Vil ikke ha endring av lånekravene: – Timingen er dårlig

Regjeringen skal snart konkludere om lånekravene strammes inn eller ikke. Strengere regler kan gi et unødvendig kraftig boligprisfall, mener seniorøkonom.

– Det er veldig usikre tider med høye levekostnader som stadig øker. Hva renteeffekten faktisk blir vet man heller ikke helt enda. Å stramme inn nå skaper mer usikkerhet, sier Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken.

Hun advarer regjeringen mot å stramme inn utlånsforskriften, slik Finanstilsynet foreslo tidligere i år. Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis. Den er avgjørende når bankene vurderer hvem som får innvilget boliglån, og hvor mye folk får låne.

Regjeringen skal før nyttår avklare hvor strenge lånekravene skal være fremover. Finansdepartementet tar sikte på å ta beslutningen «om kort tid», skrev DN tidligere denne uken.

Midtgaard mener det vil være uheldig å stramme inn gitt dagens økonomiske situasjon, og at forskriften bør holdes uendret nå.

– Timingen er dårlig, sier seniorøkonomen.

Bekymret for «ond spiral»

Finanstilsynets leverte i begynnelsen av oktober sine råd om endringer i utlånsforskriften.

Der foreslo de å stramme inn på flere punkter, inkludert på maksgrensen på hvor mye man får låne. I dag er regelen at det i utgangspunktet skal begrenses til 5 ganger brutto årsinntekt, mens Finanstilsynet vil ha det ned til 4,5 ganger.

Midtgaard er bekymret for at dette kan gjøre at boligprisene faller «mer enn nødvendig».

– At boligprisene faller er en naturlig konsekvens av at renten stiger, men jeg tenker det ikke hensiktsmessig å skulle bidra til ytterligere boligprisfall enn det renteeffekten allerede gjør. Det kan bli uheldig for den finansielle stabiliteten, sier seniorøkonomen.

Midtgaard trekker blant annet frem at mange nordmenn har mye gjeld og at rundt 80 prosent bor i selveide boliger. Bankene blir også generelt mer forsiktige med utlån når boligprisene faller og det er usikre tider, forklarer hun.

– Det som kan skje ved at boligprisene faller unødvendig mye er at bankene vil holde enda mer tilbake, som igjen skaper ytterligere fall og at det blir en ond spiral.

Vil vente til neste år

Norges Bank har satt opp renten i Norge i rask fart siden hevingene startet i fjor høst, samtidig som det meste har blitt dyrere. Hovedmålet med renteøkningene har vært å dempe den skyhøye prisveksten her til lands, som nådde 7,5 prosent i oktober.

Renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng i starten av november, til 2,5 prosent. Det er det høyeste nivået til 2009.

Boligmarkedet har samtidig blitt kjøligere utover høsten i år, etter at det var kraftig boligprisvekst i starten av 2022. I oktober fortsatte boligprisene nedover med et fall på 1,9 prosent.

– Prisfallet skyldes i hovedsak at renten er blitt satt kraftig opp gjennom året, sa Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, da tallene ble lagt frem.

Så langt i 2022 er fremdeles boligprisene opp 4,7 prosent her til lands.

Norges Bank mener i motsetning til Finanstilsynet at det ikke er behov for endringer i utlånsforskriften nå. Samtidig har de tatt til orde for at det gjøres en bred gjennomgang innen 2024.

– Jeg tenker det er fornuftig, sier Midtgaard.

– Da er det forhåpentligvis mer forutsigbarhet enn situasjonen vi er i nå.

Kan få dobbelteffekt i Oslo

En innstramming av forskriften vil slå ekstra hardt inn på boligmarkedet i hovedstaden, ifølge Midtgaard.

– Det er der boligprisene er høyest, der det er vanskeligst for unge å komme inn på markedet og der folk har mest gjeld i forhold til Inntekt. Oslo-prisene preges også mest av renteøkninger, sier Handelsbanken-økonomen.

Kombinasjonen av en innstramming av hvor mye bankene kan låne ut og at renten går opp kan derfor gi en dobbel negativ effekt på prisene i Oslo, forklarer Midtgaard.

DNB og Eiendom Norge vil skrote

Mens Finanstilsynet vil stramme inn, er det andre som vil gå i motsatt retning.

DNB ønsker seg aller helst at forskriften fjernes helt.

– Bankene er fullt i stand til å gjøre egne kredittvurderinger. Dagens forskrift fører til at vi må si nei til mange, selv om det bank- og kredittfaglig ikke er noe i veien for å gi et finansieringsbevis, sa Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i DNB tidligere i år.

Eiendom Norge, som organiserer norske eiendomsmeglingsforetak, har også tatt til orde for å skrote hele forskriften. Organisasjonen har blant annet pekt på at rentenivået er atskillig høyere enn da forskriften siste ble strammet inn i 2017.

Midtgaard i Handelsbanken er ikke enig i at det bør slippes opp nå. Hun tror boliglånsforskriften har bidratt til en mer stabil gjeldsvekst siden den ble innført.

– Jeg ser ikke poenget med å stimulere til mer låneopptak når rentene stiger og lånekostnadene øker.