Nå sjekkes koronastøtten. Over 300 bedrifter har fått beskjed om å betale tilbake.

Skatteetaten etterkontrollerer nå koronastøtten. Over halvparten av bedriftene som hittil er sjekket, må betale tilbake.

Finansminister Jan Tore Sanner hadde ansvaret for den første ordningen med kontantstøtte. Han har siden spilt ballen over til næringsminister Iselin Nybø.
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
Publisert:

Av vel 34.000 bedrifter som fikk utbetalt støtte under den første ordningen med kontantstøtte i fjor, er bare 2 prosent blitt kontrollert i etterkant.

Det tilsvarer litt over 600 kontroller pr. midten av februar.

Men av disse har over halvparten, 346 bedrifter, fått beskjed om at hele eller deler av støtten de hadde mottatt, må returneres.

Det viser tall som Skatteetaten har fremskaffet til Aftenposten/E24.

Det var Skatteetaten som administrerte den første ordningen med kontantstøtte i fjor. Brønnøysundregistrene tar hånd om den andre pågående ordningen.

I den første var hovedprinsippet at revisorbekreftelser først ble avkrevd i etterkant. I den nye må slike bekreftelser skje i forkant.

I den første ordningen ble likevel en god del søknader også avvist i forkant. Mye på grunn av rent maskinelle kontroller av kravene til fall i omsetning. Men det er også gjennomført manuelle kontroller før utbetaling, ifølge Skatteetaten.

Les på E24+

Selskapet PGS fikk 122 millioner ekstra i koronastøtte. Regjeringen innrømmer at ordningen ga «vilkårlige utslag».

Statssekretær Kari Olrud Moen angrer ikke på at kontrollene av den første runden med kontantstøtte til bedriftene skjedde i etterkant.

– Fortsatt riktig

– I fjor vår, da vi befant oss i den akutte første fasen av krisen, var det avgjørende at bedriftene fikk utbetalt støtte raskt nok. Vi valgte derfor en enkel og automatisert modell. Det mener vi fortsatt var riktig.

Det sier statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet.

Hun mener det kan være flere ulike årsaker til at så mange av kontrollene i etterkant har endt med tilbakebetaling:

– Forhåpentlig viser det først og fremst at Skatteetaten har gode og treffsikre metoder for å plukke ut hvilke saker de kontrollerer.

Gerd Janne Skodje, seksjonssjef for brukerdialog i Skatteetaten.

– Ikke tilfeldige stikkprøver

Statssekretæren får medhold i det håpet av Skatteetaten.

– Skatteetaten gjennomfører målrettede kontroller som ikke er basert på statistisk tilfeldige stikkprøver.

Det sier Gerd Janne Skodje. Hun er seksjonssjef for brukerdialog i Skatteetaten.

– Vår utvelgelse til kontroll er basert på grundige analyser og risikovurderinger. Derfor er treffprosenten på 55 prosent ikke overraskende.

Ifølge Skodje har de i Skatteetaten ikke «grunn til å tro at det er veldig mange feil» blant de andre bedriftene som har fått støtte.

I Skattetaten viser de til av totalt 100.000 søknader, så ble ca. 20.000 søknader avvist maskinelt eller manuelt i forkant. Det representerte avviste søknader til en verdi av 1,9 mrd. kr.

Totalt ble ca. 7 milliarder kroner betalt ut i den første ordningen til 34.292 bedrifter.

Av disse skal etter planen ca. 1000 bli etterkontrollert i år. Hvis så skjer, vil ca. 3 prosent av de som fikk støtte under den første ordningen bli kontrollert i etterkant.

Alle som har fått over 15.000 kroner utbetalt i en enkelt måned må uansett ettersende bekreftelse fra revisor.

Dette skal skje sammen med innsendelse av årsregnskapet for 2020.

Les også

Professorer slakter koronastøtten: – Illustrerer hvor dårlig utformet den var og fortsatt er

44 mill. kr betalt tilbake

De 346 bedriftene som hittil har fått krav om å betalte tilbake støtte, er krevd for til sammen 44 millioner kroner.

I det beløpet er det tatt med litt over 3 millioner kroner i såkalte «administrative sanksjoner».

Det betyr at noen av dem er blitt vurdert som rene juksere. I loven om koronastøtte heter det at «sanksjon beregnes med 30 eller 60 prosent av tilskuddet som mottageren uberettiget har mottatt».

Men av tallene ser man også fort at det er bare et fåtall som har fått stempel som juksemakere.

– Sanksjoner kan bare ilegges hvis opplysningssvikten har vært grovt uaktsom eller forsettlig, fremholder seksjonssjef Skodje i Skatteetaten.

Det etaten kaller «skyldkravet» er da strengere enn hva som gjelder ved for eksempel ileggelse av ordinær tilleggsskatt.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Skatteetaten
  2. Finansdepartementet
  3. Brønnøysundregistrene
  4. Bedrift
  5. Koronaviruset

Flere artikler

  1. 9000 bedrifter har fått mer koronastøtte enn først tildelt

  2. Disse to milliardærene må til sammen betale tilbake 30 millioner kroner i koronastøtte

  3. Fikk ikke med seg søknadsfrist: Måtte si opp ansatte da de gikk glipp av én million kroner

  4. 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

  5. Betalt innhold

    Lite koronasnusk blant frivillige. – De har vært ansvarlige