NYE PAKKER: Fredag la regjeringen fram planen for å få fart på norsk økonomi igjen. Her ved barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner.

Heiko Junge, Scanpix

Coronakrisen går over - men oljepengeviruset vil ramme norsk politikk hardt

UKESLUTT: Dette skulle være året hvor norske politikere for alvor strammet livreima. Så kom corona. Det motsatte måtte til. Får vi noen gang på oss beltet igjen?

  • Gard L. Michalsen
    Sjefredaktør for E24 og Dine Penger
Publisert:

Er det noen som husker midten av februar? Norwegian snakket om overskudd i 2020. Hurtigruten gledet seg over rekordtall. Et fat nordsjøolje kostet 60 dollar.

Norge gikk så det suste. Vi kunne snakke om å stramme inn. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte mot å øke den offentlige pengebruken og fortrenge privat vekst. Politikerne hadde allerede varslet at nå, nå skulle det bli strammere tider.

SÅ KOM CORONA, det vil si: Viruset hadde allerede preget overskriftene i flere måneder. Men nå kom det til Norge. Landet stengte ned, økonomien stoppet opp og det var helt nødvendig å dra fram alle gullkortene samtidig. 

Det er en øvelse norske regjeringer kan. Særlig den sittende. Solberg-regjeringen har eskalert pengebruken voldsomt de siste seks årene. 

Og i stedet for å stramme inn, ble det påtrengende å bruke veldig mye penger umiddelbart. 

NORGE ER ET av få land som kan finansiere krisetiltakene med sparepenger, siden vi har et oljefond på 10.000 milliarder kroner. 

Anslagene tyder på at vi bruker 243 milliarder mer enn planlagt i år. Det oljekorrigerte underskuddet, altså bruken av oljepenger, kan nærme seg 500 milliarder kroner i år.

I tiden fremover vil vi diskutere hvor godt krisetiltakene traff. Det er fortsatt hull igjen og enkelte næringer som ikke får tilstrekkelig hjelp. 

Men det handler trolig mer om evnen til å lage tilpasninger raskt nok enn viljen til å åpne pengesekken. Erna Solberg sa allerede 18. mars at de skal gjøre alt som trengs.

FREDAG KOM NOK en krisepakke fra regjeringen, på 27 milliarder kroner. Lønnstilskudd, grønn omstilling, reiselivspakke, kjøp av transporttjenester med mye mer.

Svaret fra opposisjonen? Tafatt. Grått. Usosialt. Dette holder ikke. Kraftløst. Mageplask. 

Stortinget spilte en viktig rolle i å forbedre de umiddelbare krisepakkene. Men vi er i en annen fase nå. Likevel omtales 27 milliarder, snart 250 milliarder totalt, som tafatt. 

DET FORTELLER AT de neste årene blir tøffe. For både norsk økonomi, politikk og særlig økonomisk politikk.

Det er fortsatt tidlig, men alt tyder på at vi kommer oss gjennom coronakrisen. Om politikerne blir friske fra oljepengeviruset er mer usikkert. 

For ingenting av det sentralbanksjef Øystein Olsen, norske finanspolitikere eller andre fagfolk har sagt de siste årene, er mindre sant nå enn før coronakrisen. Kanskje heller tvert imot: 

NÅR VI GÅR mot en tid med lavere økonomisk aktivitet, usikkerhet og lav oljepris, rammer det normalsituasjonen til norsk økonomi ganske hardt. Inntektene våre faller, og særlig de som skulle fylle på oljefondet. Da er det desto viktigere at vi ikke bruker for mye av disse milliardene. 

Oljebransjen går også en usikker tid i møte, trolig akselerert av coronakrisen. Da er det ekstremt viktig at vi klarer å omstille samfunnet til ny industri med grønne og lønnsomme arbeidsplasser. 

Og ikke bare fortsetter å pumpe sparepenger inn i offentlig sektor. 

MEN DET BLIR ikke lett. 

Hvis inntektene skal ned, må pengebruken følge etter. Staten kan ikke blindt sause sammen kortsiktige og akutte tiltak med strukturelle utfordringer. Er norske politikere i stand til det? 

– Det er som å be hesten slutte å spise selv om havresekken ligger der, påpeker professor Karin Thorburn ved NHH. 

FOR NORSKE POLITIKERE later til å være umettelige. 

Selv om Høyre har en viss medvind som styringsparti i krisetid, tyder målingene fortsatt på regjeringsskifte neste år. Normalt skulle Arbeiderpartiet borge for ansvarlig økonomisk styring og politikk for arbeidsplasser. 

Men der sosialøkonomen Stoltenberg kunne styre stramt med to småpartier på lag, må Støre holde løpende seminar med et stort Senterparti og en gjeng skrubbsultne småpartier. 

MED ANDRE ORD: Dette kommer til å bli dyrt uansett hvem som styrer. 

Noe så kjedelig som ansvarlig pengebruk kommer aldri til å engasjere folket. Særlig ikke når vi har 10.000 milliarder kroner på bok. 

MEN DET ER lov å håpe at Erna Solberg tør å bruke det kommende året etter coronakrisen på å stramme inn.

Statsministeren har tidligere antydet at stortingsflertallet gjør den oppgaven vanskelig. Det er i så fall en ansvarsfraskrivelse. Det er regjeringens ansvar å føre og få flertall for en ansvarlig økonomisk politikk.

OG ETTER CORONAKRISEN er det på høy tid at det faktisk skjer.

Om ikke annet for historiebøkene. Så ikke Høyres lengstsittende statsminister først og fremst blir husket å være norgeshistoriens dyreste. 

Her kan du lese mer om

  1. Oljepenger
  2. Coronaviruset
  3. Erna Solberg
  4. Politikk
  5. Økonomisk politikk

Flere artikler

  1. NRK: Grønn krisepakke på 3,6 milliarder kroner

  2. Regjeringen bruker 27 milliarder kroner - får hard kritikk

  3. Etter krisen må oljepengebruken kuttes: – Som å be hesten slutte å spise

  4. Annonsørinnhold

  5. Venter at regjeringen vil bruke mer enn «taket» av Oljefondets verdi

  6. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen