- Mer sannsynlig at Spania må ha krisehjelp
- Spania vil sannsynligvis måtte inngå i en form for Troika-program i løpet av året, sier sjeføkonom Willem Buiter i Citigroup.
Etter at Hellas nylig fikk nedskrevet mer enn 100 milliarder euro av statsgjelden, da en omstridt obligasjonsbytteavtale gikk bedre enn ventet, vender investorene nå blikket mot Spania statsfinanser.
Renten på de spanske statsobligasjonene har sunket mye siden slutten av fjoråret, etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) tilbød store mengder lån til bankene.
Siden inngangen inngangen til mars måned har nedgangen imidlertid stoppet opp, og renten hovedsaklig tikket oppover igjen.
Nå mener Willem Buiter, sjeføkonom i Citigroup, at Spania kan bli nødt til å be om hjelp i løpet av kort tid.
- Risikoen for en spansk restrukturering av gjelden er høyere nå enn den har vært i tidligere faser av krisen, skriver Buiter i en analyse publisert onsdag.
- Spania vil sannsynligvis måtte inngå i en form for program i regi av Troikaen (Den europeiske sentralbanken (ESB), IMF og EU) i år, som en betingelse for at ESB skal gi ytterligere støtte til spanske statsobligasjoner og / eller spanske banker, heter det videre i analysen.
Sjeføkonomen mener tilstanden i de spanske offentlige finansene er verre enn tidligere anslått. Fremover vil situasjonen forverre seg ytterligere, i takt med at veksten blir svakere enn myndighetenes optimistiske anslag innebærer.
Han anslår at forholdet mellom Spanias gjeld og bruttonasjonalprodukt (BNP) vil bli opprevidert, og at gjelden vil kunne utgjøre så mye som 90 prosent av BNP.
Les også: Spania på vei inn i ny resesjon
Kan unnslippe
Buiter mener fortsatt det er mulig for Spania å unnslippe en restrukturering.
Da må landet imidlertid få gjennomført mer radikale statsfinansielle og strukturelle tiltak, mener han. Sjeføkonomen peker på at regjeringen ikke er alene om å ha for store lån. Også husholdningene, selskapene og bankene har for omfattende gjeld.
- Tapene vil sannsynligvis tårne seg opp for det skjøre, underkapitaliserte spanske banksystemet, som et resultat av de fallende eiendomsprisene. De spanske myndighetene har kanskje ikke tilstrekkelig ressurser til å kunne rekapitalisere landets banksystem.
Les også: Advarer Spania mot å droppe budsjettkutt
Avviser Buiter
EU avviser at situasjonen er så alvorlig som Buiter skal ha det til.
- Rapporten om at Spania må be om hjelp er uten grunnlag, sier en talsmann for EU ifølge Ransquawk.
- Den spanske private sektoren dekker det meste av de spanske bankenes behov.
Les også: Eurolandene tillater svekket budsjettmål i Spania
Seniorøkonom Ida Wolden Bache i Handelsbanken Markets er i likhet med Buiter opptatt av bankenes finansiering.
- Det er slett ikke sikkert at bankene har tatt alle tapene de må ta i kjølvannet av kollapsen i det spanske eiendomsmarkedet. De kan ha behov for mer kapital, sier Bache til E24.
Hun peker på at skjebnefellesskapet mellom bankene og den spanske staten har økt, ettersom det har kommet rapporter om at spanske banker skal ha kjøpt store mengder av landets statspapirer.
- Dersom statspapirene faller i verdi, svekker det bankene, og gjør det mer sannsynlig at staten må hjelpe bankene igjen. Skjebnefellesskapet har vært der lenge, men det har ikke blitt noe mindre nå, sier hun.
Svakere vekst
En annen stor bekymring for Spania, er at veksten ikke overraskende blir stadig svakere, i kjølvannet av kraftige kutt i det offentlige forbruket. Tirsdag opplyste den spanske sentralbanken at Spanias økonomi krympet med 0,3 prosent i fjerde kvartal i fjor.
Dermed er Europas fjerde økonomi sannsynligvis på vei inn i en resesjon, som er to påfølgende kvartaler med negativ vekst.
Samtidig er ledigheten i Spania nå svært høy, etter å ha steget raskt. I januar var ledigheten på 23,3 prosent, høyest i eurosonen, ifølge Eurostat.
- Det skaper også bekymring for veksten, særlig hvis den blir værende høy lenge, sier Bache.
Da øker faren for at mange faller ut av arbeidsmarkedet, etter å ha vært langtidsledige.
- Det vil ramme befolkningen hardt, og i tillegg redusere oppslutningen om sparetiltakene. Da blir det vanskeligere for Spania å stramme inn.
Det er også politisk usikkerhet knyttet til det at mye av de offentlige budsjettene styres av autonome regioner.
- Vi tror ikke Spania vil trenge noen redningspakke, men det er ikke noe vi kan utelukke helt.
Sosial uro
Uansett vil Spania gå inn i en periode der det er realøkonomien som teller, mener Bache.
- Veksten kommer til å være svak fremover. Spania går vanskelige tider i møte, der politisk og sosial uro vil følge.
Allerede i morgen vil spanske politikere merke befolkningens brede: Da er det planlagt en omfattende generalstreik i landet.