Håper Siv oppfyller Oljefondets ønske

Flere organisasjoner håper finansminister Siv Jensen vil la Oljefondet investere direkte i infrastruktur. Et slikt grep kan åpne for både vindkraft og motorveier.

ØNSKER MER: Miljøvern- og bistandsorganisasjoner håper at finansminister Siv Jensen oppfyller Oljefondets ønske om å investere i infrastruktur, og da særlig fornybar energi som vind- og solkraft. Dette er et illustrasjonsbilde fra Stamåsen vindpark i Norrland i Sverige, hvor norske Statkraft er medeier.

Foto: Mathias Kjellsson, Statkraft
Publisert:

Flere organisasjoner håper at regjeringen vil oppfylle et gammelt ønske fra Oljefondet, nemlig å la det få lov til å investere i infrastruktur.

– Tiden er inne for å la Oljefondet investere direkte i fornybar energi, sier Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond, Kirkens Nødhjelp og Greenpeace Norge i en felles uttalelse.

Fredag legger regjeringen frem den årlige stortingsmeldingen om fondet.

Den legger grunnlaget for en omfattende diskusjon i Stortinget. Meldingen skal behandles før sommeren, og eventuelle endringer vil som regel først få effekt i det kommende året.

Men Stortinget har flere ganger tidligere handlet i strid med regjeringens råd i spørsmål som gjelder fondet, blant annet når nasjonalforsamlingen i 2015 vedtok at fondet skulle slutte å investere i kullselskaper.

Fondet investerer allerede indirekte i infrastruktur gjennom aksjeposter i over 9.000 børsnoterte selskaper verden rundt, men nå er det snakk om å la fondet investere i infrastruktur som ikke er børsnotert.

Regjeringen har tidligere avslått dette, blant annet fordi slike investeringer kan øke fondets risiko. Men en rekke miljøorganisasjoner kjemper likevel for at finansminister Siv Jensen skal si ja.

Ønsker investeringer i fornybart

Infrastruktur kan inkludere både mobilnett, toglinjer, kraftlinjer, rørledninger og motorveier, men miljøvern- og bistandsorganisasjonene ønsker særlig å putte Norges sparepenger inn i fornybar energi.

– For å komme i mål med det grønne skiftet er det nødvendig at store fond som Oljefondet bidrar, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge

– Ekspertene har lenge ment at det bør åpnes for at fondet kan investeres i det unoterte markedet. Når de i tillegg trekker frem at det er det fornybare markedet som er mest attraktivt, mener vi det er på tide at Stortinget gir Norges Bank mandat til dette, sier han.

Har ventet siden 2006

Det er mer enn ti år siden Oljefondet for første gang bad regjeringen om lov til å investere i infrastruktur.

På den tiden investerte fondet i rentepapirer og aksjer, men den ønsket å legge til eiendom og infrastruktur som ikke er børsnotert.

Fondet fikk lov til å investere i eiendom i 2010, men regjeringen ønsket at fondet skulle høste erfaringer med dette før den eventuelt åpnet for å åpne døren også for investeringer i infrastruktur.

Regjeringen offentliggjorde nylig at den vil foreslå å øke fondets aksjeandel til 70 prosent fra rundt 60 prosent når stortingsmeldingen om fondet kommer fredag.

Les også

Slik kan Oljefondet endres

Vil vurdere infrastruktur

Uansett om regjeringen foreslår det i meldingen eller ei, ønsker flere partier på Stortinget vurdere om fondet skal få lov til å investere i infrastruktur.

– Jeg tror dette er veien det går, og at det er naturlig for fondet å åpne opp for infrastruktur. Spørsmålet er hvordan og på hvilke premisser, sa stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til E24 i forrige måned.

– I og med at alle har vært positive til dette tidligere, så bør sjansene være store for at det blir vedtatt. Men man kan aldri konkludere på forhånd, sa Venstres nestleder Terje Breivik til E24 i forrige måned.

Les mer: Slik kan oljefondet endres

Les også

Slik kan Oljefondet tjene på sol og vind

Stor omveltning

Hvis endringene i aksjeandelen og åpningen for infrastrukturinvesteringer blir vedtatt i løpet av sommeren, blir det fondets største omveltning på syv år.

– Vi håper og tror at politikerne er villige til å ta foten av bremsen i år og at de lar Norges Bank plassere landets sparepenger i det som faktisk er fremtidens energimarked, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Regjeringen har også vært bekymret for risikoen for konflikter mellom Norge og andre land om deres regulering av transport og energiforsyning.

Dette ble avvist i en fersk rapport fra amerikanske Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), som ble presenteres for politikerne på Stortinget i februar.

– Disse risikoene er ikke så ekstraordinære. De er håndterbare, sa finansdirektør Tom Sanzillo i IEEFA til E24 da rapporten ble lagt frem.

Miljøvernorganisasjonene sier at Oljefondet må vurdere eventuelle investeringer grundig, for å unngå å tape penger eller skade miljøet.

– Vi forventer at det legges opp til grundige vurderinger i forkant av investeringene for sikre klimavennlige investeringer som samtidig unngår å skade miljø, mennesker eller samfunn, sier Christoffer Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

Les også

Oljefondet eier «for lite» i Google og Apple

Økt risiko

Diskusjonen om økt risiko for fondet blir viktig. Det statlige Mork-utvalget diskuterte hvor mye risiko fondet tåler, og vurderte dette opp mot muligheten for å øke avkastningen.

Utvalget anslo at fondet kunne tjene opptil 30 milliarder mer hvert år ved å øke aksjeandelen til 70 prosent fra dagens 60 prosent, selv om fondet også kan komme til å svinge mer i verdi.

Før man kan åpne for investeringer i infrastruktur vil det trolig også bli diskusjon om hvor fondet skal investere.

Les også

Slik vil en sterkere krone påvirke Oljefondet

Heier på fattige land

Selv ønsker fondet først å investere i mer utviklede markeder, men KrF og miljøvernorganisasjonene ønsker investeringer også i mer usikre fremvoksende markeder.

Kirkens Nødhjelp mener at en åpning for infrastruktur både ville være en god nyhet for klimaet, men også at det ville gjøre det lettere for Oljefondet å investere i framvoksende markeder.

– Det vil bidra til at utviklingen i infrastruktur i disse landene kan følge den raske økonomiske veksten, og det vil skape arbeidsplasser. Men det må stilles krav om full åpenhet rundt disse investeringene, og det er ifølge Norges Bank fullt mulig, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert avdelingsleder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Har vokst kraftig

Fra 1996 ble Oljefondet utelukkende investert i statspapirer, men to år senere fikk fondet plassere opptil 40 prosent av verdiene sine i aksjer.

Med årene er fondet blitt en sofistikert investor med eierskap i over 9.000 selskaper i over 60 land. I 2011 kjøpte det sin første eiendom i London.

Samtidig har fondets verdi økt fra null kroner til over 7.800 milliarder kroner, inkludert 1,3 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden. Forvalterne har uttrykt behov for å spre pengene og risikoen ut over enda flere typer eiendeler.

I et brev til regjeringen har Oljefondet sagt at det gjerne vil kjøpe infrastruktur i utviklede land, og gjerne i samarbeid med regionale utviklingsbanker eller nasjonale infrastrukturbanker.

– Risikoen ved unoterte infrastrukturinvesteringer kan begrenses ved å investere i infrastruktur i energi, kommunikasjon og transport i utviklede land i Europa og Nord-Amerika. Det kan stilles krav til samarbeid med partnere og settes begrensninger på fondets eierandel, skriver fondet.

Mens fondet har et mandat til å investere opp til fem prosent av sin verdi i eiendom ønsker det et løsere mål på null til fem prosent innen infrastruktur.