Statsbudsjettet 2021

Frykter at staten overvurderer skatteinntekter: – Anslagene ser litt optimistiske ut

Regjeringen forutsetter nesten like høye skatteinntekter utenom oljesektoren i år som i fjor. – Disse anslagene ser litt optimistiske ut, sier sjeføkonom.

Her er statsminister Erna Solberg (H) i Vandrehallen på Stortinget tirsdag, hvor finansminister Jan Tore Sanner (H) la frem revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Lise Åserud
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Regjeringen tror på dramatisk fall i inntektene fra oljesektoren fra 2019 til 2020, men venter nesten uendrede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge.

Inntektene fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge (dvs. utenom oljebransjen) er i revidert budsjett anslått til 1.011 milliarder kroner i år. Det er bare en svak nedgang fra 1.030 milliarder kroner i fjor (se tabell).

Regjeringen anslår at årets skatteinntekter bare er redusert med 59,4 milliarder kroner etter virusutbruddet og endrede økonomiske utsikter.

Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten er til sammenligning ventet å falle til 98 milliarder kroner i år, fra 256,9 milliarder kroner i fjor, anslår regjeringen.

Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Frykter større fall

Det kan godt være at skatte- og avgiftsinntektene også fra fastlandsøkonomien vil falle mer enn det regjeringen har lagt til grunn, ifølge sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen.

– Regjeringen har en forutsetning om at det blir nær normalisering etter sommeren. Men momsinntektene vil nok gå ned. Folk vil kjøpe en del og ta igjen noe konsum etter sommeren, men turistene vil ikke komme, og det tjenestekonsumet som er borte, det er borte, sier Holvik til E24.

– Jeg frykter at skatte- og avgiftsinngangen kommer til å falle mer enn det regjeringen legger opp til. Disse anslagene ser litt optimistiske ut, sier Holvik.

Spår ganske rask rekyl

Regjeringen venter ifølge revidert budsjett en nedgang på fire prosent i fastlandsøkonomien i år, fulgt av vekst på mellom fire og syv prosent i 2021.

Regjeringen tror krisen varer i tre måneder, før økonomien tar seg «ganske raskt» opp igjen. Samtidig erkjenner den at disse anslagene er svært usikre, og den har også et scenario med hele åtte prosents nedgang på fastlandet i 2020.

– Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene. Departementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag etter hvert som situasjonen utvikler seg, skriver regjeringen i revidert budsjett.

Regjeringen håper at krisen varer kort så krisetiltakene kan reverseres raskt, men erkjenner at det ikke alltid har vært tilfelle før.

– Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil, skriver regjeringen.

– Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av
finanspolitikken må det derfor også tas høyde for at gjenopphentingen etter virusutbruddet kan bli langstrakt, skriver regjeringen.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen.

Lise Åserud / SCANPIX
Les også

Her er stjernelaget som skal regne på coronakonsekvensene

Bekymret for privat investeringsvilje

Sjeføkonomen i Sparebank1-gruppen er bekymret for at krisen skal få langsiktige følger for det private næringslivet.

– Det jeg er mest bekymret over er den psykologiske effekten av denne krisen på privat næringsliv, og hva dette gjør med investeringsviljen. Det er også en trussel om økte skatter på sikt, for å dekke økende statlige utgifter, sier Holvik.

– Dette kan gå ut over viljen til å starte nye bedrifter. Det er fortsatt krevende å skaffe risikovillig kapital. Uteblir investeringene, blir man kanskje enda mer avhengige av offentlig støtte for å omstille økonomien, sier hun.

Les også

Venter vekstrekyl i 2021

Snur fra over- til underskudd

I oktober ventet regjeringen et samlet overskudd på statsbudsjettet på 255 milliarder kroner, inkludert oljeinntektene og Oljefondets renter og utbytter

Dette er nå snudd til et underskudd på 124 milliarder kroner, som tilsvarer nesten fire prosent av fastlandsøkonomiens størrelse.

– Koronakrisen har således dramatisk endret statsbudsjettet for 2020. Vi må tilbake til 1970-tallet og starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen, for å finne tilsvarende underskudd, skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Det skyldes særlig to faktorer:

  • regjeringen bruker massivt med penger på krisetiltak og økte trygdeutbetalinger etter coronasmitten
  • oljeinntektene svikter på grunn av lavere priser og utsatte skatteinnbetalinger fra oljeselskapene
Les også

Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

Dyre krisetiltak

Staten regner så langt med at coronakrisen koster 241 milliarder kroner i 2020, fordelt på krisetiltak, sviktende skatteinntekter og flere trygdede.

Av dette er krisetiltakene alene så langt beregnet til å skulle koste 157 milliarder kroner, fordelt på 110 milliarder i kontantstøtte til bedrifter, 27 milliarder til inntektssikring til personer og 21 milliarder til andre tiltak.

Resten av kostnadene skyldes særlig lavere skatteinntekter og høyere trygdeutgifter, som til sammen gir en smell på 83 milliarder kroner for staten. De reduserte skatteinntektene utgjør alene 59,4 milliarder kroner.

Enorme utgifter

Coronakrisen bidrar dermed til at utgiftene over statsbudsjettet stiger. Staten venter så langt å bruke over 1.600 milliarder kroner over årets budsjett, mer enn 200 milliarder over fjorårets nivå.

Det får også dramatiske følger for oljepengebruken, fordi oljeinntektene og Oljefondets årlige inntekter ikke er nok til å dekke utgiftene. Da må staten tappe av Oljefondet, som vil måtte selge eiendeler for å skaffe pengene.

Staten legger så langt opp til å bruke 419,6 milliarder oljekroner i år, målt ved strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Det er 176 milliarder kroner mer enn regjeringen opprinnelig hadde planlagt i fjor.

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2021
  2. Statsbudsjettet
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Solberg-regjeringen
  5. Skattepolitikk
  6. Elisabeth Holvik
  7. Oljefondet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Spår kraftig fall for norsk økonomi

  2. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

  3. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  4. Annonsørinnhold

  5. Venter vekstrekyl i 2021

  6. Økonomer tror ikke krisebudsjettet holder: – Kommer til å sprenges