Tror ikke boligprisene er tilbake før 2025: – Klart det er kjipt for noen

DNB Markets tror årets boligprisfall blir mindre bratt enn deres konkurrenter tror. Likevel skal det flere år til før prisene er tilbake til nivåene fra toppunktet i august 2022.

Konkurrentene Handelsbanken og Nordea Markets kom DNB Markets i forkjøpet og kom med sine ferske prognoser for økonomien onsdag. De to bankene spår et boligprisfall på henholdsvis 4 og 5 prosent i år.

DNB Markets tror ikke på et like bratt boligprisfall. Storbanken tror boligprisene vil falle 2,6 prosent i år og at bunnen er nådd i april. Deretter vil boligprisene stige seigt og moderat. Men DNB Markets anslår at man ikke er tilbake til boligprisene i august 2022 før i 2025.

– Det er klart det er kjipt for noen. Vi tror det vil ta tid å komme tilbake til de nivåene, sier seniorøkonom Oddmund Berg til E24.

Rentetopp i juni

Årsaken til at DNB Markets tror boligprisfallet ikke blir så bratt, er at de ikke tror at boligprisene følger renten like tett når renten settes opp som når den settes ned.

– Så det er jo flott om man har vært redd for at det skulle bli et krakk, for vi tror ikke på det. Vi har hatt noen runder internt og kommet til at det ikke ser så ille ut som magefølelsen kanskje skulle tilsi, sier Berg.

DNB Markets tror Norges Bank vil heve styringsrenten 0,25 prosentpoeng i mars. Og selv om de spår at boligprisene vil bunne ut allerede i april, spår banken enda en 0,25 prosentpoengs renteheving i juni, slik at den lander på 3,25 prosent.

I DNB Markets forrige prognoser, i august i fjor, spådde banken at man ville se rentekutt allerede i slutten av 2023. Nå er tonen en annen: «Vi venter at renten vil bli satt ned med 0,5 prosentpoeng i 2024 til 2,75 prosent», skriver Berg og kollegaen Kyrre Aamdal.

Til sammenligning har Norges Bank i sine anslag fra desember ikke inne noe rentekutt før mot slutten av 2024.

– Betyr ikke at norsk økonomi skal gå på trynet

Når i 2024 kuttene vil komme, er usikkert, men banken har lagt til grunn halvveis inn i 2024, ifølge Berg. De tror at renten vil holde seg på 2,75 prosent ut 2026.

Det er rundt 1 prosentpoeng høyere enn det Norges Bank anser å være et nøytralt nivå, det vil si et nivå der renten hverken bidrar til høyere eller lavere inflasjon (prisvekst).

«Vi mener norsk økonomi vil tåle et miljø med høyere renter og inflasjon relativt godt», skriver DNB Markets.

– Vi har hatt en lang periode med historisk lave renter, og mange tenker nok at det nå vil bli ekstremt tøft for økonomien, nå som renten er oppe i 2,75 prosent. Vår tanke er at det ikke er helt unormalt høyt, og at det ikke betyr at norsk økonomi skal knekke og gå «på trynet», sier Berg.

– Alt kan skje

Men, erkjenner Berg, så er det likevel få som nå kanskje kjenner seg igjen i at ikke det er et så høyt rentenivå.

– 2023 blir tøft for mange. Det er veldig store forskjeller i hvordan man rammes av renteøkningene. Det er vanskelig å kommunisere makrobildet uten å trakke noen på tærne, fordi det er store underliggende forskjeller. Derfor kan det være vanskelig å kjenne seg igjen i totalbildet, sier Berg.

Selv om norsk økonomi ikke «vil gå på trynet», venter DNB Markets et omslag i aktiviteten i norsk økonomi. Man anslår en svakt vekst i fastlands-BNPfastlands-BNPBruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land, minus de varene og tjenestene som blir brukt under produksjonen. På grunn av oljesektorens store betydning for norsk økonomi er det vanlig å beregne fastlands-BNP. Fastlands-BNP omfatter produksjonen fra alle næringer i Norge, utenom utvinning av olje og gass, rørtransport og rørtransport og utenriks sjøfart. på 0,5 prosent i år, sammenlignet med en vekst på 3,7 prosent i fjor.

På spørsmål om hva Berg synes er mest spennende med DNB Markets prognoser denne gangen, er det varigheten og styrken på dette omslaget han peker på. – Vi hører nå flere historier om permitteringer fra forskjellige bedrifter. Mange tegner et mørkt bilde. Men så er det litt andre signaler og data som vi sitter på som tegner et bilde som ikke er så ille.

– Jeg sitter med en følelse av at alt kan skje, sier Berg.

Tror prisene snur ned, så opp

De raskt stigende prisene som folk fikk kjenne på i fjor, vil avta «raskt og mye» gjennom 2023, ifølge DNB Markets. De begrunner det med at pandemieffektene, som for eksempel trøbbel med levering av varer, vil løse seg i løpet av året og bidra til å presse prisene ned.

Men deretter vil prisene gå opp igjen.

«Årsaken til det er det fortsatt stramme arbeidsmarkedet og uvanlig høy lønnsvekst, i kombinasjon med langsiktige trender knyttet til økt proteksjonisme, deglobalisering og energi- og klimaomstilling», skriver Berg og Aamdal i rapporten.

Med tanke på lønnsvekst tror DNB Markets at den i år vil lande på 4,8 prosent, noe som vil være den høyeste lønnsveksten på 15 år. Med anslag om en prisvekst på 4,6 kan det i deres prognoser ligge an til en svak reallønnsvekst i år.

DNB Markets tror imidlertid at prisene vil holde seg godt over sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent, og at også styringsrenten vil ligge på omtrent samme nivå.

– Vi kommer til å ha en høyere styringsrente i en lengre periode og en høyere prisvekst enn vi er vant med de kommende årene, sier Berg.