Årstalen på 1-2-3

Sentralbanksjef Ida Wolden Baches første årstale handler særlig om prisveksten, som ligger skyhøyt over målet. – Det ansvaret har jeg kjent på.

Sentralbanksjefens årstale har tradisjoner tilbake til 1922, og i fjor holdt Øystein Olsen sin 12. og siste tale i rollen.

Ida Wolden Baches første årstale preges av den høye prisveksten. Mye har blitt dyrere etter coronakrisen i 2020 og Russlands invasjon av Ukraina.

– Både krigen og pandemien har hatt store konsekvenser for økonomien. Det siste året har vi fått gjensyn med inflasjonstall vi ikke har sett på flere tiår, sier Bache.

– Gjør innhugg i folks økonomi

Det har vært en bred prisoppgang på strøm, drivstoff og mat. Norges Banks mål er at kjerneinflasjonen skal ligge på rundt to prosent, men i januar lå den på over seks prosent. Dette tallet er justert for endringer i energipriser og avgifter.

– Raske og uventede prisøkninger gjør innhugg i folks økonomi og rammer særlig dem som har lite å gå på, sier sentralbanksjefen.

– Den høye prisveksten setter også pengepolitikken og Norges Bank på prøve. Det er vårt ansvar å få prisveksten ned. Det ansvaret har jeg kjent på i mitt første år som sentralbanksjef, sier Bache.

Ida Wolden Bache ble sentralbanksjef for et drøyt år siden, etter at Jens Stoltenberg sa fra seg jobben for å ta en ny periode som NATO-generalsekretær. Hun anses av mange som svært godt kvalifisert.

Rundt 300 gjester bruker å følge talen i Norges Bank. Normalt følges den av en storslått middag på Grand Hotel. Men i år samles toppene fra næringslivet og politikken på Vippa, et tidligere lagerlokale ved Oslofjorden som serverer mat fra ulike verdenshjørner.

Derfor stiger prisene

Årets tale drar linjene til tidligere perioder med høy inflasjon, som på 70-tallet. Erfaringen er at det kan bli kostbart å få ned igjen inflasjonen hvis den først har festet seg på et høyt nivå, påpeker Bache.

Hun forklarer prisoppgangen med dyrere energi og råvarer, som norske bedrifter velter over på kundene. I tillegg er det lite ledig kapasitet i økonomien.

– Den høye etterspørselen kan ha gjort det lettere for bedriftene å velte økte kostnader over i egne utsalgspriser, sier hun, og legger til at høye priser har en tendens til å smitte.

– Fra bedrifter i vårt regionale nettverk hører vi at det er lettere å få aksept hos kundene for å øke prisen når mange andre priser øker, sier hun.

Frykter høye priser lenge

Bache stiller selv spørsmålet om hva det hjelper å øke renten i Norge hvis inflasjonen kommer fra utlandet i form av høyere priser på energi og importerte produkter.

– Vi kan ikke gjøre noe med energi- og råvarepriser. Men ved å dempe etterspørselen kan vi motvirke at oppgangen i disse prisene smitter over i andre priser og lønninger og blir starten på en periode med høy prisvekst, sier sentralbanksjefen.

Høyere renter skal i teorien dempe aktiviteten i økonomien og stagge prisoppgangen. I teorien skal også høyere rente gi sterkere krone, men i det siste har ikke dette skjedd, og kronen er uvanlig svak.

– Vi venter at energiprisene etter hvert vil falle og at den importerte prisveksten vil avta. Det vil dempe konsumprisveksten. Den innenlandske prisveksten vil trolig holde seg oppe lenger, sier Bache.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, og bedriftenes kostnader har økt. Virkningen av dette vil vi ha med oss en god stund fremover, sier sentralbanksjefen.

Forsvarer rentehevingene

Hun erkjenner at høyere rente og høye priser «vil være krevende» for noen, men forsvarer rentehevingene. Hadde Norges Bank droppet hevingene, kunne husholdninger og bedrifter begynt å planlegge for at prisene skulle øke videre, advarer hun.

– Da kunne det blitt nødvendig å stramme kraftigere til senere for å få prisveksten ned. Det ønsker vi å unngå, sier Bache.

Banken kunne også ha satt opp renten enda raskere, men det kunne ha ført til høyere ledighet.

– Når vi velger å bruke noe tid på å bringe inflasjonen ned, er det fordi vi også skal bidra til at flest mulig er i jobb, sier hun.