Småbedriftene vil kutte i formuesskatten før selskapsskatten

Hvis Bedriftsforbundets 4.000 medlemmer fikk kutte skattene, er de tydelige på hva som ville bli kuttet først.

HAR SKATTEKUTT I SIKTE: Lars Erik Sletner, leder i Bedriftsforbundet, mener en selskapsskatt på 24 prosent vil være nok så lenge man blir kvitt formueskatten.

HAR SKATTEKUTT I SIKTE: Lars Erik Sletner, leder i Bedriftsforbundet, mener en selskapsskatt på 24 prosent vil være nok så lenge man blir kvitt formueskatten.

Frode Hansen (VG) / Bedriftsforbundet
Publisert:

Forbundet for bedrifter med færre enn 100 ansatte, sendte nylig ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer, der de ble spurt om hvordan de ville brukt en pott på fem til seks milliarder til skattekutt.

En slik pott ville omtrent gitt et kutt på to prosentpoeng i selskapsskatten, 0,5 prosentpoeng kutt i arbeidsgiveravgiften eller en fjerning av formuesskatten for næringsinvesteringer. 466 av 2.500 spurte svarte på undersøkelsen.

Mens én av fem mener man burde prioritere kutt i selskapsskatten, mener halvparten at man burde prioritert å kutte formuesskatten på næringsinvesteringer hvis man hadde en slik milliardpott.

Et kutt i arbeidsgiveravgiften var også mer populært enn å kutte selskapsskatten, og rundt én av tre sier de ville valgt et slikt kutt.

Les også

Finans Norge vil ha boligskatt: – Vi sylter ned formuen vår i død kapital

Kontroversielt

2. desember i fjor la Hans Henrik Scheels skatteutvalg frem sine forslag til hvordan man kan endre på skattesystemet.

Den kanskje viktigste grunnen til at utvalget ble nedsatt, er at flere land rundt oss har senket selskapsskatten til godt under det norske nivået på 27 prosent.

Norges skattenivå for bedrifter var lenge konkurransedyktig på den globale arenaen, etter reformen i 1992, men det er ikke tilfellet lenger.

Annonsørinnhold

Scheel-utvalget kom med en rekke mer eller mindre kontroversielle, og til tider kostbare forslag, som helt eller delvis ble dekket inn gjennom å fjerne fradrag og øke skatten på eierne av bedrifter.

Nå har høringsfristen på utvalgets rapport gått ut, og en lang liste med aktører, eksperter, interessegrupper og organisasjoner kommet med sine innspill.

Én av dem er altså Bedriftsforbundet, som med sine omkring 4.000 medlemmer bestående av bedrifter med færre enn 100 ansatte, og de har en klar formening om hva som bør gjøres først:

I de bedriftene der eierne selv betaler formuesskatt for eierskapet sitt i bedriften, var det 58 prosent som ville prioritere å bruke potten på kutt i formuesskatten, fremfor de to andre kuttalternativene.

Les også

Sentralbanksjefen: Vil ikke ta ansvaret for boligprisene alene

Denne skatten vil de kutte først

– Dette indikerer at reduksjon i selskapsskatten ikke står øverst på listen over ønskede skatteendringer om man spør bredden av Bedrifts-Norge, uttaler lederen i Bedriftsforbundet, Lars-Erik Sletner.

Han er blant dem som lenge har argumentert for at skatten, som man må betale uansett om man tjener penger eller ikke, bør fjernes.

Sletner og Bedrifts-Norge foretrekker heller å betale utbytteskatt, som altså ilegges når man faktisk tjener penger.

– En sentral grunn for at redusert formuesskatt er ønsket av flertallet av dette utvalget av Bedrifts-Norge, er nok at de vet at formuesskatten virker negativt på verdiskaping. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital. Det svekker bedriftenes evne til innovasjon, omstilling og gjør dem mindre robuste til å klare seg gjennom tunge perioder, sier Sletner.

(saken fortsetter under bildet.)

INTERNASJONALT: - En stadig mer frittflytende kapital globalt, har gitt det norske skattesystemet økende utfordringer, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen.

Vidar Ruud/

Scheel-utvalget foreslo i sin rapport at selskapsskatten i Norge bør reduseres fra 27 til 20 prosent i en reform. Samtidig foreslo utvalget en kraftig innskjerping i eierbeskatningen, blant annet gjennom å øke utbytteskatten og beholde formuesskatten. Samtidig foreslo utvalget å fjerne en rekke fradrag og andre justeringer i personbeskatningen.

Reagerer på innskjerpingsforslag

Sletner og hans medlemmer reagerer på Scheel-utvalgets forslag om å øke eierbeskatningen for å betale for en senking av selskapsskatten.

LEDET SKATTEUTVALGET: Hans Henrik Scheel

Vidar Ruud/

62 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, var negative til å øke eierbeskatningen for å betale for en skattereform, mens 33 prosent stilte seg nøytrale.

– Scheel-utvalget antar at kapitalmarkedet er perfekt, at alle bedrifter med gode investeringsideer får kapital fra utlandet hvis kapital i Norge ikke er tilgjengelig. I den virkelige verden har de fleste små og mellomstore bedrifter begrenset eller ingen tilgang til internasjonal egenkapital, sier Sletner, som frykter at en slik endring vil føre til færre og mindre investeringer i det brede næringslivet i Norge.

– Dere har blant annet pekt på folketrygdavgiften som én måte man kan dekke inn noen av skattekuttene. Har dere andre forslag til hvordan dette kan gjøres?

– Det er ikke Bedriftsforbundets oppgave å finne inndekning på statsbudsjettet, særlig når utgiftene på statsbudsjettet for 2015 utgjør hele 1.200 milliarder kroner. Fjerning av formuesskatt tilsvarer bare rundt 1 prosent av dette, sier Sletner, og peker på at Finansdepartementet hvert år legger opp til en vekst i skatteinntektene.

(Saken fortsetter under bildet.)

TRENGER VI NED TIL 20%? - Det blir åpenbart en debatt, sier Høyres næringspolitiske talsmann Gunnar Gundersen.

Marius Lorentzen/

Høyre og Ap åpner for å droppe 20-prosenten

Før regjeringen har kommet med sitt forslag etter Scheel-utvalgets rapport, har flere politikere allerede begynt å debattere hva man bør gjøre.

Under et frokostmøte i regi av Polyteknisk forening nylig, påpekte finanspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, at en stadig mer frittflytende kapital globalt har gitt det norske skattesystemet økende utfordringer:

– Overskuddsflytting (at internasjonale konsern prøver å minske overskuddet sitt i land med høy skattesatser og flytte det til land med lav skatt, journ.anm.) er et stort problem for norske bedrifter som ikke opererer internasjonalt. Man kan kalle det «Starbucks-effekten», og den rammer den lokale kaffebutikken på hjørnet som helt og holdent må forholde seg til det norske skattesystemet, sa Marthinsen.

Scheel-utvalget beregnet selv at det å kutte selskapsskatten fra 27 til 20 prosent vil koste 17,5 milliarder kroner. Disse milliardene må helt eller delvis hentes inn andre steder i en skattereform.

Både Marthinsen og Høyres Gunnar Gundersen åpnet for å droppe utvalgets forslag om en skattesats på 20 prosent for bedrifter:

– Mye kan løses ved å ikke følge utvalget helt ned til 20 prosent. Det ville overrasket meg om det ble tilfellet, og jeg mener også at Norge ikke bør lede an i kappløpet mot lavere satser, sa Marthinsen, med referanse til alle milliardene man da må finne på andre poster i budsjettet.

– Det er åpenbart at det vil bli en debatt om vi trenger å gå helt ned til 20 prosent, sa Gundersen.

Han uttalte at økt skatt på eierskap er «umusikalsk» i Høyres ører, og minnet samtidig om hvor mye bra man fikk til under skattereformen i 1992:

– I 1992 senket vi satsene betydelig og provenyet økte over tid. Vi fjernet mange incentiver for å tilpasse seg skattesystemet, fordi satsene ble lavere, sa Gundersen.

Heller ikke norske småbedrifter mener det er så viktig å komme helt ned til 20 prosent nå:

– Bedriftsforbundet mener det vil være tilstrekkelig med en reduksjon i selskapsskatten ned til 24 prosent, forutsatt at formuesskatten fjernes i sin helhet, sier Lars Erik Sletner, og minner om at formuesskatten egentlig skulle vært fjernet da utbytteskatten kom i 2006.

Les også

NHO vil likestille bolig- og aksjeskatt

Les også

Dansk boligskatt i Norge kan gi tidenes skattekutt

Les også

Slik kan politikerne dempe veksten i boligprisene

Annonsørinnhold