– Høyere inflasjon vil gi høyere lønnskrav

Selv om morgendagens inflasjonstall ikke vil påvirke rentene med det aller første, så kan det bli svært interessant for neste års lønnsoppgjør, skal vi tro seniorøkonom Kyrre Aamdal.

Har prisgaloppen bare tiltatt i hastighet? Torsdag morgen klokken 08.00 får vi svaret på hvor prisene har tatt veien i oktober.

I september overrasket prisene analytikerne, som ventet at prisveksten skulle roe seg noe.

I stedet slo kjerneinflasjonen, som er den Norges Bank først og fremst ser på når de setter renten, til med ny rekord.

Prisene, utenom de mer turbulente strømprisene og avgiftsendringene, steg til 5,3 prosent i september, sammenlignet med for et år siden. Opp fra 5,0 prosent som var ventet på forhånd.

Venter høyere prisvekst enn andre

Nå venter sentralbanken at kjerneinflasjonen skal ha steget 5,0 prosent i oktober. Det tror ikke et flertall økonomer noe på. Konsensus er at kjerneinflasjonen skal videre opp til 5,5 prosent i oktober, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Vi ligger over det og har nok blant de høyeste anslagene. Vi tror kjerneinflasjonen har steget 5,8 prosent i oktober. Hittil i år har vi hatt en månedlig vekst som er noe høyere enn vanlig, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24.

En raskere prisgalopp til tross: Aamdal tror Norges Bank vil holde seg til en renteheving på 0,25 prosentpoeng på sitt kommende rentemøte i desember.

– Da de ikke hevet med 0,50 prosentpoeng i november, så sitter det nok langt inne å øke takten i hevingene igjen, sier Aamdal.

Derfor tar de heller en risiko på at de kan komme til å bomme på sine inflasjonsprognoser, mener Aamdal.

– Det som er viktig for Norges Bank nå er å påvirke inflasjonsforventningene frem i tid. Virkningen av rentehevingene kommer med etterslep, så det tar tid før disse begynner å påvirke inflasjonen. Da gjør det ikke så mye om de bommer nå, sier Aamdal.

Peker på neste års lønnsforhandlinger

Men det er en interessant skruball i dette, skal vi tro Aamdal.

– Om vi får rett i våre anslag, så kan det se ut som vi får større fart i prisene inn i neste år. Og det vil bli en utfordring for Norges Bank å skulle håndtere en prisvekst som er høyere enn anslått, sier Aamdal.

Årsaken er neste års lønnsforhandlinger. Det er derfor verdt å merke seg hvor den totale inflasjonen, den som også inkluderer strømprisene og avgiftsendringene, vil ta veien videre.

Konsensus blant økonomer venter at den generelle prisveksten har klatret til 7,1 prosent i oktober, opp fra 6,9 prosent i september.

– Høyere inflasjon vil gi høyere lønnskrav. Det er noe Norges Bank ønsker å unngå at skjer. For da vil inflasjonen kunne hefte ved på høyere nivåer. Så hvordan inflasjonen utvikler seg nå og inn i neste år vil ha mye å si for deres vurderinger av rentebanen utover våren, sier Aamdal.

Derfor er rentetakten raskere i USA enn i Norge

Torsdagen byr også på ferske inflasjonstall for oktober fra verdens største økonomi, USA. Aamdal venter at også tallene derfra holder seg høye.

– Men til forskjell fra Norge, ser man også en markant oppgang i lønnsveksten i USA. Og det er noe som kan forlenge perioden med høy inflasjon, sier Aamdal. Han legger til:

– Her i Norge har vi mye større innslag av sentrale oppgjør, og det ble i store trekk bestemt tidlig på året. Og selv om inflasjonen ender opp med å bli veldig mye høyere, så er det ikke slik at det er tradisjon i Norge om å kreve kompensasjon for det man tapte året før.

Aamdal er klar på at dersom prisene bare fortsetter å vokse inn i neste år, så vil lønnskravene i Norge løftes.

– Men det er en grunn til at Norges Bank har lavere og mindre raske rentehevinger enn i USA. For her er man tryggere på at lønnsveksten ikke svinger like raskt, sier Aamdal.