Tror strømprissjokket er kortvarig: – River ikke beinet under Norges Banks planer

Den høyeste inflasjonen på 13 år vil trolig ikke hindre forbruksveksten som Norges Bank legger til grunn for ytterligere renteoppgang, tror økonomer.

STRØMPRISSJOKKET er trolig ikke nok til å hindre ytterligere rentehevinger, tror Nordea Markets’ sjeføkonom Kjetil Olsen.
  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

Den totale inflasjonen (prisveksten) stiger til 5,1 prosent i november, det høyeste på 13 år. Spørsmålet er om det begrenser kjøpekraften nok til å hindre renteheving.

– Akkurat nå river det ganske godt i folks disponible realinntekt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Han tror likevel at det betyr lite for Norges Bank i den nåværende situasjonen.

Norges Bank satt i september opp renten for første gang under pandemien og varslet senest i november at renten mest sannsynlig ville settes opp fra dagens 0,25 prosent til 0,5 prosent på møtet 16. desember.

Økonomene som inntil nylig var skråsikre på dette, har den siste uken begynt å tvile som følge av forverringen i pandemien.

Les også

Inflasjonen stiger til det høyeste på 13 år

Tror på renteheving neste uke

Norges Bank ser hovedsakelig på den såkalte kjerneinflasjonen (ekskludert strøm og energi) når den setter renten. Også denne steg mer enn ventet i november, med en oppgang på 1,3 prosent på årsbasis, mot Norges Banks anslag på 1,1 prosent. Det er fortsatt under målet på to prosent over tid.

Den totale prisveksten gjør imidlertid innhugg i hvor mye man faktisk har igjen i lommeboken, og dermed hvor mye man bruker. Forbruksveksten er en viktig motor for norsk økonomi og en forutsetning for gjeninnhentingen etter pandemien.

I de siste prognosene fra Norges Bank anslås det en relativt høy privat forbruksvekst på 9,6 prosent neste år.

Les også

Vinden har snudd før rentemøte: – På to uker endret det seg fra fullstendig hugget i stein til veldig usikkert

– Strømprissjokket er forhåpentligvis ganske kortvarig, og bidrar derfor lite til å senke levekostnadene hvis man ser på det store bildet, sier Nordea-økonomen.

Han tror det kan dempe kjøpekraften med noen tidels prosentpoeng i år og neste år.

– Det er ikke supermye og det river ikke beinet under konsumforløpet til Norges Bank, sier Olsen.

Han tror fortsatt at renten heves neste uke, men blir ikke overrasket om de venter til mars.

Omikron viktigere enn strømprisene

Olsen ser omikron-smitten som en mye større faktor for norsk økonomi enn strømprisene.

– Det kommer støtteordninger, så en stor del av oppgangen i strømprisene blir barbert bort, og det vil jo gjøre at strømprissjokket plutselig fremstår som langt mer puslete, sier han.

Sjeføkonomen påpeker videre at bortsett fra omikron, så peker alle faktorer i retning av høyere renter.

– Hadde det ikke vært for omikron, så skulle rentebanen til Norges Bank ganske signifikant opp. Spørsmålet er hvor mye den ødelegger for det overordnede bildet.

Han tror at mye vil være gjort hvis vi får en tredje vaksinedose ut i befolkningen, og at vi da vil ha «full action» igjen mot påske.

– Økonomien henter seg utrolig fort inn igjen når frykten slipper og myndighetene åpner opp alt igjen.

Hovedscenarioet til Nordea er at renten settes opp neste uke, men Olsen er usikker, fordi beslutningen vil være mer følelsesbasert denne gangen.

– De kan heve renten nå og se an. Hvis det går ordentlig ille i økonomien, kan de heller droppe ytterligere heving i mars, sier han.

– Hvis de venter med heving, risikerer de å sitte med en rente på 0,25 prosent mens både pris- og lønnsvekst skyter i været. Da vil de være enda mer på bakbeina.

Han viser også til at det i markedet fortsatt prises inn overveiende sannsynlighet for renteheving neste uke. Ved å vente, risikerer Norges Bank derfor å skape «mer røre» i markedet, med svakere krone og lavere markedsrenter, enn hvis de hever, tror han.

– Vi håper at Norges Bank har lært at å møte en pandemi med lavere renter ikke er et opplagt verktøy å bruke. Det kan kanskje gi et lite puff, men folk bruker ikke penger likevel, så det er kanskje mer behov for kompensasjonsordninger.

Tror på høyere rentetopp

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, tror på heving neste uke, men ser også for seg at det varsles en noe høyere rentetopp. I september anslo sentralbanken en topp på 1,75 prosent ved utgangen av 2024.

– Det er blant annet fordi norsk økonomi har utviklet seg svært sterkt denne høsten, og at presstendensene er tydelige, blant annet i form av mangel på arbeidskraft, skriver hun til E24.

Hun ser også indikasjoner på at den underliggende inflasjonen vil løfte seg mer enn Norges Bank har sett for seg så langt, både fordi økte priser på innsatsvarer og frakt blir veltet over på forbrukerne, og fordi det er utsikter til oppgang i lønnsveksten neste år.

– Den høye inflasjonen er en av faktorene som bidrar til økte lønnskrav, og på grunn av stramhet i arbeidsmarkedet har lønnstagerne mer forhandlingsmakt enn på en god stund, sier hun.

SEBs sjefstrateg Erica Dalstø skriver i en analyse at den underliggende prisveksten (kjerneprisveksten) trolig har nådd bunnen og vil stige det neste året.

Dalstø påpeker også at fremtidige markedspriser antyder at den totale inflasjonen vil kunne stige ytterligere i desember, og at den i en forbigående periode kan komme opp i 7 prosent.

– Norges Bank fokuserer på kjerneinflasjon, men høye strømpriser presser husholdningenes kjøpekraft og vil tynge veksten på kort sikt, skriver hun.

SEB venter i likhet med Nordea Markets og DNB Markets også renteheving neste uke.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Rente
  3. Kjetil Olsen
  4. Nordea Markets
  5. Inflasjon
  6. Rentemøte Norges Bank
  7. SEB

Flere artikler

  1. Inflasjonen faller mer enn ventet, hindrer ikke renteheving

  2. 2022 byr på rentehopp og økt inflasjon: – Lønnstagerne har høyere forhandlingsmakt

  3. Venter seks rentehevinger og høyeste lønnsvekst siden 2013

  4. Prissjokk øker risiko for fem rentehevinger i år

  5. Nordea ser økte priser og høyere renter: – Boligfesten er over