Høyre-topper ber partileder-Jonas finne sammen med helse-Jonas

Høyre mener Jonas Gahr Støre ikke kan få i pose og sekk når han vil ha en større helsenæring, men ikke ha private konsern i helsesektoren. Ap avfeier kritikken, men én ting er de helt enige om.

Helseminister Bent Høie og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen diskuterer helsenæringsmeldingen på vei ut fra Høies kontor.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:

– Det er ikke ofte to departementer kommer sammen for å lage en stortingsmelding. Vi skal ikke «lage» en næring med denne meldingen, for vi har denne næringen allerede, men vi skal trekke opp noen klare linjer for hvordan den kan vokse og utvikle seg fordi det er en viktig strategisk næring for Norge, sire Røe Isaksen.

– Og vi kommer med et stikk til Arbeiderpartiet, skyter han inn.

De to statsrådene har gått i allianse for å utarbeide helsenæringsmeldingen som slippes nå i starten av april.

I meldingen kommer det frem ferske tall Næringsdepartementet har bestilt fra Statistisk sentralbyrå som de to statsrådene deler med E24:

  • I perioden 2008 til 2016 har veksten i helsenæringen i Norge vært på 32 prosent, mens norsk økonomi (Fastlands-BNP) har vokst med 14 prosent.
  • Verdiskapningen i helsenæringen lå i 2016 på 79,2 milliarder kroner, eller snaue tre prosent av verdiskapningen på 2.717 milliarder.

Målet med stortingsmeldingen er å få til et tettere samarbeid mellom næringslivet og helsevesenet. Det mener de både vil gi pasientene i Norge et bedre tilbud, at helsevesenet kan bli mer effektivt og at man kan bidra til å løfte frem en helsenæring som kan skape arbeidsplasser og store eksportverdier for Norge.

– Dette er en stor næring som kan bli mye større, men det forutsetter at vi lærer av hva andre har lyktes med, sier Høie og bruker Canada som eksempel.

– Røe Isaksen, du har selv sagt at det er for vanskelig å ha det offentlige som kunde for bedrifter, særlig innen helsenæringen. Kommer det noen konkrete grep rundt dette i meldingen?

– Vi kommer med konkrete tiltak i meldingen, men det er ikke en paragraf i lovverket som er problemet. Vi må få til en kulturendring, og som eksempel har vi allerede åpnet for at det offentlige kan inngå innovasjonskontrakter, sier Røe Isaksen.

– Vi vil endre måten man tenker på i helsevesenet. Da må jeg som øverste politiske leder for sektoren snakke positivt om de mulighetene og samarbeidene man kan få til, fortsetter Høie.

Det er også her utfordringen til Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger. Høie og Røe Isaksen vil nemlig ha en klarhet i hva opposisjonslederen faktisk mener.

– Vi har to Jonas-er

For mens Arbeiderpartiet har vært en pådriver for denne stortingsmeldingen, og helseteknologi snakkes opp, så mener de to Høyre-ministrene at Arbeiderpartiets logikk ikke henger på greip når Arbeiderpartiet samtidig kritiserer private helseaktører som går med overskudd.

Under et landsstyremøte i Arbeiderpartiet i februar gikk Jonas Gahr Støre ut mot regjeringens helse- og velferdspolitikk:

– Vi skal ikke gi internasjonale store kjeder et sugerør inn i vår statskasse, kjeder som tar ut hundretalls millioner skattekroner i profitt, poengterte Støre, ifølge NTB.

Han påpekte også at å åpne for mer bruk av private helsetjenester uthuler budsjettene til offentlige sykehus, ifølge nyhetsbyrået.

Her mener Høyre-toppene at Støre bommer:

– Vi har to Jonas-er. Det er den tidligere helseministeren Jonas Gahr Støre, som snakker varmt om helsenæringen og samarbeidet med private for å få til bedre tjenester og kvalitet, og så har vi partileder Jonas Gahr Støre. Han er en del av et parti som nå finpusser venstreideologien sin før valget og som er svært skeptisk til at næringen faktisk tjener penger, sier Røe Isaksen og fortsetter:

– De to bør snakke mer sammen.

Ap vil ikke slippe store konsern inn i omsorgen

– Isaksen og Høie argumenterer uredelig her. Vi var som kjent pådrivere for denne helsenæringsmeldingen, sier Ingvild Kjerkol, Aps helsepolitiske talsperson etter å ha lest utspillet fra de to statsrådene.

Hun mener Norge med sine helsedata, felles helsetjenester og forskningsmiljøer har en unik mulighet, men at det fordrer at regjeringen fører en mer aktiv næringspolitikk.

– Hvor drar dere skillelinjen mellom hvor de private får operere og ikke? Er det greit at private er inne, så lenge de ikke overtar helsepersonalet som skal utføre tjenesten?

– Vi er skeptiske til å la store kommersielle konsern få slippe til i omsorgen, fordi vi er opptatt av at man ikke skal fire på kvalitet eller de ansattes lønn, pensjon og kompetanse for å få overskudd, sier Kjerkol.

– Har kommunene og helsevesenet et ansvar for å prøve ut ny teknologi og løsninger fra norske aktører?

– Ja, kommunene og helsetjenesten må utvikle en sterkere kultur for samarbeid med dem som leverer løsningene og den nødvendige kompetansen for å få det til, sier Kjerkol.

På dette punktet er Ap og Høyre altså enige.

Hun legger til at Ap i sitt alternative statsbudsjett la til side 100 millioner til en helseteknologiordning for kommunene, og at de i sykehusene har foreslått mer midler til å drive innovasjon med næringslivet.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson mener man fint kan kombinere en sterk helsenæring med en sterk offentlig helsetjeneste:

– Det at vi har en felles helsetjeneste for alle gjør oss til en attraktive samarbeidspartner for internasjonal helseindustri. Regjeringens privatiseringsiver og oppbygging av en privat tjeneste på siden av den offentlige truer denne posisjonen, sier Kjerkol.

– Vi kan ikke gå rundt å kalle de velferdsprofitører

Helsenæringen de to statsrådene ønsker at skal yngle i Norge handler om mer enn bare legemidler og tradisjonelt medisinsk utstyr. Det handler om bedrifter som bruker teknologi til å analysere data, forbedre behandlingsmetoder, effektivisere helsepersonellets arbeidshverdag og mye mer.

Næringsministeren poengterer at helseteknologien nå går i stadig større grad i retning av at teknologi og tjenester kobles sammen.

– Støre tenker veldig tradisjonelt om at private stiller med legemidler, utstyr og så videre. Det er en del av helsenæringen, men han snakker ikke om tjenestedelen. Fremtiden ligger ikke i å bestille «x» antall av noe, men at det offentlige kommer og sier til private at «vi har et problem, kan dere hjelpe oss med å løse det», sier Høie og fortsetter:

– Det er noe helt annet enn slikt det offentlige har drevet innkjøp fra det private til nå, men skal vi klare å løfte frem næringen og ta de nye løsningene i bruk kan vi ikke gå rundt å kalle de velferdsprofitører og si at de har et sugerør i statskassen.

De to mener det er viktig at man fra øverste politisk hold gjør det tydelig overfor både kommuner og helsevesenet at de skal prøve ut nye løsninger og teknologier som private kan komme med

– Dette er en soleklar tilbakemelding vi får fra næringen, sier Røe Isaksen.

Man trenger en kunde

Alt fra store norske bedrifter som Telenor til mindre bedrifter som helseteknologiselskapet Dignio satser nå tungt på helsenæringen.

Men skal de lykkes må det offentlige Norge også være en tilrettelegger, mener Isaksen.

– Helsenæringen i Norge er ofte veldig internasjonalt rettet fordi Norge er et lite marked og land, sier Bent Høie, før Røe Isaksen fortsetter:

– Men eksportverdien ligger ofte i at man allerede har kunder. I utlandet spør de gjerne: "Hvis dette produktet er så bra, hvorfor er det ingen i Norge som bruker det". Da må det offentlige Norge være en døråpner.

I arbeidet med meldingen møtte næringsministeren i januar det norske helseteknologiselskapet Dignio, som nå slår igjennom i Kina. Selskapet har utviklet seg fra Norge og har allerede en rekke norske kommuner på kundelisten når de nå ekspanderer internasjonalt. Dermed har de også inntekter som kan bidra til å finansiere den internasjonale ekspansjonen.

Her kan du lese mer om