NYE ØKNINGER VENTER: Matprisene har bykset opp. Snart venter trolig nye hopp.

Priskarusellen kan vare i årevis

Inflasjonen demper seg litt. Men det kan ta år før prisveksten er tilbake på gjenkjennelige nivåer. Og imens truer nye sjokk på leie, strøm og mat.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Å, du gode sparegrisen min

Nå skal du få ettøringen din

Innledningen til Alf Prøysens sangklassiker gir liten mening i dag. Men visen er en påminnelse om at sparere og mynter lider i dyrtid.

Inflasjonen drev da også frem gjentatte endringer i viseteksten. Først ble innskutt beløp doblet. I senere versjoner ble det puttet på både 5 og 10 øre.

I dag er alle øremynter ute av sirkulasjon. Valørene 1, 2, 5 og 25 øre ble tatt ut alt under prisspiralene på 70- og 80-tallet.

Digitalt lever likevel øre videre. Men de betyr stadig mindre. Galopperende priser har vendt tilbake. I matbutikken, ved pumpene, på kafeen og i sikringsskapet.

Maken har vi ikke sett på over fire tiår. I Norge er vi likevel bedre rustet enn de fleste. Flertallet har inntil nå hatt store sparemidler å tære på. Den nye dyrtiden har ikke gått hardt ut over forbruket ennå.

Mange skal likevel slite med å holde samme tempo på kjøkkenoppussingene og gardinbudsjettet fremover. På halvannet år har nordmenns boliglånskostnader og strømregninger eksplodert. Samtidig koster maten over 11 prosent mer enn for et år siden.

Sifo-rapporten «dyrtid under oppseiling» viser oss da også at det er vanlige folks tur å få det verre.

Og noen har lite å tære på. På kort tid har vi sett en dobling av familier som sier de sliter eller er «ille ute». Folks økonomi forverres raskere enn Sifo-forskerne har sett noen gang tidligere. Enkelte familier må velge mellom strøm og mat.

I så måte gir ferske inflasjonstall tirsdag litt håp. Konsumprisindeksen steg med 5,9 prosent de siste 12 månedene, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Priskarusellen demper seg for andre måned på rad.

Les også

Sparekontoene tømmes: – Et regnestykke som går i minus

Samme tendens ser vi i de fleste land. Sentralbankenes aggressive rentehevinger biter. Hjulene i økonomiene slakner farten. Frykten for regionale resesjoner og europeisk mildvær har sendt energi – og råvarepriser ned.

Det har også blitt markant billigere å frakte varer på containerskipene som binder verden sammen. Selv spillkonsollene som i et par år knapt var å oppdrive har på nyåret blitt ganske bredt tilgjengelig.

De ferske og mindre brennhete pristallene gjør også en ny renteheving fra Norges Bank alt neste uke lite sannsynlig.

De fleste bør likevel holde hodet kaldt når reklamene lokker med fristende januarsalg.

Stadig kan styringsrenten heves videre i mars. Og det er ingen selvfølge at prispresset demper seg måned for måned fremover heller.

  • Mange av de svakest stilte har kun råd til å leie. Leieprisene blir typisk justert med årsinflasjonen i januar. Prisbykset denne gang kan bli mer enn mange vil takle.
  • Innspurten i de halvårlige forhandlingene mellom leverandørene og dagligvarekjedene nærmer seg. Resultatet blir skrikende synlig i butikkene 1. februar. Kilder sier til NRK at prisøkningene kan bli opp mot 10 prosent denne gang.
  • Også sikringsskapet er utsatt. Hvis varmerekordene på kontinentet avløses av sprengkulde, kan monstrøse strømregninger være tilbake nesten over natten.

På lang sikt bør vi heller ikke ta for gitt at prisene krabber ned mot nivåene de siste tiårene. Som jeg har kommentert før, kan blant annet Kinas gjenåpning endre regnestykkene. Et økonomisk comeback fra «Midtens rike» kan igjen fyre opp globale råvarepriser og importert inflasjon.

Og så var det kraftregimet Norge er blitt en stadig større del av gjennom et økende antall utenlandskabler. Med minimale russiske bidrag vil Europa slite med å fylle gasslagrene sine i sommer.

Slik det ser ut nå, kan strømregningene fint sette nye rekorder neste vinter. Ullplagg innendørs kan forbli. Om ikke været redder oss.

Også investeringer i forsvar og grønn energi kan gi årelangt prispress. En mer deglobalisert og todelt verden kan gjøre importvarer markant dyrere enn vi er vant med.

Og så har vi forventningene. For når vi alle venter at prisene skal stige, ja da holder gjerne inflasjonen seg høy lenge.

Vi kan få en spiral av økte lønninger og priser. Derfor overlever da også inflasjonsprognoser sjelden møtet med virkeligheten. Ikke for fem øre.

Les også

Økonom om priskrisen: – Det store flertallet har et forbruksproblem

Ned fra de høyeste inflasjonstoppene i fjor ser det likevel ut som vi er. I nesten alle land. En viss prisvekst er dessuten bra, det gir økonomien puls.

Men gamle idealer må vi kanskje vrake for en stund. Det langsiktige målet i en rekke land er at prisene fratrukket energi og avgifter skal stige med 2 prosent. Kanskje må taket over tid heves, i alt fra Norge, USA, Eurosonen og Storbritannia.

Sentralbankene vil neppe ta til orde for slikt ennå. Først fyrte de opp inflasjonen med pengetrykking og ultralave renter. Nå er stadig kampen mot inflasjon kamp nummer en.

Men på sikt kan det koste for mye renteøkninger, ledighet og tårer å bringe inflasjonen de siste prosentpoengene ned.

Det er altså mulig vi må akseptere en priskarusell som spinner klart saktere enn i 2022, men stadig markant raskere enn før pandemien.

Kanskje er en inflasjon på 3 eller 4 prosent i flere år også helt greit levelig for økonomiene – så lenge farten ikke lenger er økende. Og på virkelig lang sikt kan en aldrende befolkning bidra til at inflasjonen igjen havner på post-pandemiske nivåer.

For myntene og sparegrisen blir de nærmeste årene neppe like utholdelig. Her i Norge er den minst verdifulle mynten i dag enkronen. At det er langt opp i veksling til fem kroner kan bidrar til at den ennå har litt tid igjen.

Men jo mer prisene galopperer, jo nærmere rykker datoen enkronen kommer til kort. Bokstavelig talt.

Les på E24+

Jobbfesten kan pine aksjer

Les også

Tidsinnstilt boligprisfall

Les også

Hvordan blir neste år? Se til Kina

Les på E24+

Kronegrepet kan sikre børsinvesteringen

Publisert:
Gå til e24.no