Renterådet: Tror boligtrøbbel vil stikke kjepper i Olsens rentehjul

Renterådet strides om tidspunktet for første renteheving. Sjeføkonom Jan L. Andreassen tror et svakt boligmarked vil stikke kjepper i hjulene for det planlagte rentehoppet, mens Olav Chen i Storebrand tror renten er skrudd opp et hakk til jul.

KJØLIGERE: Temperaturen i boligmarkedet har falt. Svakere boligmarked vil hindre Norges Banks renteplaner, tror sjeføkonom Jan L. Andreassen.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:

Med en norsk økonomi med stigende formkurve i ryggen har sentralbanksjef Øystein Olsens beskjed vært at den første rentehevingen etter oljenedturen rykker stadig nærmere.

Ved forrige korsvei var signalet at styringsrenten kan bli satt opp mot slutten av 2018 fra dagens nivå på rekordlave 0,5 prosent, der den har ligget siden våren 2016.

Siden renten traff bunnen har arbeidsledigheten falt, veksten i fastlandsøkonomien har kviknet til og oljeprisen har steget.

I tillegg er kronen fortsatt svak og det går bedre i mange av landene Norge handler med, noe som er positivt for eksportbedriftene.

Torsdag klokken 10 er det klart for en ny rentebeslutning fra Norges Bank.

Skal man tro økonomene er det liten grunn til å forvente noen endringer denne gangen, ikke minst fordi det bare en drøy måned siden sist møte og det heller ikke legges frem noen nye prognoser.

Noen endringer nå tror heller ikke E24s Renteråd det blir, men i spørsmålet om tidspunktet for den første hevingen er det et sprik i feltet.

Les også

Folk flest tror ikke på renteoppgang neste år

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen tror et svakt boligmarked vil stanse det planlagte rentehoppet, mens porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand mener renten skal opp i år.

Maner til rentehopp

– Jeg tror at den første økningen kommer slutten av året, sannsynligvis i desember, lyder Chens prognose.

– Med den synkrone oppturen i den globale økonomien, høy oljepris og videre bedring i norsk økonomi, burde renten blitt satt opp tidligere også, mener han.

Et mulig skjær i sjøen for norsk renteheving er at Den europeiske sentralbankens (ESB) nullrente er ventet å vedvare en god stund til. Om Norges Bank setter opp renten først kan det gi en hodepine i form av for sterk kronekurs.

Storebrand-forvalteren tror imidlertid ikke Olsen trenger å vente på at Europas Mario Draghi skal sette opp renten.

– Med fallende arbeidsledighet og et boligmarked som ikke kollapser, kan Norges Bank godt heve før ECB gjør det. Den amerikanske sentralbanken er allerede godt i gang og vil fortsette med rentehevingene i år.

Uenige om boligmarkedet

I Eika-gruppen er Andreassen opptatt av risikoen i boligmarkedet. Som kjent ble markedet betraktelig kjøligere gjennom fjoråret etter at regjeringen satt bremsene på og prisene hadde steget kraftig.

– Norges Banks hovedscenario er en renteøkning. Deres risikoscenario er at problemene i boligmarkedene blir så vidt store at den må skyves på. Selv blir jeg stadig mer negativ til boligmarkedene, med den konsekvens at jeg tror mest på Norges Banks risikoscenario; ingen renteheving i år, mener Andreassen.

Han er bekymret for mange kontraktposisjoner i nyboligmarkedet, altså at man har investert en liten del av kjøpesummen i en bolig som enda ikke ferdig bygget, samt mer restriktive banker og takstmenns skepsis til kvaliteten på nybygg.

Les også

Fersk undersøkelse: Én av fire bekymret for egen økonomi i 2018

– Dette i en situasjon hvor vi bygger om lag dobbelt så mange boliger som vår demografiske utvikling tilsier at vi behøver. Boliginvesteringene kommer til å falle i mange år fremover. Da blir det ikke behov for rentehevinger i Norge. Ikke i overskuelig fremtid, konkluderer Andreassen.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank er langt fra enig. Han har bitt seg merke i endringen i boligstatistikken, som nå viser at prisene på landsbasis flatet ut på slutten av fjoråret.

– Det kan høres ut som en teknisk detalj, men det er det ikke: De nye tallene viser at nedturen i boligmarkedet ikke er på langt nær så bred som tidligere rapportert.

Han mener Norges Bank vil tolke disse revideringene positivt.

– Det lages ikke noen ny rentebane på dette rentemøtet, men dersom det hadde vært gjort tror jeg den ville vært løftet.

– Norges Bank har tidligere kommunisert at første renteøkning kan komme ved slutten av året. Muligheten er nå for at banken kan se mot en enda tidligere økning, tror sjeføkonomen.

saken fortsetter under

RENTERÅDET: Fra venstre: sjefstrateg Erica Blomgren i Seb, porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand, sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank, DNB Markets-analytiker Jeanette Strøm Fjære og Eika Gruppens sjeføkonom Jan L. Andreassen.

Foto: Asgeir Aga Nilsen

Makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets tror den første rentehevingen kommer i mars 2019, altså litt senere enn Norges Bank selv forventer.

Det skyldes forventninger om svakere boligmarked og sterkere krone enn Norges Bank tror, og i tillegg har andre sentralbankers rentepolitikk en betydning.

– Det blir lettere for Norges Bank å få opp renten, på tross av inflasjon under målet, i mars 2019 når både Riksbanken og den europeiske sentralbanken har hevet renten eller er i ferd med å gjøre det, mener Fjære.

Rentefall over flere tiår

Sett over tid har rentenivået blitt stadig lavere:

  • Sist gang Norges Bank hevet styringsrenten, gjennom 2010 og til høsten 2011, endte rentetoppen på 2,25 prosent.
  • Toppen i rentehevingsperioden frem til høsten 2008 var på 5,25 prosent.
  • Tilbake på 90-tallet var rentenivået enda høyere, ofte med en tosifret styringsrente.

Fjære peker på at rentene i Norge og internasjonalt har falt i over tre tiår, noe som til å begynne med trolig handlet om lavere inflasjonsforventninger før andre faktorer fikk større betydning.

– Faktorer som demografiske endringer, spareatferd og et mindre behov for investeringer har trolig bidratt til nedgangen i den normale renten, mener Fjære.

Chen i Storebrand peker i tillegg på at økt gjeld har betydning for hvor høyt renten kan settes.

– Det andre forholdet er at den lange perioden med ekstrem pengepolitikk og rekordlave renter etter finanskrisen mange steder har ført til økt gjeldsbelastning.

– Ikke minst ser vi dette i Norge med kraftig vekst i husholdningers gjeldsnivå som følge av utviklingen i boligmarkedet og lave renter. Dette gjør at følsomheten i husholdningene for renteendringer har blitt større, påpeker Storebrand-forvalteren.

Med andre ord har gjelden blitt så høy at det ikke skal store renteøkningen til før det merkes på pungen, noe som gjør at Norges Bank ikke trenger å heve renten like høyt for å oppnå den ønskede nedkjølende effekten på økonomien.

Andreassen tipper renten i en normalsituasjon i økonomien vil holde seg lav på lang sikt, mye på grunn av aldrende befolkning og redusert befolkningsvekst.

– I Eurolandene antar ESB at den er på om lag 1 prosent blant annet fordi yrkesbefolkningen faller med 300-500.000 personer i året.

– En rente om lag som det man har i EU er nok det beste langsiktige estimat vi kan ha på norske renter, mener sjeføkonomen.

Les også

Folk flest tror ikke på renteoppgang neste år

Les også

Olsen spår myk boliglanding

Les også

Renterådet: Dette er den største risikoen for norsk økonomi

Her kan du lese mer om