Bergen Engines-dramaet

Norge hjalp Sovjet med å lage stillegående ubåter: – Saken har paralleller til Bergen Engines-salget

I januar 1987 sprakk nyheten om at Kongsberg Våpenfabrikk hadde solgt avansert teknologi til Sovjetunionen.

Ubåtklassen Victor III. Noen av disse ubåtene hadde propeller som ble dreid med piratkopierte dataprogram som Sovjetunionen hadde fått tilgang til gjennom den såkalte Kongsberg/Toshiba-skandalen.

Wikipedia/ukjent
  • Arne Edvardsen (Bergens Tidende)
  • Gerhard Flaaten (Bergens Tidende)
  • Bendik Støren (Bergens Tidende)
Publisert: Publisert:

Det som ble kjent som Kongsberg/Toshiba-skandalen oppsto etter at dreiebenker med avanserte styringssystemer, som Kongsberg sto bak, ble solgt til den sovjetiske marinen.

Salget skjedde i brudd med de daværende handelssanksjonene mot Sovjet. Teknologien gjorde Sovjetunionen i stand til å utvikle syvbladede ubåtpropeller som reduserte støynivået 20 ganger.

Da TV 2 skrev om Kongsberg/Toshiba-saken i 2015, omtalte de hvordan flere slike ubåter la ut fra ubåtbasen i Murmansk i mars 1987. De amerikanske lyttepostene fulgte dem på veien.

Plutselig endret ubåtene kurs, og forsvant ut av syne for forsvarsalliansen. Hadde russerne klart å utvikle så stillegående ubåter at de kunne slippe unna Natos overvåking?

Rasende på Norge

Amerikanske myndigheter mente det.

Ifølge CIAs analytikere hadde Norge levert avanserte styringssystemer til fresemaskinene som havnet hos den sovjetiske marinens skipsverft i Leningrad. Amerikanerne raste, både offentlig og i hemmelige møter med nordmennene.

Ifølge Olav Wickens bok «Stille propell i storpolitisk storm» ble saken en alvorlig belastning på det politiske forholdet mellom USA og Norge.

«Jeg kan ikke huske noen tilsvarende sak som har utløst så sterke reaksjoner fra USA», sa forsvarsminister Johan Jørgen Holst, ifølge boken.

– Der finnes paralleller

Kongsberg/Toshiba-saken fant sted midt under den kalde krigen, likevel finnes det likhetstrekk med Bergen Engines-saken.

– Fra Kongsberg/Toshiba-saken kan det trekkes noen paralleller til Bergen Engines-salget. I begge tilfeller handler det om overføring av høyteknologi, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

– Dersom handelen ikke blir stoppet av regjeringen, kan teknologi havne i feil hender, sier han.

– Det er paralleller mellom Kongsberg/Toshiba-skandalen fra 1987 og teknologioverføringen som nå kan skje fra Bergen Engines, sier Ståle Ulriksen, som er forsker på forsvars- og sikkerhetspolitikk ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Forsvaret

Teknologioverføring med åpne øyne

I 1987 handlet det om propeller til ubåter og en utro tjener som ble straffeforfulgt og til slutt fikk syv måneders fengsel etter dom i Høyesterett i januar 1989.

34 år etter skandalen er norske stortingspolitikere bekymret for at regjeringen med åpne øyne skal tillate at norsk høyteknologi blir hentet ut fra Bergen Engines på Hordvikneset for å havne i russiske krigsskip.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har varslet Rolls-Royce om at norske myndigheter vurderer om det planlagte salget av Bergen Engines skal stanses. 23. mars skal justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) redegjøre for saken i Stortinget.

«Admiral Kuznetsov»

333 Skvadronen / Forsvaret

Hangarskip fulgt av taubåt

At russerne sliter med gassturbiner og motorer om bord i sine krigsskip, er ikke noe ukjent fenomen.

Det russiske hangarskipet «Admiral Kuznetsov» er, ifølge Ulriksen, bare ett av den russiske flåtens mange skip som har hatt vedvarende motorproblemer.

– På tokt har «Admiral Kuznetsov» vært fulgt av en taubåt. Motorene om bord i skipet avgir mye røyk. Det er et klart tegn på at motorkraften kunne trenge en oppgradering, sier Ulriksen.

Da russerne i 2016 seilte sørover til Syria med to av sine største krigsskip, var det blant annet en havgående slepebåt med i følget.

Det russiske hangarskipet «Admiral Kuznetsov» har hatt mye motortrøbbel. På tokt har det vært ledsaget av en havgående slepebåt.

STR / AP

Motorer til mindre krigsskip

– Motorene i «Admiral Kuznetsov» er bygget i Ukraina. Da russerne tok Krim i 2014, nektet Ukraina å selge dem flere maskiner, sier Ulriksen.

Han er ikke så bekymret for eldre krigsskip som «Admiral Kuznetsov» som russerne trenger å oppgradere.

– Rent militært har ikke hangarskipet så stor betydning. Men det man skal være obs på, er at russerne forsøker å bygge en ny fabrikk som skal levere maskiner til mindre krigsskip. I disse 20–30 russiske korvettene og fregattene kan motorer fra Bergen Engines gli rett inn.

I dag bruker russerne opp til seks år på å produsere et korvett-krigsskip, der motorene utgjør en flaskehals, ifølge Ulriksen. Med tilgang på bedre motorer vil produksjonstiden kunne reduseres til to år, sier han.

Ser paralleller

Ulriksen mener at denne teknologioverføringen, hvis den blir godkjent av regjeringen, har paralleller til Kongsberg/Toshiba-historien.

– Om russerne får hånd om Bergen Engines-teknologien, vil gjenoppbygningen av den russiske marinen gå fortere. Det vil i så fall Norge fort merke i våre nærområder, sier han.

Ulriksen mener også det er mange forskjeller mellom saken fra 1987 og Bergen Engines-saken.

– I Kongsberg/Toshiba-saken ble det pekt på at systemene for kontroll ikke var gode nok. Kongsberg meldte inn feil spesifikasjoner, og fikk godkjennelse for eksport. I Bergen Engines-saken er det systemet som ikke fanger opp at salget kan være problematisk, selv etter en «advarsel» fra Rolls-Royce, sier han.

Mer skeptisk etter Krim

Også Nupi-forsker Jakub Godzimirski trekker frem Kongsberg/Toshiba-saken som et eksempel på at problemstillingene rundt Bergen Engines-saken ikke er nye.

Felles for situasjonen da og nå er at myndighetene må veie hensynet til samarbeid og konkurranse mot hverandre, sier han.

– På den ene siden ønsker man økonomisk samarbeid, blant annet fordi gjensidig avhengighet kan bidra til å dempe spenningene. På den andre siden kan man ende opp med at man hjelper et regime man ikke støtter, slik man gjorde i Kongsberg/Toshiba-saken, sier han.

Åpenheten for økonomisk samarbeid mellom Norge og Russland har svingt, og var på topp rundt 2012 da det ble inngått en rekke samarbeid blant annet innen olje, sier forskeren. Stemningen surnet imidlertid fort etter at Russland annekterte Krim i 2014.

– Man er mer skeptisk til at russiske selskap får kontroll med norsk teknologi nå, sier Godzimirski.

Christian Tybring-Gjedde (Frp)

Ole Berg-Rusten / NTB

– Manglende forståelse

Christian Tybring-Gjedde (Frp) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité sier at han husker Kongsberg/Toshiba-saken fra sin tid som student i USA.

– Det er en manglende forståelse hos norske myndigheter for hva som bør defineres som sensitiv teknologi. Det er ikke uten grunn at USA og Nato klassifiserer tilsynelatende enkel sivil teknologi som militær.

– Det skyldes at teknologien kan settes sammen med annen delteknologi for å få relevant militært bruk, sier Tybring-Gjedde.

Les på E24+

UD varslet de hemmelige tjenestene om Bergen Engines-salget. Nekter å gi ut mer detaljer før redegjørelsen i Stortinget.

Les også

Her er spørsmålene Stortinget vil ha svar på om Bergen Engines-salget

Les også

Derfor er salget av Bergen Engines så kontroversielt

Les på E24+

Bergen Engines-sjefen om salget til russerne: – Det er på tide vi kommer med noen oppklaringer

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Bergen Engines-dramaet
  2. Bergen Engines
  3. Teknologi
  4. Toshiba
  5. Sovjetunionen
  6. Kongsberg
  7. Ubåt

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Her avslører kjøperen av Bergen Engines at de lager motorer til russiske krigsskip

  2. Betalt innhold

    Russlands største produsent av krigsskip vil samarbeide med Bergen Engines-kjøper: – Problematisk

  3. Norske myndigheter vurderer å stanse russisk oppkjøp av Bergen Engines

  4. Betalt innhold

    Ap reagerer på forsvarsministerens håndtering: – Han er jo ikke russisk handelsminister

  5. Betalt innhold

    Kystvaktkontrakt under lupen etter russisk fabrikkoppkjøp