Advarer mot «fryktelig krise» om ikke svak Hollande får budsjettflertall
Fransk sosialistleder ber Tyskland øke pengebruken.
Det første en ny regjering fra et dypt splittet fransk sosialistparti må gjøre er å få vedtatt et statsbudsjett for 2015.
Parlamentsmedlem Karine Berger, som også er økonomisk rådgiver for sosialistpartiet, sier til CNBC at budsjettet som regjeringen vil legge frem, vil inneholde kutt i budsjettets utgifter og reformer.
- Hvis ikke budsjettet får flertall, vil det bli en fryktelig krise i Frankrike, sier hun i et intervju med CNBC.
- Jeg håper alle i parlamentet har det i tankene, sier hun i intervjuet.
President Francois Hollandes «ansvarlighetspakt» innebærer at statsbudsjettet kuttes med 50 milliarder euro over tre år. Pengene skal brukes til å redusere franske arbeidsgiveravgifter.
Den avsatte økonomiministeren Arnaud Montebourg sa i et intervju med Le Monde i helgen at han mener en tredjedel av pengene i stedet bør gå til skattelettelser for husholdningene slik at innenlandsk etterspørsel blir økt.
Slik veltet økonomiministeren den franske regjeringen
CNBC skriver at 30-50 av de i alt 280 sosialistiske medlemmene i parlamentet støtter Montebourg. Uten disse stemmene vil det blir vanskeligere for regjeringen å få flertall for et statsbudsjett.
Upopulær Hollande
Og Hollande selv er i ferd med å bli mektig upopulær. Hans oppslutning på meningsmålingene er nå på rekordlave 17 prosent samtidig som arbeidsledigheten fortsetter å stige. Ved siste måling var arbeidsledigheten på rekordhøye 10,2 prosent.
Den politiske krisen i Frankrike griper inn i en europeisk frykt for at eurosonen etter noen kvartaler med økonomisk vekst igjen skal falle tilbake i resesjon.
Og det er ikke kun på den politiske venstresiden det tas til orde for økte statlig pengebruk.
Bloombergs redaktører, som ikke har ry for seg å være spesielt sosialistiske, tar i en leder langt på vei parti med Montebourd i den franske konflikten og anbefaler til og med en fransk reformpause.
De mener Frankrike må bruke budsjettene sine, eventuelt i kombinasjon med tiltak fra den europeiske sentralbanken, til å få økonomisk vekst før presidentens planlagte reformer gjennomføres.
Tidspunktet for gjennomføring av reformene er helt feil og vil til og med kunne forverre den økonomiske tilbakegangen ved å senke prisene og senke Frankrike ned i deflasjon, mener Bloombergs redaktører.
Selv om Berger støtter presidentens økonomiske politikk, mener hun den byr på store utfordringer for Frankrike.
- Har ikke råd
- Vi har ikke råd til sparepolitikken. Europa og Frankrike trenger vekst, sier hun og etterlyser at andre land og særlig Tyskland gjennomfører tiltak for å øke etterspørselen.
En sannsynlig grunn til at hun ber Tyskland øke utgiftene er at Frankrike ikke kan. Som følge av den svake veksten er budsjettunderskuddet allerede i år større enn EUs maksimalkrav og Frankrike har bedt om midlertidig unntak fra kravet.
Det Berger ber om er at utgiftene på andre lands statsbudsjetter økes i kombinasjon med at den europeiske sentralbanken (ESB) startet pengetrykking gjennom kjøp av obligasjoner i markedet for å få i gang veksten.
- ESB er unntaket. Alle de andre sentralbankene gjør det, sier professor og senterleder Erik Oddvar Eriksen ved Arena Senter for europaforskning.
Frem til nå har Tyskland vært den store bremseklossen både i forhold økt statlig pengebruk og ekstraordinære tiltak fra ESB.
Men nå er også den tyske økonomiske veksten truet. I andre kvartal var det til og med en nedgang i den tyske verdiskapningen, etter et sterkt første kvartal.
Tror Tyskland er på glid
Landets økonomi rammes av at krisen i Ukraina som legger en sterk demper på fremtidstroen i næringslivet.
- Jeg tror Tyskland er på glid og at de etterhvert vil skifte politikk av pur egeninteresse, sier professor Eriksen.
Han mener det kan skje allerede i høst.
Handelsbanken Capital Markets beskriver i sin morgenrapport de nye signalene som sentralbanksjef Mario Draghi kom med i helgen.
I en tale under sentralbanksjefkonferansen i Jackson Hole i USA antydet han at ESB snart kommer med de tiltakene særlig franskmennene etterlyser. Mer oppsiktsvekkende var det at han også sa at det var rom for at noen euroland kunne øke utgiftene på statsbudsjettene.
Draghi er ikke redd for å innføre aggressive tiltak
«Dette markerer et skifte, ettersom ESB så langt har stilt seg på samme side som Tyskland, og prediket nødvendigheten av å stramme inn,» skriver bankens økonom Marius Gonsholt Hov.
Han tolker Draghis uttalelse som en innrømmelse av at den stramme finanspolitikken har rammet eurosonen for hardt.
- Tyskland står mer alene
Og innenfor EUs regler som begrenser hvor store underskudd euroland kan ha, er det bare Tyskland som kan øke underskuddene sine på en slik måte at det monner i forhold til den økonomiske veksten i eurosonen.
«Signalene fra Draghi tyder på at Tyskland nå står mer alene i sitt syn på den penge- og finanspolitiske innretningen i eurosonen. Det som eventuelt kan få Merkel til å myke opp, er vissheten om at det nå går dårlig også i Tyskland,» skriver Hov i morgenrapporten.
I så måte kom det mandag en økonomisk indikator som kan bidra til oppmykningen av Merkel.
Den tyske Ifo-indeksen, som måler fremtidsutsiktene i tysk næringsliv, falt mer enn ventet i august.
«Det er nåsituasjonskomponenten i IFO som gir best signaler om BNP-veksten i det helt korte bildet, og denne peker nå i retning av nullvekst i tredje kvartal,» heter det i Handelsbankens morgenrapport.
Les også:
