Første underskudd i det offentlige siden 1993: – Dette er prisen for coronaepidemien

Offentlige finanser gikk i fjor med underskudd for første gang siden 1993. – Dette er prisen for coronaepidemien, sier seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Underskuddet i offentlig forvaltning var i fjor på 112 milliarder kroner, som er 349 milliarder kroner svakere enn året før.

2020 er dermed det første året siden 1993 der det offentliges inntekter er lavere enn utgiftene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

− Offentlige finanser fikk et underskudd i 2020, for første gang siden 1993. Staten har båret mye av nedgangen i nasjonalinntekten, og skjermet privat sektor, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten, i en melding.

– Prisen for coronaøkonomien

Coronakrisen senket i fjor Norges bruttonasjonalinntekt med 111 milliarder kroner målt i løpende priser, eller tre prosent.

Det skyldes ifølge SSB at Norges inntekter fra innenlands produksjon falt, at det var nedgang i aktiviteten i fastlands-Norge og at det var lavere priser på olje- og gassleveransene fra norsk sokkel.

– Brutto nasjonalinntekt falt mye i 2020, med tre prosent. Men hvis du ser på den disponible realinntekten, altså hvor mange penger vi har å bruke, så falt det mye mer. Nå er vi tilbake til et nivå fra tidlig på 2000-tallet. Vi er blitt fattigere, sier Sletten til E24.

– Det skjedde en nedtur fra andre kvartal i fjor, men det tok seg opp mot slutten av året. Så i en viss forstand er dette et sjokk vi har lagt bak oss. Sånn sett skal vi kanskje ikke være så bekymret for disse tallene. Dette er prisen for coronaepidemien, sier han.

Han påpeker at statens underskudd kanskje ikke vil se så ille ut i ettertid, fordi en del av statens inntekter fra oljeskatter bare er blitt utsatt som følge av krisepakken som Stortinget vedtok i fjor.

– Noe av svekkelsen i 2020 skyldes en forskyvning av skatteinntekter. De offentlig finansene vil tjene inn igjen noe av dette over noen år, sier Sletten.

Rekordhøy sparing

SSB påpeker at mange nordmenn mistet jobben eller ble permittert i fjor, etter at mange selskaper fikk problemer i kjølvannet av coronakrisen. Samlet sett økte likevel husholdningenes inntekter, og sparingen har vært uvanlig høy.

Spareraten ble på historisk høye 15,4 prosent i fjor, påpeker byrået. Det betyr at husholdningene sparte 257 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før. Én årsak var redusert forbruk, som sto for 90 milliarder av økningen.

Staten har betalt ut store summer i kompensasjon til bedrifter og økte trygder. Det at staten tok på seg mye av tapene ved pandemien bidro til en stor forskyvning mellom det offentlig og private, påpeker Sletten.

– Effekten av det er at staten får et stort underskudd, mens private får et overskudd. Hva gjør så privat sektor med disse pengene? Det har ikke vært så lett å konsumere dem, og dermed sparer de. Det har ført til en stor oppgang i spareraten. Dette kan også gjøre at vi kan få en oppgang i konsumet i neste omgang, sier Sletten.

Teller man med hele landet så falt imidlertid sparingen med 101 milliarder kroner i fjor, fordi det offentlige sparte mindre. Norges samlede sparing defineres som disponibel inntekt fratrukket privat og offentlig konsum.

Oljefondets oppgang telles ikke

Nasjonalinntekten omfatter ikke endringer i verdien av de norske oljereservene og pengene som er spart i Oljefondet.

– Det vi snakker om her er inntektsstrømmer. Men omvurderinger av verdiene i Oljefondet regnes ikke med, fordi det ikke er en realisert gevinst. Det er et viktig bakteppe når vi sier at staten har båret mye av tapene, sier han.

Statens kursgevinster i Oljefondet tilsvarte nesten så mye som 30 prosent av den samlede verdiskapingen i hele fastlandsøkonomien i fjor, ifølge SSB.

Oljefondet oppnådde en avkastning på over 1.000 milliarder kroner i både 2019 og 2020.

Største nedgang siden 2009

Det var i andre kvartal i fjor at coronakrisen fikk full effekt, og nasjonalinntekten falt.

Høyere oljepris og høyere aktivitet i norsk økonomi gjorde at fallet ble hentet inn mot slutten av året, men det ble likevel en kraftig nedgang for 2020 sett under ett, påpeker SSB.

Den disponible realinntekten falt i fjor med 39.500 kroner per innbygger (7,4 prosent), som ifølge SSB er den største nedgangen siden finanskriseåret 2009.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Norske nøkkeltall
  2. Norge
  3. Økonomi
  4. Coronaviruset
  5. Oljefondet
  6. Sparing
  7. Statistisk sentralbyrå

Flere artikler

  1. Staten reddet norske familiers privatøkonomi i fjor. Sparingen gikk rett til værs.

  2. Usikker på når oppturen kommer: Regjeringens tre scenarioer etter coronakrisen

  3. Nav-penger brakte ham gjennom to permitteringer i 2020. Men de fleste hadde god inntektsvekst.

  4. Betalt innhold

    Småsparerne er 2021s store x-faktor

  5. Legger frem revidert budsjett tirsdag: – God tro på at vi skal få fart på Norge