Slik må luftfarten sikre seg for fremtiden

De siste 12 månedene har vært en ekstremt krevende for den kommersielle luftfartsindustrien. Nå som holdningene til å fly er endret blir bærekraft og ny teknologi obligatorisk for at bransjen kommer seg på beina i 2021.

Kommersiell luftfart hadde store utfordringer i 2020 grunnet nedleggelsen av internasjonale reiser. Hele flåter ble parkert og uavhengige serviceselskaper har måttet vedlikeholde dem i ni måneder til tiden er inne for å fly igjen.

Nå som vaksinene rulles ut er det håp, og man kan få kontroll på de økonomiske konsekvensene av pandemien. Etter at to tredjedeler av de globale flåtene ble parkert i april, stiller industrien seg selv spørsmålet: «Kan vi snart ta alle flyene i drift igjen?»

Flyselskaper som Norwegian har måttet vurdere verdien av dette og så å si lagt ned hele satsningen på internasjonale flygninger. For noen eldre flytyper kan det ta 100 arbeidstimer eller 45 dager før de blir klare igjen, etter å bli tatt ut fra oppbevaring. Dette er en beslutning flyselskapene ikke tar lett på.

Til dette bruker man i økende grad kunstig intelligens og maskinlæring som kan modellere og forberede seg på ulike situasjoner. Nå har holdningene til det å fly endret seg, og det vil påvirke etterspørselen fremover. Derfor har noen flyselskap dreid fokuset fra passasjertransport til varetransport. Dette fenomenet kalles «preighterflyet». Selskaper som Emirates, LATAM og Lufthansa har tatt steget og åpnet denne inntektsstrømmen for å forhindre at jetflyene deres må parkeres.

Jeg spår at flere flyselskaper vil omstille sine kommersielle fly til last. Dersom trenden snur senere som følge av økt passasjertransport, trenger flyselskapene løsninger for å raskt omstille seg tilbake igjen og programvare for så effektiv forvaltning av flykomponenter som mulig, for å unngå kostbare forsinkelser.

Våre egne data fra brukerne i luftfarten viser at 45 prosent av all fjerning av deler, ikke var planlagt. Det er derfor tydelig at luftfarten har et desperat behov for mer intelligente spådommer for vedlikehold. De som allerede har investert i AI og maskinlæring rapporterte under pandemien at omstilling hadde mindre innvirkning på driften, ettersom maskinlæring (ML) kan forutsi uplanlagte hendelser og overlevelseskurver på fly, ned til og med komponentnivå.

Den totale omstarten av luftfarten kommer til å måtte baseres på en mer bærekraftig modell. IATA har understrekt  at til tross for COVID-19, må industrien fortsette å redusere CO2-utslipp med halvparten de neste 30 årene. Noen av bransjelederne har også seriøst forpliktet seg til å nå målet om nullutslipp innen 2050. De fortsetter å investere i  SAF (Sustainable Aviation Fuel) og ber om statlig støtte for dette.

Rolls Royce introduserer nå en ny serviceplan for å gjøre motorene lettere å vedlikeholde og derfor mer bærekraftige. Reparasjon - ikke skrot, er målet.

De bruker ny teknologi som slangeroboter, for å få tilgang til deler av motoren som det tidligere ikke har vært mulig å reparere på grunn av deres plassering i motoren. Forskning på elektriske fly, samt utviklingen av handelsplattformen Aviation Carbon Offsets, viser også bransjens forpliktelse til å bli mer bærekraftig.

Industrien må øke denne typen tiltak for å komme seg på beina. Og evnen til å hente ut data som beviser miljøavtrykket til virksomheten på flåtebasis, må bli standard. Kommersielle flyselskap og vedlikeholdspartnere må tilpasse seg det nye markedsmiljøet og dreie seg mot de lukrative forretningsområdene.

Når industrien går mot gjenreisning i 2021, vil investeringer i ny teknologi omfatte bærekraftig utvikling og sette flyselskapene i en god posisjon for fremtiden. Dette er ikke slutten for flyreiser - men det blir en ny normal i framtida.