Norges Bank går ut mot Finanstilsynets boligforslag

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ikke gi tommel opp til de strengere boliglån-kravene Finanstilsynet foreslår innført fra nyttår.

Det viser et brev Norges Bank sendte Finansdepartementet mandag, som nå legger ytterligere press på finansminister Siv Jensen om å skrote de omstridte anbefalingene.

Finanstilsynet har foreslått to større endringer i boliglånsforskriften fra 1. januar:

En kraftig innstramming i bankenes såkalte fleksibilitetskvote, som gjør det mulig å innvilge boliglån til de som egentlig ikke oppfyller kravene – pluss en lavere maksgrense for hvor mye du totalt kan låne, fra dagens 5 ganger til 4,5 ganger bruttoinntekten.

Olsen: – Bør ikke endres

Men i brevet, som er sentralbankens høringssvar til forslagene, skriver Olsen at disse to endringene samlet sett «vil utgjøre en vesentlig innstramming i kravene i forskriften».

– Norges Bank mener at kravet til maksimal gjeldsgrad ikke bør endres, fastslår Olsen i brevet til departementet.

Finanstilsynets forslag har møtt ramsalt kritikk fra flere hold, men dette er første gang låneinnstrammingene møter klar motstand også fra selveste sentralbanken.

I et brev til Finanstilsynet om forskriften tilbake i august antydet imidlertid Norges Bank at de vil kunne bli en motstander av forslagene, ved å fastslå at «dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten» og at «utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene.»

Støtter skroting av særkrav

Finanstilsynet vil at den nevnte fleksibilitetskvoten blir halvert, slik at bankene kun får gjøre unntak fra forskriftskravene for fem prosent av sine utlån. I dag kan bankene gjøre slike unntak for 10 prosent av utlånene i hele landet, med unntak av Oslo. Her er maksgrensen åtte prosent.

Finanstilsynets forslag vil bety at Oslo ikke lengre vil ha strengere krav enn resten av landet. Akkurat dét synes sentralbanksjefen er fornuftig.

– Norges Bank støtter at forskriften endres slik at kravene blir de samme i hele landet. Regionspesifikke krav bidrar til at reguleringen blir mer kompleks, skriver han.

Olsen antyder samtidig at en ny grense på fem prosent blir for strengt, uten å gå fraråde dette like eksplisitt som forslaget om å stramme inn lånegrensen.

Han foreslår at fleksibilitetskvoten heller kan reduseres litt, «for eksempel til 8 prosent som er gjeldende kvote for Oslo.»