Ny rapport: Norske oljepenger kan støtte israelsk okkupasjon

Norske oljemilliarder investert i israelske statsobligasjoner kan være med på å finansiere okkupasjon og undertrykkelse, mener Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

BRUDD: I en ny rapport pekes det på en fare for at oljefondets investeringer i Israel strider mot forpliktelsen om ikke å støtte opp om brudd på folkeretten.
  • NTB
Publisert: Publisert:

De to organisasjonene etterlyser etiske retningslinjer for å investere i stater, slik fondet har for investering i selskaper. Men regjeringen sier nei.

Fra 2011 til i fjor har Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt oljefondet, økt sine investeringer i israelske gjeldspapirer 40 ganger, fra 199 millioner til 8 milliarder kroner, ifølge rapporten «Farlige forbindelser. Norske bånd til den israelske okkupasjonen», som publiseres mandag.

I praksis er dette lån gitt til israelske myndigheter uten at det settes noen betingelser, påpekes det.

– Ingen garanti

«Hvis vi tar utgangspunkt i at SPUs investeringer i israelske statsobligasjoner brukes til å finansiere offentlige utgifter i Israel, har vi ingen garanti for at disse pengene ikke brukes til militære formål, fortsatt okkupasjon gjennom et undertrykkende kontrollregime og til Israels pågående kolonisering», heter det i rapporten.

Det er overhengende fare for at investeringene strider mot Norges ansvar for ikke å støtte opp om folkerettsbrudd, hevdes det.

Kjøp av statsobligasjoner er ikke underlagt SPUs etiske retningslinjer, som omfatter investeringer i aksjer, obligasjoner og eiendom.

Regjeringen avviser kravet om retningslinjer også for investering i statsobligasjoner

– Retningslinjene for observasjon og utelukkelse gjelder selskaper, ikke stater. Det er ikke et tema å utvide retningslinjene til å gjelde stater, sier statssekretær Paal Bjørnestad (Frp), til NTB.

Han sier fondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel. Begrensninger på fondets investeringer i statsobligasjoner skal bare være et unntak, ifølge Bjørnestad. Dette gjelder der det er innført FN-sanksjoner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang.

– Dette statsobligasjonsunntaket omfatter nå Nord-Korea, Iran og Syria, opplyser han.

Også selskaper

Rapporten som lanseres mandag, er en oppfølging av en tilsvarende rapport fra 2012.

I årets rapport heter det at SPU eier aksjer for 68,8 milliarder norske kroner i 43 selskaper som på ulike måter bidrar til folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet mener 14 av disse er involvert i okkupasjonen på en måte som gjør at det kvalifiserer til brudd på SPUs etiske retningslinjer.

Blant disse er Hewlett-Packard som leverer utstyr for biometrisk personkontroll til militære kontrollposter på Vestbredden, og G4S, som også leverer utstyr til kontrollposter samt til israelske fengsler. Motorola, som leverer radarer og varmesøkende kameraer til israelske bosetninger, står også på listen, samt Alstom, som har vært sentral i bygging og drift av bybanen som knytter israelske bosetninger i Øst-Jerusalem til resten av byen.

Norske banker og fondsforvaltere har også investert i flere av de 14 selskapene som trekkes fram i rapporten.

Restriktive?

Etikkrådet, som skal vurdere hvilke selskaper som skal utestenges fra oljefondet, har tidligere tilrådd SPU å trekke seg ut av fire selskaper som er funnet å medvirke til israelsk okkupasjon av palestinske områder. Men rapporten fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet hevder rådet har lagt seg på en svært restriktiv linje i sin definisjon av selskaper som støtter okkupasjonen.

Verken Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter oljefondet, eller Finansdepartementet vil kommentere kravet om at fondet må trekke seg ut av de 14 selskapene.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Oljefondet investerer i israelske banker, dansk pensjonsfond svartelister dem

  2. Oljefondet vokser i Israel

  3. Oljefondet tungt inne i selskap svartelistet av FN

  4. Stortinget må gjøre Oljefondet mer ansvarlig

  5. Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk