Seks grafer som viser oljeprisfallets effekt på norsk økonomi

Oljebremsen skal ifølge ekspertene slå inn for fullt i 2016. Disse seks grafene viser hvor hardt den rammer.

INTERESSERT I NORSK ØKONOMI? Her er seks grafer du bør sjekke.
  • Tone Iren Sørheim
  • John Thomas Aarø
Publisert:

Norsk økonomi går mer turbulente tider i møter, og mediebildet domineres av overskrifter om oppsigelser, oljeprisfall og børsras.

Her er seks grafer å følge med på hvis du vil vite hvordan det går med norsk økonomi:

Vekst i reallønningene

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er opptatt av hvordan arbeidsmarkedet rammes. Et sted å sjekke det, er i tallmaterialet bak grafen «vekst i reallønningene».

– Er vi heldige får vi en reallønnsvekst på null, i verste fall blir den negativ, og det vil uansett bli en ganske ny situasjon for alle. Partene i arbeidslivet har gitt signaler om en svakere nominell lønnsvekst enn det Norges Bank har i sine prognoser.

LØNNSFEST AVLYST: Det ventes en kraftig brems i lønningene for 2016. Reallønnen viser lønnsendring etter inflasjon.
Spredningseffekter av oljebremsen mener Marius Gonsholt Hov blir årets store tema.

Han forklarer videre:

– Legg dette sammen med at inflasjonen vil holde seg forholdsvis høy en stund til, og du ender fort opp med negativ reallønnsvekst. Dette vil igjen påvirke konsumutviklingen.

Husholdningene vil da stramme inn på pengebruken.

De ferskeste inflasjonstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en årlig inflasjon på tre prosent.

Høyere arbeidsledighet

Gonsholt Hov tror også det vil fortsette å være vanskelig for unge arbeidstagere å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det vil igjen presse arbeidsledigheten videre oppover. Derfor er grafen over arbeidsledige viktig å følge med på:

OPP, OPP: Arbeidsledigheten har steget i omvendt takt med oljeprisen. Lavere oljepris gir høyere ledighet, den grå viften viser utfallsrommet frem til 2018. I 2018 spås det en ledighet på mellom fire prosent og rett i underkant av seks prosent.

Makroøkonomen minner om:

– Ledighetsoppgangen gjenspeiler utviklingen i realøkonomien, og vi estimerer en nokså beskjeden økonomisk vekst i 2016. Dermed anslår vi videre oppgang i ledigheten.

– Men vi spår ingen resesjon i norsk økonomi, selv om vi må være klar over at dette er en risiko. Vi har heldigvis virkemidler i både penge- og finanspolitikken, og vi tror at de blir brukt sterkt nok til at vi unngår en unødvendig hard landing for økonomien.

Les også

Stor pågang for forsikring mot ledighet

Privat forbruk vil bli avgjørende

Det er et stort spørsmål hvor sterkt oljeprisfallet vil påvirke vanlige nordmenns forbruk. Så langt tyder nemlig lite på at folk flest holder hardere rundt lommeboka.

– En viktig usikkerhetsfaktor er i hvilken grad oljeprisfallet vil senke bedrifts- og forbrukertilliten. Spesielt privat forbruk vil være avgjørende for den økonomiske veksten i år, sier Erlend Lødemel, sjeføkonom i Arctic Securities, til E24

En graf å følge på dette området er denne, som måler forbrukertillit og forbruk:

DYSTRERE UTSIKTER: Norske forbrukere ser mørkere på fremtidsutsiktene (blå linje). Nå er det usikkerhet på hvor mye vi vil strammer inn pengebruken. Foreløpig har forbruket (rød linje) holdt seg relativt greit.
Sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities.

Lødemel peker på at Ola og Kari nordmann står for om lag halvparten av den norske verdiskapningen.

Dersom bekymring rundt egen økonomi begynner å tilta, kan det gjøre at vi i stedet for å bruke penger, sparer dem. Det kan slå hardt ut på BNP-veksten, mener han.

– Om det blir slik at forbrukerne og fastlandsbedriftene holder igjen på forbruk og investeringer, kan det blir markant svakere vekst i 2016 enn vi har lagt til grunn, sier Lødemel.

Les også

Tar frem skrekk-scenario: Slik rammer oljepris på 10 dollar

Meglerhuset Arctic spår en vekst i Fastlands-BNP i år på 1,5 prosent, 0,1 prosentpoeng svakere enn det forventningen var for fjoråret.

Lødemel har basert sine anslag på en forventning om at oljeprisen i snitt vil være 55 dollar fatet i år.

Med dagens svært lave oljepris ser han imidlertid ikke bort ifra at dette kan bli nedjustert. Han heller mot at 2016 blir et tøffere år for norsk økonomi enn fjoråret, som ser ut til å lande på en BNP-vekst på 1,4 prosent.

– Med dagens oljepris er jeg mer pessimistisk til 2016 enn fasiten for 2015 ser ut til å bli, sier han.

Krone-grafen

Jan Ludvig Andreassen spår styringsrente nær null frem til 2022.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen har ofte en av de «friskeste» stemmene i debatten rundt hva Norges Bank bør gjøre i forkant av rentebeslutninger. Eikas sjeføkonom er en tro forkjemper for rentekutt.

Bakgrunnsinformasjonen henter han i statistikk som viser historiske data, og prognoser som gir en pekepinn på ventet økonomisk utvikling.

Han viser til at den importveide kronekursen, som på fagspråket kalles I-44, er et viktig tall for å kunne spå om renteutviklingen på styringsrenten til Norges Bank.

I-44 beregnes som et veid geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land, de viktigste handelspartnerne til Norge.

NÅR KRONEEFFEKTEN AVTAR: Den blå linjen viser utviklingen på importerte forbruksvarer (varer vi kjøper fra utlandet til Norge) og den røde linjen viser utviklingen i den importveide kronekursen (I-44). Den stiplede linjen viser et anslag på hvordan importert inflasjon etterhvert vil falle dersom kronen stabiliserer seg på dagens nivå

– Hvor mye og hvor raskt den utvikler seg er det viktige. Dersom den stabiliserer seg rundt 110 er det bra nok. Ligger den rundt der i mars, så bør sentralbanken kutte styringsrenten.

Gjeldsvekst

Deretter trekker Andreassen frem en annen graf å følge, nemlig den som viser husholdningenes kredittvekst:

– Den sterke veksten i gjelden er det eneste argumentet for at Norges Bank ikke skal kutte kraftig i styringsrenten, hevder Andreassen.

Det er Statistisk sentralbyrå som offentliggjør de månedlige tallene for husholdningens kredittvekst.

MYE PENGER TIL BOLIG: En gjeldvekst over reallønnsveksten i flere år er en av grunnene til at Norges Bank i desember valgte å la holde styringsrenten i ro. En lavere styringsrente kan gi ny brensel til et brennhett boligmarkedet. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fremtidsprisen på olje

– Sannsynligheten har nå økt for en langvarig lav vekst i Norge, sier Andreassen videre.

Han peker på den siste grafen - den som viser fremtidsprisene på olje (brent spot).

Det denne viser nå, er at markedet det siste året har mistet troen på normale oljepriser i årene frem til 2023.

LAVERE PRISER: Grafen viser fremtidsprisene for nordsjøolje (Brent spot). De ulike punktene viser til hvilket tidspunkt og til hvilken pris oljen skal leveres.
Les også

To ting gjør DNB optimistiske til norsk industri

Les også

– Veksten i oljepengebruken kan ikke fortsette

Les også

DNB Markets: Dagens oljepris vil gi høyeste ledighet noensinne

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljebransjen
  2. Olje og gass

Flere artikler

  1. E24s renteråd: Dette bør du gjøre, Olsen

  2. – Oljeinvesteringene er på full fart opp igjen

  3. Renterådet: Dette må du gjøre, Olsen

  4. Mener denne grafen oppsummerer dagens rentedom

  5. DNB med ny rapport: Spår lysere tider for norsk økonomi