Støre vil blåse nytt liv i løfte om karbonnøytralitet

Norge bør gå inn for karbonnøytralitet innen 2030, mener Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Men hans gamle rødgrønne kamerater er lunkne.

I uka som kommer, skal Stortinget trekke sine konklusjoner om den nye klimaforpliktelsen som Norge skal melde inn til FN. Regjeringen har med støtte fra Venstre og KrF gått inn for et utslippskutt på 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.

Nå advarer Støre mot å glemme klimaforliket fra 2008.

– Det vi sa der, var at hvis det kommer en ambisiøs klimaavtale, så skal vi gå inn for et kutt på 100 prosent innen 2030, sier Støre.

– Jeg legger til grunn at dette kommer til å bli referert som Norges mål. Hvis ikke, så tar de som ikke vil det, til orde for å bryte klimaforliket. Det tror jeg ikke vil skje, sier han.

Skeptisk til FN-kvoter

SVs partileder Audun Lysbakken stiller seg derimot tvilende til utspillet, som Støre først kom med i en kronikk i Dagbladet i forrige uke.

– I prinsippet støtter vi karbonnøytralitet. Men vi er skeptiske til å være avhengige av et CDM-marked som har fungert dårlig, sier Lysbakken til NTB.

CDM-markedet er det kontroversielle FN-systemet for utslippskvoter fra utviklingsland. Regjeringen går inn for at Norge skal slutte å bruke denne typen kvoter etter 2020. I stedet skal Norge nå sitt 2030-mål ved hjelp av kvoter kjøpt fra EU-land.

Støre vedgår at CDM-systemet har hatt sine mangler.

– Men det har også hatt sine styrker. Det har bidratt til å redusere utslippene med 1 milliard tonn. Det har bidratt til helt konkrete prosjekter som vi ikke skal snakke ned, sier han.

Vil ha nasjonalt mål

For SV er førsteprioritet å tallfeste hvor stor andel av utslippskuttene som skal tas nasjonalt i Norge.

– Vi er opptatt av å sette tydelige mål om nasjonale utslippsskutt, at vi skal ha 50 prosent kutt i Norges utslipp i 2030, sier Lysbakken.

Også Senterpartiet framhever kravet om nasjonale kutt.

– For Senterpartiet vil det være maktpåliggende at hoveddelen av klimakuttene tas innenlands, sier nestleder Anne Beathe K. Tvinnereim.

Men heller ikke hun er avvisende til et mål om karbonnøytralitet.

Høyres Nikolai Astrup viser på sin side til at målet om karbonnøytralitet i 2030 er nevnt i regjeringens stortingsmelding om saken. Der heter det at målet «står ved lag». Det samme påpekes av Venstres Ola Elvestuen.

– Det er fortsatt et vedtak som vi forholder oss til. Det er en del av den tilleggsforpliktelsen som vi må varsle inn til FN, sier han.

Mener vilkårene er oppfylt

I klimaforliket heter det at Norge skal bli klimanøytralt senest i 2050, men at dette kan framskyndes til 2030 som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.

Støre mener Norge nå bør legge til grunn at disse vilkårene vil bli oppfylt. Han viser blant annet til de nye klimaløftene som USA og Kina kom med i høst.

– Når både Kina og USA nå har gjort ting de aldri har gjort før, så mener jeg karbonnøytralitet er et rimelig norsk mål, sier Støre.

Noen konkretisering av hvor stor andel av kuttene som skal tas nasjonalt, er han derimot ingen forkjemper for.

– Det å sette et norsk tall når vi skal inn i et europeisk system, syns jeg ikke er noen prioritet.