Ser betydelig lavere inflasjon som grunnlag for lønnsoppgjøret

Årets lønnsforhandlinger skal ta utgangspunkt i en prisvekst på 2,6 prosent, ned fra 3,5 prosent i fjor. Men usikkerheten rundt norsk økonomi er stor, særlig knyttet til kronekurs og strømpriser, skriver TBU.

Publisert:

Prisveksten i 2022 anslås til 2,6 prosent i den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som danner grunnlaget for lønnsoppgjørene.

– Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 også vil prege 2022, sier SSB-sjef Geir Axelsen, som leder utvalget.

I rapporten kommer utvalget med nøkkeltall og analysemateriale for at partene skal ha samme tallgrunnlag å forholde seg til i forhandlingene.

Et av de mest sentrale tallene er utvalgets anslag for prisveksten (inflasjonen) for i år, som brukes til å beregne reallønnsveksten.

Årets anslag for prisveksten er betydelig lavere enn økonomene i DNB Markets ventet. De har estimert inflasjonen til 3,2 prosent for 2022, og ventet at TBU ville komme med lignende anslag, men nærmere 3 prosent.

I tre av de foregående seks årene har TBU undervurdert prisveksten med 0,7–1,0 prosentpoeng, påpeker DNBs økonomer.

Les også

Legger grunnlaget for lønnsoppgjøret – har undervurdert prisveksten tre av seks år

Strømpriser har spist opp lønnsvekst

Inflasjonen har steget både internasjonalt og her hjemme i kjølvannet av pandemien og med høyere energipriser.

I Norge har rekordhøye strømpriser trukket den totale inflasjonen markant opp til en snittvekst på 3,5 prosent i 2021, det høyeste siden 2016. I januar dempet prisveksten seg imidlertid noe. TBUs anslag for fjoråret var på 2,8 prosent.

– Har dere endret noe i beregningen for i år, siden dere bommet såpass mye i fjor?

– Nei, det er grovt sett de samme modellene som brukes. Det er alltid usikkerhet, sier Axelsen.

Han opplyser samtidig at anslagene for strømprisene bygger på terminprisene i markedet, og at valutakursen tar utgangspunkt i snittet for de tre siste ukene.

Den høye inflasjonen, kombinert med at arbeidsledigheten har kommet tilbake rundt nivåene fra før pandemien, vil trolig presse lønnsveksten opp i år.

Både i DNB og Nordea venter økonomene at lønnen vil stige med rundt fire prosent eller rett under i år. Det vil i så fall være den høyeste lønnsveksten siden 2013.

TBU anslår at lønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet sett steg med 3,4 prosent i fjor. For alle arbeidstagere er lønnsveksten anslått til 3,5 prosent av SSB.

I industrien samlet i NHO-området er lønnsveksten foreløpig beregnet til 3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. Dermed spiste inflasjonen opp mer enn lønnsveksten i fjor.

– For en gjennomsnittlig lønnstager var det ikke reallønnsvekst i 2021, sier Axelsen.

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området.

Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale torsdag om at høyere lønnsvekst kan føre til høyere inflasjon, som igjen kan gi flere rentehevinger.

Les også

Olsen advarer på vei ut døren: Ikke la dyr strøm presse opp lønnstilleggene

Svekket konkurranseevne i fjor

– Usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er stor, og knytter seg på kort sikt særlig til risikoen for nye varianter av coronaviruset, tilgangen på arbeidskraft og produktinnsats, og utviklingen i internasjonal økonomi, skriver TBU.

Utvalget påpeker at svakere krone og lavere lønnskostnadsvekst i Norge har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri fra 2013 til 2020, mens konkurranseevnen ble svekket i 2021.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2021 anslagsvis 19 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU.

Selv om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert i fjor, utgjør kvinners snittlønn 87,9 prosent av menns lønn når man ser på heltids- og deltidsansatte samlet.

Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 10. mars.

Publisert:
Gå til e24.no