Årstalen på 1-2-3

I Norges Banks tradisjonelle årstale drar sentralbanksjef Øystein Olsen opp det store bildet for økonomien. Her er det du trenger å vite om årets utgave.

Her er sentralbanksjef Øystein Olsen på sitt kontor før fjorårets årstale. I år overføres talen digitalt, uten publikum og uten den tradisjonelle middagen med statsråder og finanstopper.

Mattis Sandblad, VG / VG
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Olsens ellevte årstale holdes uten publikum, og uten noen påfølgende middag på Grand Hotel med regjeringsmedlemmer og finanstopper ved bordene.

Årets tale er selvsagt preget av den enorme pengebruken i kjølvannet av coronakrisen, og hva sentralbanker og stater vil gjøre i tiden etter krisen.

I år drar Olsen særlig frem tre temaer:

  • Coronakrisen rammer skjevt: mens noen er arbeidsledige, har andre spart mye penger
  • Etter krisen vil trolig mange stater la pengekranene gå for å sikre vekst og omstilling
  • Norge bruker mer enn noensinne av Oljefondet, men fondet er sårbart for børsfall
Les også

Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

Krisen rammer skjevt

Olsen påpeker at aktiviteten i norsk økonomi ikke har falt så mye siden andre verdenskrig. Rentekutt har gitt noen mulighet til å spare, mens andre sliter med usikker jobbsituasjon.

– Krisen har rammet skjevt, sier sentralbanksjefen.

Han er særlig bekymret for økende langtidsledighet, og at deler av arbeidslivet vil være endret etter krisen.

– De gamle jobbene kommer ikke nødvendigvis tilbake. Det kan gjøre veien tilbake til jobb tung for enkelte. Flere av de langtidsledige kan falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.

Les også

Slik var fjorårets versjon: Årstalen på to minutter

Tror pengekranene åpnes

Etter finanskrisen har globale sentralbanker holdt rentene lave for å stimulere økonomien. Etter coronakrisen har også mange stater bladd opp mye for å dempe nedturen. Olsen tror at denne trenden kan fortsette etter krisen.

– Pandemien kan være et vendepunkt. Fremover vil vi trolig se en mer aktiv finanspolitikk hos flere av våre handelspartnere, sier Olsen.

Årsaken er at mange land har behov for å dempe økonomisk ulikhet og bruke penger på grønn omstilling og digital infrastruktur, påpeker han.

Men dette kan også øke gjeldsbyrden. Noen land kan havne i en sårbar posisjon når pengene skal betales tilbake, særlig hvis rentene en gang stiger igjen, påpeker sentralbanksjefen.

– Kreditt som tas opp i dag, blir til gjeld som skal betales tilbake i morgen. Erfaringene fra de siste 40 årene viser at offentlig gjeld vokser i kriser, men at den ikke faller tilbake når forholdene i økonomien normaliseres, sier Olsen.

Les også

Ser ny vilje til statlig styring i mange land: – Pandemien kan være et vendepunkt

Advarer igjen om oljepengebruk

Olsen mener det har vært riktig å ta hundrevis av milliarder fra Oljefondet for å dekke underskuddene etter coronakrisen, men gjentar en advarsel han har kommet med mange ganger før. Oljefondet har steget mye, men kan også falle mye i verdi. Det taler for forsiktig pengebruk.

– Pandemien er det tredje store økonomiske sjokket som treffer norsk økonomi i løpet av få år. Hver gang har overføringene fra fondet til statsbudsjettet økt, men uten å bli vesentlig redusert i etterkant, sier Olsen.

Han sier at offentlige budsjetter er «sterkt avhengige» av fondets avkastning. Det gjør Norge utsatt for svingninger i verdipapirmarkedene. Lave renter vil ifølge Olsen senke fondets forventede årlige avkastning til to prosent, heller enn tre prosent som er lagt til grunn i dag.

– Slike anslag er grunnleggende usikre. Faktisk avkastning kan ligge både betydelig lavere eller høyere enn dette anslaget, slik fondets historie har vist. Like fullt er dette en usikkerhet vi bør ta innover oss når fremtidige statsbudsjetter skal utformes, sier Olsen.

Les på E24+

En betimelig advarsel Norge må lytte til

Medisin før og nå

Olsen drar ofte frem kuriositeter fra tidligere tider. I årets tale minner han om at Norges Bank for 100 år siden tok i bruk en daglig dose konjakk for å motvirke pandemien.

Ifølge Olsen kunne bankens daværende hovedkasserer etter hvert konstatere at «alle blev bedre» av medisinen.

– I dag ville de fleste av oss takket nei til konjakk i arbeidstiden. Vi satser på vaksinen. Det går mot lysere og bedre tider, sier Olsen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Sentralbanksjefens årstale
  2. Coronaviruset
  3. Øystein Olsen
  4. Norges Bank
  5. Oljefondet
  6. Omstilling
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

  2. Ser ny vilje til statlig styring i mange land: – Pandemien kan være et vendepunkt

  3. Ulltveit-Moe avfeier Olsens ledighetsbekymring: – Vi trenger dem jo

  4. Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå

  5. Handlingsregelen for bruk av oljepenger 20 år: – Det er nå den vil bli testet