Siv Jensens budsjett «sprekker» før det er vedtatt

Har SSB rett i sine nye anslag, har AS Norge for lite penger til at finansministerens nye budsjett går opp.

- Den isolerte effekten er at skatte- og avgiftsinntektene vil bli lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettet, sier SSB-økonom Torbjørn Eika til E24, på spørsmål om hvordan SSBs nye prognoser vil slå ut for staten.

SSB la i dag frem en fersk rapport, hvor de anslår hvordan norsk økonomi vil utvikle seg.

Dette seks dager etter at Finansdepartementet meldte om svikt i statens skatte- og avgiftsinntekter på 23,6 milliarder kroner i 2014, i forhold til det regjeringen spådde da de laget statsbudsjettet i fjor høst.

Går det som SSB spår, vil staten også i 2015 slite med å få inn de inntektene politikerne har lagt til grunn da de laget statsbudsjettet for året 2015, som formelt blir vedtatt 19. desember.

Eika ønsker imidlertid ikke å kommentere hvilken effekt det vil ha for det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet som regjeringen i september anslo til 173 milliarder kroner.

Oljeprisfall får konsekvenser

Ifølge SSBs siste anslag, som tar inn over seg det kraftige oljeprisfallet i høst, vil øklonomien i Fastlands-Norge vokse med kun 1,0 prosent neste år.

Det er halvparten av hva regjeringen la opp til da den laget statsbudsjettet for neste år.

Det går direkte ut over budsjettet inntekter og utgifter på flere poster.

For det første regner SSB nå med at det private forbruket vil stige med 1,4 prosent, mens regjeringen la til grunn en vekst på 2,1 prosent. Det betyr at vi ikke kommer til å betale så mye moms og andre avgifter som det regjeringen la til grunn.

(Saken fortsetter under bildet.)

I tillegg regnet regjeringen med en vekst i våre boliginvesteringer på 3,4 prosent, mens SSB nå tror på en nedgang på 0,7 prosent og dermed vesentlig mindre i avgiftsinntekter for staten.

Lavere sysselsettingsvekst

I tillegg tror SSB nå kun på at det blir 0,2 prosent flere sysselsatte neste år i forhold til i år, mens regjeringen trodde på en vekst på 0,8 prosent.

Dermed blir færre inntekter å beskatte enn det regjeringen la til grunn.

Når så SSB nå tror å en arbeidsledighet på 3,9 prosent mens regjeringen trodde på 3,6 prosent, blir utgiftene til arbeidsledighetstrygd etter alt å dømme høyere enn budsjettert.

Dette er faktorer som i sum kan forverre det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet med flere ti-talls milliarder kroner.

Men det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet kan også påvirkes av andre forhold.

Kan selge underskuddet ned

Dersom regjeringen i løpet av 2015 for eksempel skulle velge å selge eiendeler eller selskaper som det ikke er budsjettert for vil det isolert bedre det oljekorrigerte underskuddet.

Når politikerne normalt snakker om bruken av oljepenger bruker de det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Dette er et underskudd som forutsetter «normal» økonomisk vekst.

Dette underskuddet er i statsbudsjettet for 2015 lavere enn det oljekorrigerte underskuddet.

Les også:

To av tre nye oljekroner går rett til pensjonisteneSiv bruker 164 milliarder oljekronerSiv Jensen om oljeprisfallet: – Usikkerheten om det videre forløpet er storNå er disse oljefeltene ulønnsommeDette blir testen på hvor oljeavhengig vi er