avta etter hvert.

– Innen den tid må vi ha bygget opp en fastlandsøkonomi med høy verdiskapning og høy produktivitet, slik vi har i oljenæringen i dag, sier Aasland.

– Det investeres i dag altfor lite i bedrifter som kan ta Norge videre. Erna (Solberg, journ.anm.) snakker mye om det, men det skjer for lite, legger han til.

Både LO og NHO har de siste par årene også uttrykt bekymring over investeringsnivået.

Aasland peker blant annet på kompetansemiljøene i Norge innenfor helsesektoren, og mener det er rart at vi ikke klarer å kommersialisere mer av ideene og forskningen selv.

– Norge må være et land der man kan utvikle og teste ut ny teknologi i mye større grad, noe som igjen kan gi kommersielle resultater, sier Aasland.

– Man må se alle virkemidlene i næringspolitikken mer i sammenheng enn i dag. Vi må se på hva vi bruker på forskning, hvordan vi bistår bedriftene og hvordan staten kan bli en bedre partner. Vi må rett og slett bli mer sultne på å tiltrekke oss investeringer som nasjon, fortsetter han.

Næringsministeren: – For vanskelig å finne frem

– Det er bra at Arbeiderpartiet er med på diagnosen om at Norge trenger omstilling, sier Røe Isaksen.

Selv om det nå er en god jobbvekst i Norge, er næringsministeren åpen på at de ikke er i mål med å se vekst i andre næringer enn oljen:

– All jobbvekst er bra, men det er fortsatt slik at mye det store prosjektet til regjeringen, om å bidra til mer vekst og eksport, fortsatt gjenstår, sier han og fortsetter:

– Det handler ikke bare om flere industriarbeidsplasser, men også at vi må få vekst i andre og nye næringer. Da tenker jeg for eksempel på IT- og helsenæringene.

Næringsministeren peker på at han og helseministeren nå jobber med en stortingsmelding om nettopp helsenæringen.

Statsråden mener Arbeiderpartiet er altfor opptatt av å tenke hva staten kan bruke av penger på tiltak og ordninger, fremfor å begynne å se hva bedriftene trenger av rammer for å kunne vokse.

– Vi har blant økt tilgangen til kreditt for investeringer i fastlandsøkonomien gjennom Eksportkreditt. Den type ting er viktig, sier Røe Isaksen.

– Gjør dere noe med alle virkemidlene og forenkle måten bedriftene faktisk får brukt dem?

– Vi er i gang med å gå gjennom hele virkemiddelapparatet. Det er for vanskelig og byråkratisk å finne frem, særlig for små bedrifter. Jeg vil si det har bygget seg opp over tid, egentlig basert på gode intensjoner, men det har manglet en overordnet plan, sier Røe Isaksen.

– Når kan vi forvente å se noe endringer her?

– Mye vil være klart dette halvåret, og så er målet vårt å ha gjennomført betydelige endringer i løpet av denne stortingsperioden (fra nå og frem til høsten 2021, journ.anm.).

Les også

DNB Markets: Tror på et svakere år for Norge – tynges av strømprisene

Les også

Arbeidsledigheten falt i november

Les også

Uventet lav inflasjon i januar etter januarsalg