Norsk økonomi har sitt verste år etter krigen. Men folk flest har minst like mye å rutte med som før.

Koronaen har gitt norsk økonomi en historisk nedtur og høy ledighet. Likevel har folk mer å rutte med enn i fjor.

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil holde styringsrenten på 0,0 prosent «i over ett år fremover».

Stian Lysberg Solum, NTB
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

2020 blir det verste året i moderne norsk økonomisk historie.

Torsdag la Norges Bank frem nye anslag for norsk økonomi. De viser at verdiskapingen (bruttonasjonalproduktet, BNP) i Fastlands-Norge faller 3,5 prosent i år.

Dette er et dobbelt så stort fall som i finanskrisens verste år 2009. Ingen nedturer etter krigen har vært så brå og kraftige. Store næringer stengte helt i vår og ledigheten eksploderte. Nå er økonomien inne i koronabølge nummer to.

Men folks inntekter følger ikke med nedover. De øker.

Samlet kjøpekraft øker

Sentralbanksjef Øystein Olsen spår at nordmenn vil få 0,6 prosent mer å rutte med i år.

Dette viser veksten i samlede inntekter etter skatt, etter at rentene er betalt og etter at prisveksten har tatt sitt. Dette kalles «husholdningens samlede realdisponible inntekt».

Neste år blir det forbruksfest i Norge, mener Norges Bank og SSB. Oppsparte penger kan blant annet gå til båtkjøp.

Stein Bjørge

SSBs anslag er omtrent det samme som Norges Banks.

Veksten er beskjeden, men mye er bedre enn i oljenedturens bunn i 2016. Da sank inntektene med 1,6 prosent målt på denne måten. Det skyldtes i hovedsak at prisene steg mer enn lønningene.

Lønn, pensjoner og andre penger fra staten er de to desidert viktigste inntektstypene for folk flest.

Les også

Olsen venter fortsatt oljenedtur frem til 2023

Les også

Norges Bank holder renten uendret på null prosent

Det sosiale sikkerhetsnettet virker

Så hvorfor er nedturen kraftig dempet på veien fra arbeidsplassene og ut i lommeboken?

– Det skyldes først og fremst at vi har en rekke offentlige ordninger som sikret inntektene til dem som mistet jobben eller ble permitterte i vår. Ytelsene til arbeidsledige og næringsdrivende ble forhøyet, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.

Tallene viser at ordningene med inntektssikring for personer er blitt utvidet med nesten 16 milliarder kroner i år.

I tillegg er det andre støtdempere rundt folks økonomi:

  • Styringsrenten ble kuttet fra 1,5 prosent til 0,0 prosent i vår. Bankene følger etter. Renteregningen er blitt mindre.
  • Mye snø og mye regn har gitt svært lave strømpriser. Det bidrar til at prisveksten blir skarve 1,3 prosent i år. Det er halvparten av Norges Banks mål. Pengene strekker lengre.
  • Koronaen har ikke ført til null tillegg i lønnsoppgjørene, slik NHO ville ha.
  • Både Norges Bank og SSB spår at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir over 2 prosent i år. Det er godt over lønnsveksten under oljenedturen i 2016.

Mange er hardt rammet

Summen av alt dette er ikke så ille.

– Husholdningenes realdisponible inntekt vokser også i det verste året for norsk økonomi etter krigen, sier von Brasch.

Men koronakrisen rammer forskjellig. Mange lønnstagere er hardt rammet av ledigheten. Mange næringsdrivende har mistet det meste av inntekten og livsverket.

På den annen side: Offentlig ansatte har hatt trygge jobber og fått lavere rente.

Les på E24+

SSB utpeker Øystein Olsen som mannen bak dyre boliger

Les også

Øystein Olsen om negative renter: – Hadde vi ment det virket, så hadde vi kuttet mer i mars

Sterk vekst i banksparingen

Motstykket til fallet i BNP er mye lavere privat forbruk. Både SSB og Norges Bank spår at husholdningens forbruk ville falle med rundt 8 prosent i volum fra i fjor til i år.

Kombinasjonen av vekst i inntektene og mye lavere forbruk betyr at sparingen øker kraftig.

– Spareraten i år kommer opp i 15 prosent. Aldri før har SSB målt så høy sparerate, sier von Brasch.

Raten viser sparingen i prosent av inntekten etter skatt og renter. Husholdningene kan spare ved å betale avdrag på lån eller ved å gjøre finansinvesteringer i fond, aksjer eller bankinnskudd.

Tallene viser at mye av den økte sparingen skjer i banken. I året frem til og med 3. kvartal i fjor var veksten i bankinnskuddene 60 milliarder kroner. I året frem til og med 3. kvartal i år var veksten dobbelt så høy. «Rekordhøyt» skriver SSB.

Ved utgangen av 3. kvartal i år hadde nordmenn 1447 milliarder kroner i banken. Det er nesten nok til å finansiere ett års forbruk.

– Det vil være som å slå på en bryter

Dermed er ammunisjonen på plass til tiden etter koronaen. Vaksiner gir håp om at pandemien kan slippe taket gjennom neste år.

Da skal husholdningene bruke pengene de har spart opp i år. I tillegg vil økonomien vokse og antall jobber øker igjen.

– Når smitteverntiltakene blir fjernet, vil det være som å slå på en bryter. Aktiviteten i økonomien vil skyte fart. På toppen av dette har folk spart opp store midler som vil gi meget sterk forbruksvekst de neste to årene, sier von Brasch.

SSB spår at det private forbruket i alt vil stige 14,5 prosent i volum de neste to årene. Norges Bank spår knapt 14 prosent over de to årene.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. sparing
  5. Forbruket
  6. Lønn

Flere artikler

  1. Staten reddet norske familiers privatøkonomi i fjor. Sparingen gikk rett til værs.

  2. Betalt innhold

    Småsparerne er 2021s store x-faktor

  3. Når nordmenn er vaksinert: 75.000 i ekstra forbruk på to år i hver familie

  4. Første underskudd i det offentlige siden 1993: – Dette er prisen for coronaepidemien

  5. Betalt innhold

    Gjelden spiser opp mer enn nordmenns inntekter