Hvor mye penger blir det denne gang?

Norsk økonomi bykser ut av pandemien. Men hvordan skal vi nå forstå at vi ikke kan dele ut penger til alle gode formål i årene som kommer?

Kommentar
  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi sitter på en grønn gren i dette landet. Og vi har flaks.

Se bare på den avtroppende Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er åpenbart at Norge har kommet seg langt bedre og raskere fra en pandemi enn noen kunne håpe på.

Fremfor alt med hjelp av vaksiner. Og fordi vår grønne gren egentlig er svart. Vi har et svulmende Oljefond i ryggen, og samtidig nå en helt ekstrem inntjening fra skyhøye energipriser.

I budsjettet er da også det fem måneder gamle anslaget på årets olje -og gassinntekter justert opp med 30 milliarder kroner. Markant mer enn Norge bruker på politi og påtalemyndighet årlig.

Og skal vi tro det ferske anslaget for olje – og gassinntektene neste år, blir inntektene enda 93 milliarder kroner høyere da. Mer enn budsjettforslaget til forsvar og jordbruksavtale til sammen.

Men i et olje – og gassdopet budsjett er kanskje den aller største gleden å finne i jobbanslagene. Blant annet ventes nå en registrert ledighet som nesten er tilbake på 2019-nivå.

Det er oppsiktsvekkende. For ledigheten er gjerne seig å snu. Ved kriser tar ledigheten oftest heisen opp – og bare trappen ned. Men denne gang ser trappen gledelig bratt ut.

Den pandemiske tvangssparingen hjelper også. Uten teater og restaurant å bruke penger på satte vi penger i aksjer, fond eller banken.

Men nå kan vi se agent 007 på kino, og vi kan ta fredagspilsen på puben. Sparegrispengene vi saltet ned får ben å løpe på. Budsjettanslaget nå venter det heftigste forbruket siden jappetiden på 1980-tallet.

Les også

Venter vekst på 3,8 prosent i fastlandsøkonomien i 2022

Les på E24+

Slik kan lommeboken din bli påvirket av at Ap og Sp endrer statsbudsjettet

Les også

Sjeføkonom: – Et overraskende stramt budsjett i norsk forstand

Så skulle en kanskje tro at et budsjettforslag som på papiret er ganske måteholdent, stramt og forsiktig, ville fungere som en brems inn i neste år.

I 2022 foreslås det å bruke 84 budsjettmilliarder mindre enn i år. Godt under taket for handlingsregelen i normalår.

Men som festbrems er det faktisk ikke nok. Så løssluppent satt pengene i kriseårene. For til tross for at finansminister Jan Tore Sanner (H) nå har satt giret i fri, eller foten svakt på bremsen, så vil økonomien rulle videre.

Den nødvendige gasspedalen han trykket inn i 2020 og 2021, var så heftig at AS Norge fremdeles farer fremover. Assistert av opphevde smitteverntiltak, og gjester som igjen inntar flyplasshotellene.

Dessuten skal vi faktisk ikke ta for gitt at budsjettforslaget som nå foreligger, blir sluttstreken. Selv ikke om den inngående regjeringen holder budsjettdisiplinen totalt om få uker.

Og selv ikke dersom den påtroppende Støre-regjeringen lykkes i å lose budsjettet gjennom Stortinget uten utgiftsøkninger er pengebruken fredet.

For det er fremdeles fullt mulig at pandemien og virusvarianter blusser opp igjen, eller at nye kriser rammer økonomien eller folk flest.

Slik vi så i budsjettet for 2021 – i revidert budsjett i mai økte oljepengebruken med 90 milliarder fra det opprinnelige forslaget. Tvunget frem av tregt vaksinasjonstempo og nye mutanter.

At påtroppende statsminister Støre alt har fastslått at ordningene for krisestøtte til coronautsatte forlenges iallfall ut året, gir også et mulig hint om neste år.

For selv om mange piler peker riktig vei nå, er det fullt mulig det blir nødvendig å drysse atskillig flere milliarder over for eksempel langtidsledige godt inn i 2022.

Eller hva gjør den nye regjeringen dersom strømregningene holder seg høye gjennom vinteren, eller bensinen ved pumpa stiger til nye høyder?

Folkekravet om tiltak kan bli høylytt, særlig når økte boliglånsrenter samtidig gjør det tøffere for mange å få endene til å møtes. Og hva skjer dersom de gryende tegnene til prisgalopp internasjonalt sprer seg, og rammer nordmenn bredt?

Les også

Ap og Sp klar for endringer i budsjettet: – Mye å rette opp i

Les også

Regjeringen vil øke CO₂-avgiften kraftig

Poenget er at det er vanskelig å forutsi hvor det brenner neste gang, eller hvilke velgergrupper det blir politisk nær umulig å møte med budsjettgrep rundt neste sving.

I hvert enkelt tilfelle kan og vil formålet være nobelt og grepene riktige. Men helheten blir vi også nødt til å tenke godt gjennom i årene som venter oss. Uavhengig av partifarge.

For i potten ligger også en fare for at Oljefondet barberes neste gang en finanskrise rammer. Og det samtidig som Perspektivmeldingen presist beskriver hvordan handlingsrommet i budsjettene tørker inn til nesten ingenting.

For ansvarlige regjeringer må altså nye utgiftsforslag mer og mer dekkes inn med omprioriteringer og budsjettkutt. Og det etter at oljepengebruken målt i prosent av offentlige utgifter med få unntak har steget i mange år allerede.

I verdens såkalt rikeste land. Der den store og stadig økende oljepengebruken over tid må ha satt spor. I et Norge på den grønne gren diskuterer vi helst hvem som bør får mest mer.

Budsjettkutt derimot, det er oss nesten fremmed. Og det er et åpent spørsmål hvor beredt vi velgere er til å utvide ordforrådet i årene som kommer.

Særlig når det enn så lenge fremdeles går helt strålende med økonomien.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Økonomi
  3. Olje
  4. Norge
  5. Perspektivmeldingen
  6. Jan Tore Sanner
  7. Pandemier

Flere artikler

  1. Kutter oljepengebruken etter krisen: Vil bruke 322,4 milliarder i 2022

  2. Ap og Sp klar for endringer i budsjettet: – Mye å rette opp i

  3. Betalt innhold

    Hodepine i statsbudsjettet: Har jobber, mangler folk.

  4. Neste år skal hver norske familie bruke 67.000 kroner mer enn i år

  5. Sjeføkonom: – Et overraskende stramt budsjett i norsk forstand