Finanskrisen ble brukt som scenario da regjeringen foreslo historisk endring. Så stengte samfunnet ned

«Det er full, 100% krise. Trolig langt verre enn finanskrisen», skrev arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Dagen før hadde han foreslått en historisk permitteringsendring med finanskrisen som grunnlag.

  • Ingvild Sagmoen
  • Eirik Billingsø Elvevold
  • Sofie Amalie Fraser
Publisert:,

13. mars presenterer regjeringen de første strakstiltakene for å hjelpe næringslivet under coronaviruset.

Blant tiltakene er et forslag om å redusere lønnsplikt for arbeidsgiver fra 15 til 2 dager ved permittering.

Endringen som blir presentert denne dagen blir avgjørende for at en lang rekke norske bedrifter velger å permittere hele eller deler av arbeidsstyrken. 

Antallet søknader om dagpenger til Nav eksploderer. 

Én uke senere er tallet oppe i nesten 200.000. 

I dagene før og etter at proposisjonen legges frem, går det en rekke sms-er mellom arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen, Virke-topp Ivar Kristensen og Hans Christian Gabrielsen i LO.

Lørdag 14. mars skriver Røe Isaksen i en sms til Kristensen:

«Det er full, 100% krise. Trolig langt verre enn finanskrisen for store deler av norsk næringsliv, særlig dine medlemmer. Vi forstår det. Nå må vi ta de store tingene som haster sammen med Stortinget, så vi parallelt jobbe med tiltak mot bransjer.»

Men i proposisjonen som ble lagt frem dagen før har regjeringen lagt til grunn at snittet i permitterte ansatte i 2020 vil ligge på om lag 14.000 personer, «det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen».

Les også

Dagene som rystet regjeringen

Finansminister Jan Tore Sanner (H) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under regjeringens pressekonferanse 13. mars.

Lise Åserud

Å kutte antall dager arbeidsgiver må betale lønn ved permittering til bare to dager, er et grep som aldri tidligere har blitt tatt.

Da regjeringen skulle fremme forslaget, la den til grunn at i overkant av 20.000 personer i snitt ville bli permittert i perioden 1. april til 31. oktober, «på usikkert grunnlag».

Men i løpet av de neste dagene søkte flere hundre tusen arbeidstagere om dagpenger på grunn av permittering. 

To av tre permitterte kommer fra bransjer som hverken direkte eller indirekte ble pålagt å stenge på grunn av smitteverntiltak, viser ny forskning fra Frischsenteret.

Les også

Ny forskning: To av tre ble permittert fra bransjer som ikke var pålagt å stenge

Flere har pekt på at regjeringen hadde behov for å reagere lynraskt, men beslutningen har også blitt kritisert.

– Det at det har blitt så lett for bedriftene å permittere, har vel ført til at man kanskje har permittert mer enn man burde, sa professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo i midten av april.

Holden mente det var fornuftig med veldig kraftfulle tiltak, men at man fremover så man se på om disse kan legges om for å ta mer hensyn til incentiveffekter.

Hvilke vurderinger ble gjort fra regjeringens side før forslaget ble lagt frem?

E24 har bedt om innsyn i beslutningsgrunnlaget for endringen.

Vi har bedt om å få vite hvilke møter som ble holdt for å diskutere en mulig lovendring, og hvem som var til stede på disse.

Tre uker etter E24s første henvendelse til departementene, har vi fått informasjon om at det ble avholdt ett møte i Arbeidsdepartementet om endringer i permitteringsregelverket, før forslaget ble fremmet for Stortinget.

13. mars la regjeringen fram tiltakspakke i forbindelse med coronaviruset.

Lise Åserud

12. mars deltar NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-topp Hans Christian Gabrielsen på et møte i Arbeids- og sosialdepartementet hvor også statsråd Torbjørn Røe Isaksen er til stede. 

Det blir hverken sendt ut sakspapirer eller ført referat fra dette møtet. 

Sms-er E24 har fått innsyn i, viser at LO denne dagen er opptatt av at staten må tre inn og ta en del av ansvaret dersom lønnspliktperioden for arbeidsgiver skal kuttes.

Beslutningen om å endre regelverket og redusere lønnsplikten for arbeidsgiver var da allerede tatt. Det skjedde uten at LO ble kontaktet, opplyser nestleder Peggy Hessen Følsvik til E24.

– Vi måtte presse på overfor regjeringen, tok kontakt med de rødgrønne partiene på Stortinget og gikk ut i media og sa tydelig fra om at vi forventet at regjeringen tok arbeidslivets parter med på råd, skriver Følsvik i en e-post til E24.

– Vi oppfattet det slik, på dette tidspunktet, at regjeringen snakket med NHO og arbeidsgiverne, men ikke med LO og arbeidstagersiden, skriver hun.

Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, avbildet i februar.

Trond Solberg

Etter behandlingen i finanskomiteen blir en tilleggsbeslutning om å sikre arbeidstagere full lønn i totalt 20 dager, med støtte fra Nav, vedtatt.

Det skjer 16. mars, mandagen etter at proposisjonen ble lagt frem.

– Til regjeringen ga vi tydelig uttrykk for at permitteringsreglene er et utslag av økonomisk byrdefordeling mellom tre parter og at i dagens situasjon må staten ta en større andel på vegne av arbeidsgiverne uten at arbeidstagernes rettigheter svekkes, forteller Følsvik i LO.

– Vår holdning var at staten måtte trå inn og påta seg det økonomiske ansvaret som arbeidsgiver har etter loven, når arbeidsgiverperioden ble forkortet. Det var samarbeidet med opposisjonen på Stortinget som gjorde at dette til slutt kom på plass.

Endringene ble sanksjonert i Kongen i statsråd fredag 20. mars, og trådte i kraft samme dag.

Leder i LO, Hans-Christian Gabrielsen, til stede på én av regjeringens pressekonferanser i april.

Terje Bendiksby

– Det er nok riktig å si at proposisjonen 13. mars var altfor forsiktig i anslagene, men i etterpåklokskapens lys er det lett å være skråsikker.

Det sier statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet til E24.

Einan er usikker på når det første gang ble diskutert å gjøre noe med permitteringsregelverket, men sier det var en av de første knappene det ble trykket på da regjeringen forsto at det ville bli behov for tiltak. 

Han sier at selv om regjeringen var kjent med coronaviruset i lang tid, utviklet situasjonen seg svært fort i løpet av noen få dager.

– Utviklingen i antall søknader om dagpenger var eksplosiv over natten fredag 13. mars, sier Einan, og viser til statistikken:

Hittil i 2020 har 377.455 søkt om dagpenger ved permittering. Nav har antatt at de fleste av disse vil bli innvilget. Dette er langt flere søknader enn det ble innvilget i toppåret under finanskrisen i 2009 og i toppåret under oljekrisen i 2016.

Proposisjonen var klar en gang mellom mandag 9. og onsdag 11. mars.

– Vi la til grunn de permitteringstallene vi hadde fra finanskrisen. Det var det vi hadde som sannsynlig scenario, men det var ingen som på det tidspunktet vurderte at samfunnet skulle stenge ned. Den beslutningen ble som kjent gjort den 12. mars, sier Einan.

– Det er nok riktig å si at frem til 12. mars når de dramatiske tiltakene
ble lansert, var det ikke en forventning om at krisen skulle ha en så dramatisk effekt på samfunnet. Før det sammenlignet vi med finanskrisen og oljekrisen. Permitteringstall, undersøkelser fra NHO og signaler fra Nav tydet ikke på det omfanget vi endte opp med. Samtidig er jo ikke smitteverntiltakene konstante, men følger hele tiden utviklingen til viruset.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Vegard Einan. Her avbildet som nestleder i YS-forbundet Parat i 2013.

Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Vurderte dere å gjøre noen siste justeringer i proposisjonen?

– Nei, det var det ikke tid til da. Vi skjønte at vi måtte fortsette justeringene i Stortinget. Prosessen skulle gå videre der. Det var behov for å få saken til Stortinget uansett.

– Ble det gjort vurderinger av hvilke konsekvenser endringene i permitteringsregelverket kunne få?

– Ja, selvsagt. Samtidig var det begrenset til de 20.000 vi la til grunn i
proposisjonen basert på de erfaringene vi hadde fra finanskrisen og oljekrisen og de opplysninger vi hadde. For å sette det litt i sammenheng: Onsdag 11. mars kom det 266 søknader om dagpenger, fredag 13. over 8.000. I hele februar var det 3.144 permitterte, ifølge Nav.

– Regjeringens forslag var langt gunstigere for arbeidsgiver enn for de ansatte?

– Det blir helt feil å si. Dette er ikke enten eller. Det som er bra for arbeidsgivers økonomi er stort sett også bra for arbeidsplassene til de ansatte. De endringene vi foreslo var gunstige for de ansatte også. Tidligere måtte permitterte gå uten inntekt i tre dager. De ventedagene fjernet vi. Det hadde aldri blitt gjort av noen regjeringer tidligere, heller ikke da arbeidsgiverperioden ble kuttet i tidligere kriser.

Nav blir i hovedsak spurt om to ting når det skal gjøres lovendringer som berører dem: Gjennomføringsevne og økonomiske beregninger. 

Derfor ble Nav spurt om å beregne prislappen på corona-permitteringer, men beregningene var ikke det viktigste de dagene i mars, ifølge Kunnskapsavdelingen i Nav.

– Akkurat i denne krisesituasjonen, når man fattet vedtak som verst, så følte jeg vel at det ikke var pengene man så på. Målet var å sikre folk som ikke kunne jobbe en inntekt, sier beredskapsleder Yngvar Åsholt i Nav til E24.

– Det handlet litt om å bite tenna sammen, ta den kostnaden og håpe at det ikke varer så lenge, sier han.

Åsholt husker ikke akkurat når arbeidet med å endre permitteringsregelverket startet, men sier det var tidlig og før krisen slo fullt ut. Nav ble da bedt om å regne på hva utbetalingene i forbindelse med dagpenger ville koste. 

Det var i disse beregningene at tall fra finanskrisen ble lagt til grunn.

– Hvorfor ble de tallene brukt?

– Alt var kjempeusikkert. Under normale omstendigheter kan vi lage gode anslag. Her var det snakk om å lage scenarier. Finanskrisen var det mest nærliggende som dukket opp.

Åsholt sier beregningene som ble gjort i forkant av 13. mars nå er utdaterte, og at Nav har revidert sine anslag knyttet til kostnader flere ganger gjennom perioden.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Thomas Brun

Denne uken ble det klart at ordningen som skal sikre de permitterte lønn i 20 dager skal være på plass første halvdel av juni. Ordningen skulle egentlig være på plass i mai. 

– Et enstemmig storting var klar over risikoen ved å vedta nye ordninger i en allerede presset situasjon. Nav er under et stort press. Det er beklagelig at ordningen ikke var på plass i mai, men det lot seg rett og slett ikke gjennomføre, sa Røe Isaksen til VG tirsdag.

Åsholt er opptatt av at Nav var under et voldsomt press for å finne løsninger på en lang rekke endringer i perioden. Han sier Nav trodde det skulle bli enklere å lage en løsning for kompensasjon til
permitterte med en høy automatiseringsgrad enn det viste seg å bli.

Han sier også at Nav var tydelige overfor både finanskomiteen og departementet på at det var vanskelig å si på forhånd hvor lang tid det kunne ta å få ordningene på plass.

– Summen av alle forslagene ble veldig mange endringer. Jeg følte vi sa fra om at Stortinget burde nøye seg med å vedta overordnede rammer for de ordningene man var enige om og la Nav finne ut hvordan dette best kunne løses i praksis. Min oppfatning er at de tok det til seg, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Permittering
  4. Arbeids- og sosialdepartementet
  5. Torbjørn Røe Isaksen
  6. Ole Erik Almlid
  7. Arbeidsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Ny forskning: To av tre ble permittert fra bransjer som ikke var pålagt å stenge

  2. Dagpenger kan drøye til sent i sommer

  3. Regjeringen vil forlenge permitteringsperioden ut oktober

  4. 37.000 permitterte får ikke dagpenger før i september

  5. Nå er NAV klar med lønnskompensasjon

  6. Oppfordret til forskuttering av dagpenger. Nav har ikke løsning klar