SVARER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener Gustav Witzøe og Salmar har råd til å bidra med mer til felleskapet.

Reisebrev fra Stange

En forutsetning for dialog er at dere møter opp, Witzøe.

  • Trygve Slagsvold Vedum
    Trygve Slagsvold Vedum
    Finansminister (Sp)
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I kronikken «Reisebrev fra Frøya» omskriver Gustav Witzøe dikteren Vinje for å angripe regjeringen og forslaget om grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

Jeg er enig med Witzøe i at vi bor i et flott land. Jeg er også enig i den viktige betydningen oppdrettsselskapene har for lokalsamfunnene langs kysten, og at det er en stor fordel at vi i Norge har skapt en så lønnsom distriktsnæring.

Sannheten er at jeg synes Witzøe er flink. Det står respekt av jobben han har gjort med å bygge opp et solid norsk selskap. Men det er ikke han som person, eller meg som person dette handler om. Det saken handler om nå, er at en næring med svært høye inntekter må bidra mer til lokalsamfunnene de får låne havet av, at de må gi litt mer tilbake til fellesskapet og betale en skatt som reflekterer lønnsomheten den har.

Les også

Witzøe til «diktangrep» på Vedum

Witzøe kritiserer meg for ikke å lytte i NRK Debatten i forrige uke. Jeg bruker alle anledninger jeg får til å snakke med folk som bryr seg om havbruksnæringen. Derfor holdt jeg nylig møter i Hammerfest, Tromsø og på Senja for å høre hva folk i næringen og lokalpolitikere mente om grunnrenteskatten.

Derfor deltok jeg også i NRK Debatten i forrige uke, sammen med blant andre Witzøe. Jeg skulle ønske at han hadde blitt med i hele programmet, slik at vi kunne hatt en ordentlig debatt. Jeg skulle også ønske at Witzøes eget selskap og hans folk i SalMar hadde takket ja til invitasjonen min om å komme til Finansdepartementet dagen etter for å snakke direkte med hverandre. Han valgte å takke nei. Jeg registrerte også at de andre store oppdrettsselskapene i likelydende eposter takket nei til å møte meg, og i stedet sendte sjømatorganisasjonene.

En forutsetning for dialog er at dere møter opp, Witzøe.

I stedet for å kritisere prosess og Finansdepartementet, skulle jeg ønske at Witzøe var tydeligere på hva dialogen bør handle om. Regjeringen har vært klar på at tida nå er inne for at sjømatnæringen må dele mer enn før av de svært høye overskuddene sine med fellesskapet. Det skyldes både at lønnsomheten i næringen har økt kraftig, og at staten i årene framover står overfor store utgiftsøkninger blant annet til folketrygden.

En av årsakene til at Norge har utviklet en av verdens beste velferdsstater, er den unike norske modellen der store overskudd fra utnyttelse av våre felles naturresurser deles mellom private og fellesskapet. Ved å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen tar regjeringen nå viktige grep for å utvide en skattemodell som har tjent Norge godt i mange tiår. Det er hovedsakelig de store oppdrettsselskapene som skal betale denne skatten, men den skal baseres på det faktiske overskuddet. Næringen vil også framover skape store verdier og bidra til vekst og optimisme i mange lokalsamfunn.

I løpet av de siste 10 årene har oppdrettsnæringen hatt en avkastning som i gjennomsnitt har vært 3-4 ganger høyere enn i industrien. En lønnsomhet som blant annet skyldes en eksklusiv tilgang til fjordene våre. Staten har i mange år lagt til rette for oppdrett gjennom å tildele gratis tillatelser. Dessuten har staten bidratt med milliardbeløp til forskning og utvikling gjennom utviklingstillatelser.

Les også

Vedum gir 800 millioner ekstra til laksekommuner

Selv om både petroleumsnæringen og vannkraften har vært omfattet av grunnrenteskatt i mange år, er de fortsatt blant Norges mest lønnsomme næringer. Skatten har ikke vært til hinder for vekst og utvikling i disse næringene. Slik vil det også bli for havbruksnæringen langs kysten vår. Grunnrenteskatten er en skatt som kan gjøre det enklere å investere. Gjennom skattefradrag for selskapenes investeringer, bidrar staten med en tilsvarende prosentandel av investeringskostnadene som det den tar i skatt på overskuddet. På denne måten blir risikoen og kostnadene ved å investere mindre for selskapene.

Grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen vil bli innført, men det er først etter jul at Stortinget skal vedta endelig innretning av skatten. Regjeringen gjennomfører nå en høring av hvordan skatten konkret skal innrettes. Det foreligger et solid grunnlag for debatt og beslutning gjennom Havbruksskatteutvalgets utredning og regjeringens høringsnotat.

Vi er opptatt av dialog med bransjeaktører for å få innspill. Det har allerede kommet mange forslag til mulige justeringer, noe regjeringen naturligvis lytter til i videre vurderinger. Når endelig forslag skal utformes, er det likevel noen viktige forutsetninger regjeringen legger til grunn: Skatten skal ikke hindre videre vekst i næringen, den skal i hovedsak gjelde de store selskapene, skatten skal baseres på de reelle inntektene og kommunene og lokalsamfunn skal sitte igjen med mer enn i dag.

Jeg er sterk tilhenger av at Witzøe og andre private investorer skal tjene penger på utnyttelse av våre felles naturressurser, på samme måte som jeg mener at en betydelig del av denne verdiskapningen skal komme lokalsamfunn og det brede fellesskapet til gode. Den gode forvaltningen av naturressursene våre har vært med på å skape enorme verdier og bidratt til at Norge har klart å bygge opp et pensjonsfond som nå er verdt mer enn 12 000 milliarder kroner.

Det er helt naturlig at de selskapene som blir pålagt en slik skatt, kjemper imot, men for Norges del er det likevel en riktig beslutning.

Witzøe og hans selskap SalMar har gjort en god jobb, så god at de har råd til å bidra med litt mer til felleskapet og lokalsamfunnene langs kysten vår.

Publisert:
Gå til e24.no