Fregatten «Thor Heyerdahl» utenfor Halifax i Canada. De norske fregattene ble bygd ved spanke Navantia (tidligere kalt Bazan).

Nye fartøy til Sjøforsvaret må bygges i Norge

Bygging av standardfartøy til Sjøforsvaret, ved norske verft, innebærer enorme muligheter for industriell vekst, eksport og grønn teknologiutvikling.

  • Lars Conradi Andersen, administrerende direktør, Myklebust | Lars L Olsen, verftsdirektør Ulstein | Hans Jørgen Fedog, administrerende direktør, Green Yard | Anders Straumsheim, administrerende direktør, Fosen Yards A/S | Øystein Matre, administrerende direktør, Weston
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sjøforsvaret trenger nye og flere fartøy til å hevde vår suverenitet i de enorme norske havområdene. Norske havområder er seks ganger så store som våre landområder. Da er det både klok sikkerhetspolitikk og smart industri- og eksportpolitikk å styre anskaffelsen av nye fartøy til norske verft; for avkastningen til samfunnet vil bli mange ganger størrelsen av investeringen.

Med verdensledende maritim kompetanse har norsk verftsindustri og Kongsberg Gruppen sammen igangsatt et arbeidet med å ta frem et konsept for standardfartøyer for Sjøforsvaret. Standardfartøykonseptet er en fleksibel plattform for flere fartøystyper, og er designet for å tilføre mer kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi. Etter mer enn to års arbeid, ble det såkalte «Vanguard»-konseptet presentert på Sintef Ocean i Trondheim, 9. mars.

Når regjeringen denne uken samles til budsjettkonferanse for å legge føringene for 2023, bør de avsette penger til standardfartøy til Sjøforsvaret.

Den maritime klyngen som helhet er på god vei ut av koronapandemien. Men for de store norske verftene er situasjonen fortsatt prekær. Vi står nå i fare for å miste evnen til å bygge store skip i Norge.

Og det er dessverre slik: Mister vi nybyggingssverftene, ja så mister vi mange av mulighetene vi har i dag for å utvikle grønne teknologier som hele verden trenger. Det vil svekke eksportpotensialet til Norges nest største eksportnæring. Verftene spiller en helt avgjørende rolle i samspillet med de andre delene av den norske maritime klyngen i utviklingen av ny teknologi.

Lest denne? Rosenberg Verft har doblet inntektene på to år

En beslutning om å bygge standardfartøyer til Sjøforsvaret i Norge vil være det viktigste enkelttiltaket for å støtte opp om et maritimt segment i krise. Det vil gi oppdrag til mange verft, og understøtte de godt og vel ni tusen verftsansatte og kunnskapen som disse dyktige fagarbeiderne besitter. En verftsarbeider skaper i tillegg store ringvirkninger, og genererer alene 5,4 arbeidsplasser i maritim og annen næring.

Men det vil også støtte opp om nasjonalkritisk infrastruktur; vi må opprettholde den nasjonale kapasiteten til å vedlikeholde og bygge store fartøy i Norge – ikke minst for Kystvakten og Sjøforsvaret.

Vanguard-konseptet kan leveres med 96 prosent norsk innhold. Det sier mye om hvor langt den norske maritime klyngen har kommet i alle ledd. Men det innebærer også muligheter for veldig mange selskaper i alle deler av landet, som underleverandører.

Den norske maritime klyngen sysselsetter nesten 90 000 kvinner og menn langs hele kysten. En offentlig anskaffelse av denne størrelsen vil understøtte tusenvis av arbeidsplasser. Det vil også tilføre kommune- og statskasse mer skatteinntekter, som i tur finansierer velferden. Dersom vi bygger nye fartøy i utlandet, går vi glipp av denne viktige ringvirkningsfaktoren.

I alle offentlige anskaffelser må vi bli flinkere til å tenke samfunnsøkonomi. Klarer vi å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, vekte flere kriterier enn utelukkende pris, så vil investeringene også gi større avkastning.

Les også: Nektet å godta pålegg – nå må 15 skipsverft rydde opp etter seg

EØS-avtalens artikkel 123 gir også åpning for å unnta forsvarsanskaffelser fra det grunnleggende kravet om konkurranseutsetting. Vi oppfordrer regjeringen til å benytte seg av denne muligheten.

Norge er blant landene som kan levere de mest kosteffektive løsninger med den kompetansebasen vi besitter. Grønnere løsninger kan leveres, og tilpasses til militære behov i tett samarbeid med Sjøforsvaret.

Bygges det i Norge innebærer det også store muligheter for eksport. Flere land vil ha standardfartøyer. Derfor er det smart å bygge disse her hjemme, vise verden hva vi har å tilby og bruke utstillingsvinduet til å eksportere standardfartøy til våre allierte.

Ved siden av økte norske forsvarsbudsjetter har våre NATO-allierte og partnere signalisert tilsvarende økte budsjetter.

For alle land vil kostnadene ved neste generasjons marinefartøy være en utfordring. Ved å bygge på vårt forsprang innen miljøvennlig skipsfart og innovasjoner knyttet til multirollefartøy, vil den norske maritime klyngen kunne tilby våre allierte og partnere et kostnadseffektivt og moderne eksportprodukt.

Derfor bør regjeringen nå forsere byggingen av standardfartøy til Sjøforsvaret, og prioritere dette i statsbudsjettet for 2023.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Maritim
  2. Kongsberg Gruppen
  3. Shipping
  4. Havvind
  5. Ubåt
  6. Sjøforsvaret
  7. Sintef Ocean

Flere artikler

  1. Enova støtter Hystars pilot for grønt hydrogen: Skal få ned strømforbruket

  2. Hurtigruten skal lage nullutslippsskip – vil ha første sjøsatt innen 2030

  3. Betalt innhold

    – En stor mulighet for Askøy

  4. Betalt innhold

    Første batteridrevne hurtigbåt i verden

  5. Verftsdirektør SMS-tryglet næringsministeren om å holde havnene åpne for russere