Renterådet: – Norsk økonomi er mer enn moden for høyere renter nå

Det må et økonomisk sjokk til for å stanse Øystein Olsen, mener E24s renteeksperter. De spår renteheving i september, men er uenige om hvor høyt renten skal.

SER HØYERE RENTE: E24s Renteråd – porteføljeforvalter Olav Chen, sjeføkonom Øystein Børsum, sjefstrateg Erica Blomgren, sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen og makroanalytiker Jeanette Strøm Fjære.

Foto: Krister Sørbø
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:,

– Vi tror den første rentehevingen siden 2011 kommer i september, er spådommen fra porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.

Han er langt fra alene om å vente at sentralbanksjef Øystein Olsen er i ferd med å kvesse rentevåpenet, for å slå til med en renteøkning til høsten – den første etter oljenedturen.

På torsdag klokken 10 var det duket for ny rentebeslutning. Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,5 prosent.

Imidlertid har Norges Bank gitt tydelige signaler om at den første økningen nærmer seg.

Og ekspertene i E24s renteråd er samstemte i synet om at sentralbankens møte den 20. september er datoen da renten skal opp et knepp.

Men veien videre er det større uenighet om.

Uenige om renteoppgangen

Mens DNB Markets-økonom Jeanette Strøm Fjære tror hevingen til høsten pluss to til neste år og to i 2020 gir Norge en styringsrente på 1,75 prosent, har sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen potensielt beroligende ord til de tyngst belånte husholdningene.

Les også: Boliglånet kan bli dyrere

Han tror det blir med den ene renteøkningen.

– Uten sterkere økonomisk vekst enn det vi i Eika ser fremfor oss, er det egentlig ikke noe stort poeng å heve rentene i tiden fremover, sier Andreassen.

Saken fortsetter under

Andreassen møter motstand fra Chen, selv om heller ikke sistnevnte tror på noe rentesjokk.

– Kanskje to rentehevinger i året til å starte med neste år, men bedrer konjunkturen seg videre og rentene internasjonalt også fortsetter opp, kan takten økes. Skulle lønnsveksten i Norge ta seg opp, er det betydelig risiko for det, mener porteføljeforvalteren i Storebrand.

Han tror nordmenn nedsyltet i gjeld er en viktig grunn til at Øystein Olsen vil trå forsiktig.

Gjeldsgalopp

– Dog vil Norges Bank tråkke forsiktig til å begynne med, da rentefølsomheten i husholdningene har økt de siste årene med den kraftige gjeldsveksten som følge av boligprisene, tror Chen.

Les også: Tror utbyttesesongen kan presse kronekursen

Gjelden til husholdningene har steget jevnt og trutt gjennom mange år til rekordhøye nivåer. Den utgjorde i gjennomsnitt 238,5 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2017, ifølge SSB.

Finansielle tilsynsmyndigheter, ikke minst Finanstilsynet, har gjentatte ganger luftet bekymringer for gjeldsgaloppen.

Sjefstrateg Erica Blomgren i SEB mener «usikkerheten om hvordan høyere renter vil påvirke husholdningene rettferdiggjør et forsiktig tempo på rentehevingene».

– Rentehevingsyklusen vil bli svært gradvis etter historiske standarder, tror hun.

saken fortsetter under

SÅRBART: Grafen over gjeldsbelastning viser hvor mange prosent husholdningenes gjeld utgjør av disponibel inntekt. Grafen over rentebelastning viser hvor mange prosent rentebetalingene utgjør av inntekt. Lave renter har gitt lav rentebelastning tross høy gjeld, men selv mindre renteøkninger vil gjøre gjelden tyngre å bære, ifølge Finanstilsynet.

Foto: Finanstilsynet/SSB

Andreassen i Eika er opptatt av at igangsettingen av boliger har falt kraftig fra toppen.

– For rentesettingen fremover vil mye avhenge av verdensøkonomien, av oljeleting og av boligbyggingen. Vi er avhengige av å finne nye store oljefelt hvis aktiviteten i leverandørnæringen skal kunne opprettholdes.

– Boligbyggingen er avhengig av økt befolkningsvekst. Uten nye oljefelt eller nye landsmenn vil den økonomiske veksten gradvis falle tilbake, med mindre Siv Jensen trår til med større stimuli fra finanspolitikken, sier Andreassen.

Argumenter for rentehopp

Dagens rekordlave rente ble satt for noe over to år siden, da Norges Banks svar på oljekrisen var full gass i pengepolitikken.

Nå er økonomien i ferd med å legge oljenedturen i bakspeilet. Arbeidsledigheten er den laveste siden 2009, ifølge Nav, mens oljeprisen har passert 70 dollar per fat og fastlandsøkonomien vokser igjen.

Men styringsrenten er fortsatt på kriselave 0,5 prosent.

Les også: Kraftig OBOS-prisvekst i Oslo

Fjære i DNB Markets ser flere grunner til at det er på tide med en høyere rente, selv om inflasjonen fortsatt er under sentralbankens mål:

  • Arbeidsledigheten begynner å nærme seg normalen og fortsatt solid vekst fremover tilsier at ledigheten vil falle videre.
  • Boligprisene ser ut til å ha stabilisert seg og nedsiderisikoen knyttet til boligmarkedet er mindre enn før.

saken fortsetter under

TROR RENTEN SKAL OPP: Men hvor mange rentehevinger vi får er det større uenighet om.

Foto: Javad Parsa

I tillegg ligger det an til stigende oljeinvesteringer, og bedriftene utenom oljenæringen er villige til å investere mer, påpeker sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank.

Han tror sentralbanken vil heve renten selv om inflasjonen er under målet.

– Uansett har Norges Bank spillerom til å tåle lav løpende prisvekst så lenge arbeidsmarkedet er i bedring og lønnsveksten stiger, slik den gjør nå. Norsk økonomi er mer enn moden for høyere renter nå, mener Børsum.

Selv har Norges Bank sagt at styringsrenten mest sannsynlig blir satt opp etter sommeren, før den gradvis heves til rundt to prosent i 2021.

– Jeg tror det blir i hvert fall så mye. Enten det eller så får vi vesentlig sterkere kronekurs – så sterk at Norges Bank må ta rev i seilene, sier Børsum.

Les også

Nordea Markets: Liten sjanse for renteøkning i juni

Må et sjokk til

Renterådets deltagere tror det skal mye til før sentralbanken legger renteøkningen på is.

– Så tett på selve beslutningen må det en dramatisk endring i verdensøkonomien eller kronekursen for å få Norges Bank til å styre unna, mener Andreassen.

Les også: Meglertopper tror på nok et boligprishopp

Jeanette Strøm Fjære, analytiker i DNB Markets

Foto: Krister Sørbø

Også Fjære tror det må et globalt økonomisk sjokk til for å utsette renteplanene, eller at økonomien her hjemme plutselig snur til nedgang, noe hun anser som lite sannsynlig.

– En kraftig styrking av kronen eller en kraftig svekkelse av norsk økonomi igjen kan føre til utsettelse av rentehevingen, sier Chen, som mener førstnevnte er mer sannsynlig enn at økonomien går på en ny smell.

– En kraftig svekkelse av den globale konjunkturen som får andre sentralbanker til å utsette normaliseringen av pengepolitikken kan også påvirke og føre til utsettelse, som vi har sett mange ganger tidligere, sier Chen.

Børsum ser ikke tegn til at økonomien vil «gå sur». Han tror heller ikke det kommer et sjokk i form av handelskrig eller krakk i Kina.

– Jeg tror derimot at veksten i global økonomi vil holde seg oppe, at høykonjunkturen vil vare en stund og at rentene derfor vil stige en god del.

Les også

Meglertopper tror på nok et boligprishopp

Les også

Comeback for shoppetallene

Les også

Arbeidsledigheten falt til 2,4 prosent i april

Her kan du lese mer om

  1. Rente
  2. Rentemøte Norges Bank

Flere artikler

  1. – Skal ikke ha rekordlav rente

  2. – Vi har en kriserente. Og det er absolutt ingen krise lenger

  3. Mener USAs mektige sentralbanksjef baner vei for Olsens rentehopp

  4. Annonsørinnhold

  5. Renterådet uenig om norsk økonomi: – Hvis jeg har rett, blir det ingen renteheving

  6. Renterådet: Dette bør du gjøre, Olsen