Muligens duket for symbolsk skatte- og avgiftslette

- Det er tross alt ikke valgår.

REVIDERT: I morgen klokken 11.00 presenterer finansminister Siv Jensen revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Frode Hansen
Publisert:,

I morgen legger finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014. Blant sjeføkonomene er det ikke forventninger om de store krumspringene, men noe kan det alltids komme.

- På skatte- eller avgiftsiden kan det kanskje komme noe, men kun av symbolsk betydning, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities til E24.

Les også

Regjeringen fjerner avgift på båtmotorer

SYMBOLSKE LETTELSER: Sjeføkonom i Swedbank First Securities Harald Magnus Andreassen.

Frode Hansen

- Noe symbolsk på skatt kan man ikke utelukke fra denne regjeringen. Men vi har ikke tradisjon i Norge for å bruke revidert budsjett til politikkomlegginger, sier Andreassen videre.

Tviler på lette

Sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, stiller seg mer tvilende.

- Noen direkte skattelettelser har jeg ikke så mye tro på. Det er høyst uvanlig å endre skattene midt i et kalenderår, sier Dørum.

- De kan gjøre noe på avgiftene eller på andre områder. Frp mener jo eksempelvis at staten bør overta gjelden til bompengeselskapene, dermed vil de få lavere renteutgifter, og bompengene kan settes ned – det ville jo blitt en viss lette, om ikke direkte skattelette, fortsetter Dørum

Ei heller Nordeas sjeføkonom Steinar Juel har noen tro på skatteendringer.

Les også

Regjeringen skroter kommunal medfinansiering

- Det blir klønete å endre på skatteregler midt i året. Man kunne kanskje endret noe på bedriftssiden, med avskrivningsregler og lignende, men ikke noe på personsiden, sier Juel.

Tross alt ikke valgår

Hans Olav Syversen, finanspolitisk talsmann i KrF, utelukker ikke helt at det kan komme noe på skatte- og avgiftssiden.

IKKE VALGÅR: Finanspolitisk talsmann i regjeringens støtteparti KrF, Hans Olav Syversen, utelukker ikke at det kommer noe på skatte- og avgiftssiden.

Therese Alice Sanne

- Jada, det har skjedd før det, så jeg vil ikke utelukke noe. Men jeg innbiller meg ikke at det blir den store revolusjonen – det er tross alt ikke valgår.

Rom for mer penger

Oljefondet har vokst med 175 milliarder mer enn hva regjeringen har lagt til grunn og derfor kan de bruke mer oljepenger og fortsatt holde seg på den samme prosentvise bruken. I budsjettet i høst ble det lagt opp til en oljepengebruk på 2,9 prosent av fondets verdi.

Dermed kan regjeringen bruke rundt 5 milliarder kroner mer og fortsatt holde seg på 2,9 prosent.

Om de velger å gå helt opp til handlingsregel-grensen på 4 prosent for de 175 milliardene, har de rom for øke det med 7 milliarder kroner.

Les også

30 millioner mer til norske bedrifter

Den totale anslåtte oljepengebruken for 2014, etter at den nye regjeringen gjorde endringer på den rødgrønne regjeringens budsjett i fjor høst, var på 139 milliarder kroner.

Tror på seks milliarder

- Vi har lagt til grunn at de legger seg omtrent midt i mellom og øker med rundt seks milliarder kroner, men dette er uansett små tall i forhold til totalen, sier makroøkonom i Handelsbanken Kari Due-Andresen til E24.

Statens utgifter i budsjettet fra i fjor høst var anslått til 1.084 milliarder kroner (utenom utgifter til petroleumsvirksomhet).

TROR IKKE PÅ ØKT PENGEBRUK: Sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum.

Heiko Junge

Dørum i DNB tror ikke nødvendigvis det blir noen økning av oljepengebruken.

- Kontrollspørsmålet er om de har noe fornuftig å bruke det på, å bruke penger bare for å bruke penger er veldig dumt.

- Det enhver regjering bør spørre seg når man har en utgiftsside på over 1.000 milliarder kroner er om det ikke går an å omdisponere noe, fremfor å bruke mer penger.

Vanskelig rettesnor

Andreassen i Swedbank First tror heller ikke på noen endringer i pengebruken.

- Det er ikke tradisjon for å endre dette i revidert budsjett. Det som i hovedsak styrer oljepengebruken er hvordan det går i norsk økonomi og ikke mekaniske prosentregler som handlingsregelen.

Andreassen peker på at etterhvert som oljefondet har vokst seg større og større, er handlingsregelen blitt en mer vanskelig rettesnor å bruke.

- Det er helt umulig å legge vekt på den mekaniske handlingsregelen fra år til år, den viktigste faktoren for bruken er den innenlandske økonomien og der har ikke endringene vært store siden i fjor høst.

Les også

Regjeringen plusser på 50 millioner til flomvern

Ønskene til støttepartiene

Så hva ønsker regjeringens to støttepartier, KrF og Venstre, seg ut av morgendagens budsjett?

- Vi forventer at de følger opp samarbeidsavtalen fra i høst, da særlig på viktige politikkområder som klima og forskning, sier finanspolitisk talsmann for Venstre Terje Breivik til E24.

Breivik forventer at økt pengebruk på noen områder vil komme gjennom salderinger, altså kutt i noen poster til fordel for andre, og ikke økt pengebruk.

At regjeringen har rom for å legge noen milliarder kroner ekstra på bordet er ikke et godt nok argument for å bruke mer penger mener Breivik.

- Finansfaglig sett kan du si ja til økt pengebruk da oljefondet har økt, men statsbudsjettet er svært ekspansivt sånn som det er, vi mener det ikke bør brukes mer.

Syversen i KrF forventer at det blir gjort noe med punktene de hadde anmerkninger til i høstens budsjett (se faktaboks).

Han tror ikke Siv Jensen vil legge mer penger på bordet, selv om hun strengt tatt kan det og fortsatt holde seg prosentvis innenfor bruken på høstens budsjett.

- Jo de kan det, men vanligvis bruker man ikke revidert budsjett til å benytte seg av økt handlingsrom fordi oljefondet har vokst mer enn ventet. Det kan imidlertid være en åpning for økt bruk på noen områder om man har hatt ett mindre forbruk så langt på folketrygden, eller har en høyere skatteinngang enn anslått.

Les også:

- Debatten om avhengighet av oljepenger er en avsporingRegjeringen venter flere arbeidsledigeOljefondet tjente 78 milliarder i første kvartal