NORSK KJØPEKRAFT ØKER MEST: Kjøpekraften vår øker mest

Lønnstagerne i store europeiske land og USA får mindre å rutte med i år. I Norge er det motsatt: Lommeboken blir enda tykkere.

SARA JOHANNESSEN, SCANPIX
  • SIGURD SIGURD BJØRNESTAD
Publisert:

Det økonomiske spøkelset fra fortiden er tilbake: Prisveksten stiger, og kjøpekraften skrumper i store land. Norge er som vanlig unntaket: Ingen rike land har lønnstagere med så sterk vekst i kjøpekraften som Norge ligger an til å få i år.
For eurolandene spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at prisene på folks forbruk vil stige med 3,4 prosent i år, mot beskjedene 2,1 prosent i fjor.

Les også:
Verre

Dermed blir lønnsveksten mindre enn prisveksten. OECD spår 2,9 prosent lønnsvekst for privat ansatte i eurolandene. Det gamle slagordet "forverra kår" kan leses ut av prognosens tørre tall, lagd av tørre økonomer.
Høye oljepriser gjør at bensinen, flyreisene og fyringsoljen blir dyrere. Matprisene stiger kraftig på grunn av økt etterspørsel, tørke, mangel på land og dyrere energi.
Prisveksten spiser opp årets lønnstillegg - og tar litt til. I de store landene i den rike delen av verden vil lønnstagerne i år få en mindre handlekurv for lønningene sine, enn de fikk i fjor.
2008

Bortsett fra knøttlille Island, vil lønnstagerne i Spania, Tyskland og Frankrike komme dårligst ut. Kjøpekraften kan synke med 0,6 prosent fra i fjor til i år i disse tre landene.
- De store europeiske landene er importører av olje og andre råvarer. Når disse blir mye dyrere, betyr det at landets reelle inntekt blir mindre. Dette både vil og bør gå ut over lønnstagerne gjennom nedgang eller svak vekst i kjøpekraften, sier adm. direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå.
Også privat ansatte i USA og Japan vil få "forverra kår". Det betinger at OECDs prognoser fra juni i år for prisvekst og lønnsvekst slår til.
På topp

Norske lønnstagere suser videre, og ligger på topp i forbedret i kjøpekraft i de rike landene i år. OECD spår en vekst i kjøpekraften på 2,6 prosent i Norge. Bare Finland er i nærheten av det samme.
- Gjennom landbrukspolitikken er Norge skjermet fra mye av prisveksten på mat som andre land opplever. Samtidig ligger lønnsveksten høyt i Norge på grunn av høy lønnsomhet i næringslivet og mangel på arbeidskraft, sier Olsen.
Lønnstagerne i noen av landene i det østlige Europa vil ifølge OECD kunne få en høyere vekst i kjøpekraften i år. Men dette er land som ligger langt bak Norge i inntektsnivå, og med store ubenyttede muligheter for økt verdiskaping og lønn etter flere tiår med planøkonomi.
Siden 2000.

Norske lønnstagere har siden 2000 økt sin kjøpekraft med 29,9 prosent. Sagt på en annen måte: En lønning som var 300 000 kroner i 2000, har økt til nesten 400 000 kroner i år, regnet i faste kroner med samme kjøpekraft i 2000 og i år.
- Årene etter 2000 har vært en historisk oppgangstid for norsk økonomi. Det meste har gått vår vei. Lønnstagerne skal ha sin del av oppgangen gjennom økt kjøpekraft, sier Olsen.
Kontrasten til Tyskland er slående. Mange år med svært små lønnstillegg har gitt et kutt i kjøpekraften på nesten 6 prosent siden 2000. En tysk lønn som tilsvarer 300 000 kroner i Norge har skrumpet til 283 000 kroner på ett år, regnet i faste kroner.
Tyskland skiller seg suverent ut i negativ forstad, men også italienske lønnstagere har opplevd en liten nedgang i kjøpekraften siden årtusenskiftet.
Blant de rike landene, er det Storbritannia som kommer nærmest Norge med en vekst i kjøpekraften på 19,3 prosent siden 2000. Men utsiktene i Storbritannia er dystre, og finansministeren sa før helgen at landet kan stå overfor sin verste økonomiske nedtur på 60 år.
I Norge spår økonomene lavere vekst, men myk landing til mer normale tider.
Flere nyheter på E24

Publisert:

Flere artikler

  1. 2013–2023 blir et tapt tiår for norske lønnstagere. Kan få null vekst i kjøpekraften.

  2. Nordmenn har fått mindre å rutte med

  3. Analytikere mener det kommer nye toner fra Tyskland

  4. Annonsørinnhold

  5. Lønn, prisstigning, rente og ledighet: Slik blir din private koronaøkonomi frem til 2023

  6. SSB spår fetelønnsoppgjør