Svensk vekst møter veggen
Det gjør grensehandelen litt billigere.
Svensk økonomi vokste vesentlig mindre enn ventet i 2. kvartal.
Ifølge Statistiska centralbyråen (SCB) viser det første anslaget at verdiskapningen i svenske økonomi 1,9 prosent høyere i andre kvartal i år enn i andre kvartal i fjor.
På forhånd var det ventet en vekst på 2,4 prosent, ifølge nyhetsbyrået Dow Jones.
For oss nordmenn gjør nyheten av det blir litt billigere å handle i Sverige.
For svenskekronen ble et halvt øre billigere. Nå koster en svensk kroner 90,74 øre.
Svak eksport
SCB skriver at det er husholdningenes konsum som holder den økonomiske veksten.
Men mange økonomer og politikere vil merke seg at SCB skriver at Sveriges viktige eksportindustri faktisk bidrar negativt til utviklingen.
I en twitter-kommentar omtaler sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets omtaler veksten som «ussel» og at Norges viktigste handelspartner skuffer igjen.
- Ikke bra, skriver han.
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets sier at tallene var overraskende svake og at de kommer etter at også tallene for veksten i første kvartal var svakere enn ventet.
Han peker imidlertid på at statistikken blir offentliggjort noe tidligere enn normalt etter andre kvartal og at det derfor er noe større usikkerhet knyttet til tallene.
- Kan dette få noen konsekvenser for Norge?
- Jeg tror ikke dette betyr all verden for Norge, utover at det kanskje kan øke presset på Norges Bank noe, sier Bruce til E24.
- Mer opptatt av inflasjon
Han mener markedene vil være mere opptatt av utviklingen i den svenske inflasjonen.
For den svenske inflasjonen har vært faretruende lav den siste tiden. Det bidrog til at den svenske Riksbanken overraskende senket styringsrenten med hele 0,5 prosentpoeng til 0,25 prosent tidligere i sommer.
Da la forøvrig Riksbanken til grunn at veksten i svensk økonomi var svak.
Valgår
Sverige avholder valg til ny Riksdag (tilsvarende Stortinget) til høsten.
I så måte var onsdagens veksttall for økonomien dårlig nytt for den sittende borgerlige regjeringen sliter på meningsmålingene.
Bruce tror det er utviklingen i arbeidsmarkedet som vil ha størst betydning for valgutfallet.
Han regner imidlertid ikke med noen vesentlige endringer i den økonomiske politikken om det skulle bli regjeringsskifte og antar at markedene vil være mindre interessert i utfallet av valget.
Les også:
