SSB: Slik hadde det gått i norsk økonomi med svak internasjonal vekst

Selv med norsk minusrente ville svak vekst internasjonalt gitt magre år for norsk økonomi, viser fersk analyse fra SBB.

DYSTERT BILDE: SSB har foretatt en analyse av hvordan en norsk økonomi i kraftig oljebrems ville sett ut dersom uten mer drahjelp fra utlandet og vedvarende lave oljepriser.

Harald Pettersen - Statoil ASA / Roald, Berit (NTB Scanpix)
  • John Thomas Aarø
Publisert:

Hva hadde skjedd med norsk økonomi dersom den svake utviklingen internasjonalt vedvarte og de lave fremtidsprisene på olje ble en realitet?

Det har Statistisk sentralbyrå sjekket ut på oppdrag fra Eika Gruppen.

SSB har tatt utgangspunkt i et scenario utarbeidet av sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen – et scenario SSB selv beskriver som «pessimistisk».

Tidshorisonten strekker seg frem til 2022, noe som er uvanlig lenge i en prognosesammenheng.

Resultatet blir «en mer dyster utvikling i norsk økonomi enn SSBs prognose fra september for perioden fram til 2018 og en svært svak utvikling videre fram til 2022. Beregningene viser en vedvarende norsk lavkonjunktur frem til 2022», skriver SSB.

Forutsetningene for analysen er blant annet:

** Svak vekst i utlandet generelt og eurosonen spesielt, som gjør at rentenivået ute holder seg på dagens lave nivåer

** Oljeprisen vil stige til 60 dollar fatet i 2018 og ligge på dette nivået frem til 2022

** Den norske styringsrenten senkes og senkes fra dagens nivå på 0,75 prosent til den når minus 0,25 prosent ved inngangen til 2018. Her blir styringsrenten liggende til ut 2022.

Det er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Eika som har gjort analysen.

Jon Olav Nesvold

Til tross for en norsk styringsrente i negativt leie, viser analysen at det går trått for norsk økonomi.

Nedgangskonjunkturen vi nå er inne i som følge av oljebremsen, vil vedvare. Mange prognosemakere ser nå lysglimt i horisonten, og tror oppgangen kommer i midten av neste år eller i 2017.

SSB tror selv at omslaget kommer i annet halvår neste år.

Denne oppgangen kommer ikke, ifølge analysen.

** Arbeidsledigheten vil stige jevnt og trutt og komme opp i 6 prosent i 2022.

** Verdiskapningen i Fastlands-Norge, målt ved brutto nasjonalprodukt, vil bli liggende godt under 2 prosent i hele perioden frem til 2022.

De svake impulsene fra utlandet gjør at verdiskapningen på fastlandet kommer inn om lag 0,75 prosentpoeng under det som er såkalt trendvekst i hele beregningsperioden, som SSB anslår er 2,25 prosent.

** Eksporten stiger «vesentlig mindre» enn i SSBs prognose

** Det samme gjelder investeringene i fastlandsnæringene.

** Prisveksten faller jevnt og trutt som følge av høyere ledighet og en kronekurs som ikke lenger svekker seg. Kjerneinflasjonen beregnes å bli lave 0,3 prosent i 2022.

Pessimistisk scenario

SSB understreker i analysen at den alternative utviklingen skissert av Eika Gruppen, som jo er premisset for analysen, er «vesentlig svakere» enn det SSBs egne prognoser er bygget på.

Likevel:

«Til tross for at SSBs septemberanslag lå litt på den pessimistiske siden når det gjelder utviklingen i utlandet sammenlignet med majoriteten av prognosemakere, kan det helt klart også gå mye dårligere».

Finanspolitisk joker

Det som kan bidra til å heve utsiktene i et scenario med lav oljepris og svak utenlandsk vekst, er finanspolitikken, fremover SSB.

Det forutsettes en finanspolitikk etter 2016 som beskrives som «svakt ekspansiv».

«Jokeren i et slikt scenario vil nok være finanspolitikken. Sterkere finanspolitiske impulser i retning av økt etterspørsel er en faktor som kan dempe lavkonjunkturen og ledighetsøkningen», heter det i rapporten.

«Det som denne gang begrenser bruken av finanspolitikken er fremtidige finanspolitiske utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen, og ønske om en rettferdig fordeling av oljeformuen mellom generasjoner. Om de sistnevnte argumentene vil oppfattes som vektige nok i en eventuelt mer krisepreget norsk økonomi er imidlertid ikke opplagt».

Mer optimistiske SSB-forventninger

SSB venter ikke selv å se et så dystert bilde som tegnes i denne analysen.

I sin prognoseperiode, som strekker seg til ut 2018, sitter statistikkbyrået inne med forventninger som er betydelig mer positive.

SSB venter vi når ledighetstoppen neste år, og at den vil ligge på 4,6 prosent. Det er en forsiktig økning fra prognosen fra juni i år, da SSB spådde en ledighet på 4,3 prosent i 2016.

Onsdag kom tall som viste at ledigheten økte to prosentpoeng til nettopp 4,6 prosent.

I 2017 og 2018 venter SSB at ledigheten vil falle til 4,2 og deretter 4,1 prosent. SSB har til og med tallfestet hvor stor sjansen er for at de tar feil, ved at ledigheten går over fem prosent neste år: Den sjansen er 25 prosent.

Renterådet Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika

Lars Selvik

Naturlig minusrente

– For å hindre at norsk økonomi går ut av kurs, er det en opplagt konklusjon at styringsrenten i Norge må bli negativ. Det er blitt naturlig og normalt for Norge å ha negativ rente, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til E24.

– Er det et sannsynlig scenario du har presentert til SSB?

– Det er det mest sannsynlige. Dette er ikke langt unna det folk vil kalle forventningsrettet, særlig etter gårsdagens tall.

Andreassen peker også på at Statoil onsdag, i forbindelse med fremleggelsen av resultatet for tredje kvartalet, kuttet ytterligere i investeringsbudsjettet. Dette rammer oljeinvesteringene på norsk sokkel, som bare i år ventes å falle rundt 15 prosent.

Andreassen mener det er «ukontroversielt» å legge til grunn et svakt internasjonalt bilde. Han peker blant annet på at land med stor gjeld nå låner penger gratis.

– At renten i eurosonen viser null i 2022, vil jeg kalle et ganske edruelig anslag, sier han.

Les også

SSB: Fare for at ledigheten stiger over fem prosent

Les også

SSB tror vi (nesten) har nådd ledighetstoppen

Les også

SSB: Så mye mørkere ville norsk økonomi vært med «normal» krone

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljebransjen

Flere artikler

  1. Spår minusrente i Norge i 2017

  2. SSB kutter renteprognosen – venter færre hevinger enn tidligere

  3. – Overhodet ikke vurdert og diskutert det som noe alternativ

  4. Annonsørinnhold

  5. Venter to år med boligprisfall

  6. – Vi er blitt vesentlig fattigere enn vi var