Norges Bank setter opp renten: Skole, barnehager og eldreomsorg utsatt

Norges Bank har begynt å sette opp rentene etter et tiår med stadig lavere renter. Kommunene er de som prosentvis har økt gjeldsbelastningen mest i denne perioden, med nesten tre ganger større prosentvis vekst enn norske bedrifter. 

ILLUSTRASJONSBILDE: Gjeldsveksten etter finanskrisen har vært nesten tre ganger større i kommunal sektor enn blant bedrifter.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

I dag satt Norges Bank opp renten med 0,25 prosentpoeng, og det kan bli enda en renteøkning i år. Det vil i så fall gi en økning på 0,75 prosentpoeng på ett år, som vil gi en styringsrente på 1,25 prosent.

Da Lehman Brothers konkurs i september 2008 utløste finanskrisen, kuttet verdens sentralbanker styringsrentene i tur og orden for å få bedrifter og husholdninger til å investere. Investeringene skulle skape nye bedrifter, arbeidsplasser og økonomisk vekst.

I Norge – så vel som i store deler av verden – har de lave rentene ført til kraftig vekst i offentlig gjeld. I Norge viser SSBs sesongjusterte gjeldstallene fra september 2008 og frem til januar i år følgende:

  • 137,9 prosent gjeldsvekst for norske kommuner
  • 52,8 prosent gjeldsvekst for ikke-finansielle foretak
  • 88,2 prosent gjeldsvekst for norske husholdninger
  • 49,7 prosent vekst for norsk statsgjeld

Gjelden har med andre ord lavest effekt på bedriftenes vilje til å låne penger – mens kommunene har vært de mest ivrige på å ta opp lån.

Her kan du se veksten i millioner kroner:

Mener handlingsrommet er tilfredsstillende

Når renten nå justeres opp, så vil kommunene merke størst forskjell på tiden før og etter finanskrisen hvis lånerentene følger etter. Kommunene har blant annet ansvar for skoler barnehager og eldreomsorg.

KS, som er kommunens interesseorganisasjon, vil ikke gi noe klart svar på om de anser gjeldsveksten som problematisk eller ikke.

– Gjeldens betydning for den økonomiske handlefriheten i den enkelte kommune avhenger ikke bare av gjeldsnivået, men også blant annet av hvilken grad betjening av gjelden finansieres fra andre enn kommunen, slik som statlige rentestøtteordninger og gebyrer fra innbyggerne for ulike selvkosttjenester, skriver avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, Rune Bye, i en e-post.

Han skriver videre at kommunenes handlefrihet også påvirkes av kommunenes egenkapital og driftsresultater.

– KS har de siste årene publisert en vurdering av denne handlefriheten. Vår vurdering er at denne i de aller fleste kommuner er tilfredsstillende.

Les også

Norges Bank hever renten som ventet

Ulike typer gjeld

Kommunenes gjeldsgrad, fra lavest til høyest.

Han sier at et er store forskjeller kommunene imellom på hvordan gjelden er sammensatt. – Andelen netto renteeksponert gjeld som andel av driftsinntektene varierer betydelig mellom kommuner.

Konsekvensene av renteendring vil derfor være forskjellig fra kommune til kommune. I 2017 var det 45 kommuner som hadde negativ netto renteeksponering, mens for 12 kommuner utgjorde netto renteeksponert gjeld over 100 prosent av driftsinntektene, skriver han.

Les også: Norges Bank varsler to rentehopp til i år – overbeviser ikke markedet

Peker på eldrebølgen

KS uttaler at gjeldsvekst i kommunal sektor normalt vil være et speilbilde av investeringsaktiviteten i sektoren.

– I perioden vi ser på har det vært en stor befolkningsvekst, og dette har vært en driver for kommunale investeringer spesielt i skolebygg og barnehager. I tillegg har det også vært behov for investeringer i ulike typer omsorgsboliger, sykehjem og lignende. Dette kan ses i sammenheng med den store veksten i antallet eldre som allerede har startet og vil tilta i løpet av kort tid, sier han.

Her kan du lese mer om