NHO har ikke målt lavere fremtidstro i næringslivet siden 2008: – En perfekt storm

NHOs medlemsbedrifter blir stadig mer pessimistiske, ifølge sjeføkonom Øystein Dørum. Sterk kostnadsvekst og store prishopp som spiser av husholdningenes kjøpekraft, bekymrer sjeføkonomen.

– Vi er i det som vi kaller en slags perfekt storm, med sterk prisvekst internasjonalt som følge av både etterspørselsvridning under pandemien, krigen i Ukraina og effekten av sanksjoner og motsanksjoner, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til E24.

– Og tiltagende prisvekst og høyere rente ute, og som følge av det oppbremsing og utsikter til nedgang i viktige land rundt oss. Det er den ene delen av dette bildet, sier han.

NHOs ferske spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene viser at bedriftene har blitt mer pessimistiske i oktober.

Og forventningene til fremtiden er den svakeste som er målt siden 2008, ifølge Dørum.

Undersøkelsen føyer seg inn i rekken av flere rapporter som har varslet at svakere tider er på vei, både fra NHO, SSB og Norges Bank. Tidligere har Finans Norges undersøkelser vist at nordmenn har rekordlave fremtidsforventninger.

Inflasjonen, altså prisveksten på varer og tjenester, har steget kraftig i år. Norges Bank har svart med raske rentehopp for å hindre at prisveksten biter seg fast på nivåene som er langt over sentralbankens mål.

Samtidig står Europa midt i en energikrise.

Dørum understreker at NHO ikke hadde månedlige undersøkelser i mars og april 2020, under coronakrisen, og at «det kan ha vært verre da».

– Men når jeg sammenholder med kvartalstallene våre, så må jeg tilbake til finanskrisen for å finne noe som er verre.

Peker på kostnadshopp og prisvekst

– Den andre delen er sterk kostnadsvekst i bedriftene, svært sterk kostnadsvekst. Hos medlemmene våre sier seks av syv at kostnadsveksten er unormalt høy nå, sier Dørum.

Han peker på tall som viser at prisveksten på innsatsfaktorer er den høyeste på minst 40 år, hvilket svekker driftsresultatet i bedriftene.

Samtidig sender bedriftene deler av regningen for høyere kostnader videre til forbrukerne. Det bidrar til prisveksten, som ved siste måling var på 6,9 prosent.

I grafen under er prisstigningen målt ved økning i konsumprisindeksen (KPI) og kjerneinflasjon (KPI-JAE), som er justert for avgiftsendringer og uten energivarer:

– Dette spiser kjøpekraft fra husholdningene. Og i tillegg går rentene opp og svekker husholdningenes kjøpekraft ytterligere. Vi styrer mot stans og kanskje kortvarig nedgang i aktiviteten i Norge, og i hvert fall rundt oss, sier Dørum.

– Det er dette som gjør bedriftene bekymret, sier han.

Dørum peker på at bedriftene ansettelsesvilje, altså lysten til å øke bemanningen, har gått fra «kraftig på plussiden» til nær null.

– Fra å ville øke bemanningen, netto, er de nå på om lag uendret sysselsetting. Det har i neste runde betydning for husholdningenes inntektsutvikling, sier han.

Flere pessimister

Medlemsundersøkelsen i oktober blant 2.343 bedrifter viser blant annet:

• Det er 26 prosent som sier situasjonen i dag er god, ned fra 31 prosent i september. 18 prosent sier situasjonen er dårlig. Det er opp fra 13 prosent forrige måned.
• Bedriftene ser mørkere på fremtiden. Det er nå 46 prosent som venter en forverring det neste halve året. I september var andelen 33 prosent. Andelen som venter bedring faller til 10 prosent fra 16 prosent.
• Hvis man ser på nettotallet, andelen som venter bedre tider minus andelen som venter dårligere tider, har ikke det vært målt lavere siden fjerde kvartal i 2008 under finanskrisen, ifølge NHO.
• Undersøkelsen viser at fremtidstroen faller i alle næringer og fylker, og det er kun i NHO Transport at det er en overvekt optimister.
• NHO har også spurt bedriftene om kostnadsutviklingen. Her svarer 84 prosent at de opplever høyere vekst i innkjøpspriser enn vanlig, men andelen som opplever mye høyere prisvekst enn vanlig har falt til 47 prosent fra 45 prosent i juli.
• Andelen som sier de vil øke utsalgsprisene mer enn den generelle prisveksten er ned til 44 fra 47 prosent siden juli.

– Isolert sett kan dette tyde på at det generelle prispresset i hvert fall ikke øker, men må også ses i lys av at den generelle prisveksten har tatt seg opp siden forsommeren, skriver Dørum i rapporten.