De rikeste tok et nytt jafs av samlet formue i 2019

Inntektsfordelingen har ikke rikket seg de siste årene. Formue blir derimot stadig skjevere fordelt i takt med oppturene i aksjemarkedene.

Inntektsfordelingen har vært uendret i fire år på rad, målt på tre ulike måter.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Fordelingen av inntekt og formue er et sentralt tema i den politiske debatten. Slik vil det også være frem mot stortingsvalget i september.

Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem statistikken for inntekt og formue i norske familier i 2019. Familier er her både én person som bor alene og flere personer som bor bak samme dør.

Det store bildet, slik dette blir målt av SSB, er at inntektsfordelingen ikke har rikket seg de siste årene.

– Inntektsfordelingen etter skatt har holdt seg stabil siden 2016, sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB.

SSB analyserer inntektsfordelingen for personer. Men fordi det er hele familiens inntekt som er grunnlaget for forbruket, blir inntekten pr. person beregnet som såkalt inntekt pr. forbruksenhet (se fakta).

Gini er uendret

Den såkalte Gini-koeffisienten var i praksis uendret seg fra 2018 til 2019. den endret seg mikroskopisk fra 0,260 til 0,259. Koeffisienten blir beregnet slik at den er 0 hvis inntekten er helt likt fordelt, mens den er 1 hvis én person får all inntekt.

Beregnet slik har den målte inntektsfordelingen vært uendret siden 2016.

Les også

Vil koronapandemien fordele rikdom mer eller mindre jevnt? Dette mener økonomene.

Les på E24+

Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere

Sammenligner grupper

Alle personer i Norge kan stilles etter hverandre etter stigende inntekt pr. forbruksenhet. SSB deler deretter alle inn i ti like store grupper.

Så ser SSB på inntektsforholdet mellom personen på grensen inn i den tiende gruppen og personen på grensen ut av den første gruppen.

Tallene viser at personen på grensen inn i den tiende gruppen har nøyaktig tre ganger høyere inntekt enn personen lenger nede i inntektsfordelingen. Dette forholdet var helt uendret fra 2015 til 2019.

Tilsvarende har SSB sett på forholdet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosentene med høyest og lavest inntekt. Her var forholdet helt uendret 2016–2019.

SSB har tall for de tre fordelingsmålene tilbake til 1996. Trenden går i retning av svakt skjevere inntektsfordeling fra årene rett før 2000 og frem til 2016.

Les også

Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

Les også

Enighet om pensjon fra første krone

Andel med lavinntekt

Fordelingen kan også studeres ved å se på andel av befolkningen med såkalt lavinntekt. Andelene er svært stabile.

I de fem årene 2015–2019 varierer hver av de fire andelene med 0,1 prosentenhet, 0,3 prosentenheter, 0,1 prosentenhet og 0,2 prosentenheter.

Dette måles ved andelen personer med ulik avstand til den såkalte medianinntekten. Dette er inntekten til den midterste personen i inntektsfordelingen.

SSB måler denne andelen med to ulike avstander til den midterste inntekten og med to ulike metoder brukt i EU og OECD. Dette gir fire ulike andeler. Studenter er holdt utenfor.

Selve andelene personer med lavinntekt ligger rundt 10 prosent med kort avstand opp til den midterste inntekten og noe under 6 prosent med lang avstand.

Fra 2010 til 2015 steg andelene med lavinntekt forholdsvis mye.

Les også

Nav-rapport: Coronakrisen kan øke ulikheten

Men skjevere formue

Husholdninger kan også stilles etter hverandre etter netto formue. SSB bruker formuen fra ligningen, men tar ikke hensyn til skatterabattene på bolig og aksjer. Gjeld kommer til fradrag.

Deretter kan rekken av husholdninger deles i grupper. Tallene viser at den tiendedelen av husholdningene med høyest formue økte sin andel i 2019 til 53,5 prosent. Årsaken var gode børser.

– Det var særlig aksjer som økte mye i verdi i 2019. Dette er sterkt konsentrert hos dem med de høyeste formuene, sier Epland.

Tendensen til at de rikeste eide større andeler i 2019 forsterker seg, jo nærmer en kommer formuestoppen. Den rikeste 1-prosenten hadde i dette året 23,1 prosent av all formue.

Tendensen de siste ti årene er at de rikestes andel har steget. Oppgang i aksjemarkedet er hovedforklaringen.

Den rikeste 0,1-prosenten av husholdningene har økt sin andel av samlet nettoformue fra 8,4 prosent i 2012 til 11,6 prosent i 2016. Dette dreier seg om 2400 husholdninger.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Inntekt
  3. Aksjer

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Hun er permittert, får 8000 fra Nav og betaler husleie på 6000

  2. En typisk boligeier i Oslo har tjent 1,7 mill. siden 2007. Uten å løfte en finger.

  3. Nav-penger brakte ham gjennom to permitteringer i 2020. Men de fleste hadde god inntektsvekst.

  4. Neste år skal hver norske familie bruke 67.000 kroner mer enn i år

  5. Milliardærøya