Gjedrems sentralbank-rapport: Kan endre styring av Oljefondet

Skal hovedstyret i sentralbanken fortsatt styre både renten og Oljefondet? Fredag får regjeringen en fersk rapport med råd om endringer i sentralbankloven.

Det er sentralbanksjef Øystein Olsen og resten av hovedstyret i Norges Bank som passer på at ledelsen i Oljefondet ikke tar for mye risiko.

Det er også hovedstyret som bestemmer hvilke selskaper som skal kastes ut av fondet av etiske grunner.

I fjor bad regjeringen sentralbanklovutvalget om å vurdere andre måter å styre fondet på, som en utvidelse av utvalgets arbeid med å gi råd om hvordan sentralbankloven fra 1985 kan moderniseres.

Fredag legger utvalgets leder og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem frem sine forslag i en rapport.

– Stortinget utvidet mandatet til å inkludere hvordan Oljefondet blir styrt, så det er et viktig punkt, sier Steinar Holden, professor og instituttleder ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo.

– Men det vil overraske meg om det kommer store endringer som gjør at styringen av fondet blir gjennomført på en helt annen måte, for overgripende har dette fungert godt, sier han.

Styringen av Oljefondet er blitt en stadig viktigere oppgave for styret i Norges Bank, i takt med at fondet har vokst til over 8.000 milliarder kroner, med eierskap på 1,3 prosent av verdens børsnoterte aksjeselskaper.

Med 400 ansatte er fondet også større enn hovedvirksomheten i Norges Bank, som har som oppgave å sikre stabile priser og økonomisk stabilitet gjennom pengepolitikken, samt å forvalte Norges valutareserver og utstede sedler og mynt.

En mulighet er å skille ut Oljefondet fra Norges Bank og gi fondet et eget styre.

Et annet alternativ kan være å utnevne flere egne styremedlemmer i Norges Bank med kompetanse på kapitalforvaltning. Det er allerede utnevnt en visesentralbanksjef med spesielt ansvar for Oljefondet som sitter i styret, nemlig Egil Matsen.

– Jeg tror det er lurt å fortsatt ha Oljefondet i Norges Bank. Oljefondet bør ligge i en institusjon som er kompetent og risikoavers. Og det er sentralbanken. Systemet har fungert veldig godt hittil, sier Holden.

– Hva er alternativet?

– Et mulig alternativ er å sette opp et eget separat fond. Men det kan innebære større risiko for at ledelsen i fondet vil ta initiativ som også innebærer økt risiko. Norges Bank, derimot, vil først og fremst gjøre en solid jobb og ikke dumme seg ut. Som en av fem millioner eiere, synes jeg det er fornuftig, sier han.

– Men mange etterlyser et mer profesjonelt styre for fondet?

– Det kan være fornuftig å få inn egne styremedlemmer for saker som har med Oljefondet å gjøre også med dagens system. Om det bør skje i form av et eget styre eller noen egne styremedlemmer med ansvar for fondet, har jeg ingen klar oppfatning om, sier Holden.

Kongens rett

Gjedrem-utvalget skal også gi råd om kongen fortsatt skal ha rett til å pålegge sentralbanken å sette renten, og om bankens vedtak fortsatt skal legges frem for finansministeren på forhånd.

Ifølge DNB Markets har sentralbanken blitt mer uavhengig av staten i nyere tid, og dessuten har bankens kommunikasjon blitt langt mer åpen enn før.

– Det er derfor rimelig å forvente at foreleggelsesplikten tas bort og trolig også at instruksjonsretten oppheves, skriver DNB Markets-analytiker Kyrre Aamdal i et notat.

Gjedrem-utvalget skal også vurdere spørsmålet om fast ansatte styremedlemmer, eventuelt skilt ut i ekspertkomiteer som har ansvar for å vurdere renten eller Oljefondet.

Fem av styremedlemmene i sentralbanken er i dag eksterne og ikke fast ansatte.

– Her er det argumenter i begge retninger. Nå som eksterne hovedstyremedlemmer bare er på deltid, får administrasjonen og sentralbankledelsen en sterk rolle, mens de eksterne får en mindre, og mer korrigerende, rolle, sier Holden.

– De eksterne ville hatt en sterkere posisjon hvis de var ansatt på heltid, men det ser ut til å ha fungert bra slik det er nå, sier han.

Vil modernisere forskrift

Samtidig med at sentralbankloven skal endres, holder Finansdepartementet også på med å vurdere en modernisering av forskriften om pengepolitikken.

Flere analytikere har spekulert på om bankens inflasjonsmål kan bli senket. Siden målet ble innført i 2001 har den faktiske inflasjonen ligget nærmere 2 prosent enn målet på 2,5 prosent, ifølge Nordea Markets.

Les mer: Bankstrateg tror Gjedrem kan senke inflasjonsmålet

– Vi regner det som mest sannsynlig at regjeringen i forskriften definerer prisstabilitet som inflasjon på 2 prosent mot dagens 2,5 prosent, skriver Nordea Markets-analytiker Erik Bruce i et notat.

– En slik senkning av inflasjonsmålet vil trolig ha liten effekt på utøvelsen av pengepolitikken og renteprognosen den nærmeste tiden. Det tilsier også at markedsreaksjonen blir relativt beskjeden, skriver han.

Men kronen og renter med kort løpetid kan styrke seg noe hvis Finansdepartementet gjør en slik endring, ifølge Nordea.

Finansdepartementet vil trolig ikke si noe om dette arbeidet fredag.

Flere akademikere har tidligere ønsket velkommen fornyingen av sentralbankloven og forskriften om pengepolitikken.

Les mer: Vil endre Olsens mandat