Banktest kan spare grekerne for 140 milliarder i gjeld

Greske banker trener langt mindre frisk kapital enn fryktet.

KAN HEVE HODET LITT: Publikum passerer en av Alpha Banks filialer i Aten lørdan.

Angelos Tzortzinis
  • Johann D. Sundberg
Publisert: Publisert:

Den greske regjeringen og greske skattebetalere kan ha fått en lenge etterlengtet positiv økonomisk nyhet.

Og det er den utskjelte europeiske sentralbanken (ESB) som er avsenderen for den relativt positive nyheten.

Lørdag kom nemlig resultatet av ESB gjennomgang av de greske bankene og deres behov for ny egenkapital.

Les også

Nå har Hellas vedtatt norsk pensjonsalder

Svarene som gjennomgangen gir forteller at det kanskje ikke var så galt stilt likevel, skal man tro den tyske visefinansministeren Jens Spahn.

– Mindre enn fryktet

Ifølge Bloomberg mener Spahn at resultatet viser et kapitalbehov som er «vesentlig mindre enn fryktet», mens den amerikanske statssekretæren Nathan Sheets sier tilstanden i den greske finanssektoren er «klart bedre» nå enn for noen få måneder siden.

Det ESB har gjort i sin gjennomgang av de fire største greske bankene er todelt.

De vurderer først hvor mye kapital bankene trenger for å klare seg basert på en forventet økonomisk utvikling.

STENGTE BANKENE: Mange grekere ble fortvilet da myndighetene stengte bankene i sommer. Nå er de åpnet igjen, men det er fortsatt strenge begrensninger i mulighetene til å føre penger inn og ut av landet.

Stringer

Så vurderer de hvor mye kapital bankene trenger om den økonomiske utviklingen i Hellas skulle bli vesentlig svakere enn ventet.

Les også

Draghi advarer Hellas: – Svært viktig at de holder seg til planen

Det er dette som på fagspråket heter «stress-test».

Testen forteller at bankene trenger 4,4 milliarder euro basert på den forventede økonomiske utviklingen, mens behovet øker til 14,4 milliarder euro dersom de skal være i stand til å tåle en vesentlig forverret økonomisk utvikling.

Optimistisk finansminister

Resultatene av stress-testen gjør den greske finansministeren Euclid Tsakalotos optimistisk.

– Vi har all grunn til være optimistisk med hensyn til at rekapitaliseringsprosessen kan bli avsluttet innen utgangen av året, sier han til Kathimerini.

I utgangspunktet ønsker europeiske politikere at bankene skal ha kapital nok til selv å tåle et økonomisk tilbakeslag slik at man unngår det som skjedde i så godt som hele eurosonen etter finanskrisen i 2008 hvor vaklevorne banker tømte statskassene og påførte skattebetalerne stor gjeld.

FORNØYD TYSKER: Visefinansminister Jens Spahn fotografert under et valgmøte for det tyske konservative partiet CDU.

Wolfgang Rattay

Grunnen til at nyheten om et kapitalbehov på 14,4 milliarder euro er positiv, er at tallet er langt mindre enn hva som tidligere var fryktet.

I hjelpepakken som Hellas ble innvilget i sommer på i alt 86 milliarder euro var det øremerket inntil 25 milliarder euro for å styrke de greske bankene. Eurosonens krisefond ESM har allerede gjort 10 av disse milliardene tilgjengelig.

Les også

Norskgrekere om Tsipras' valgseier: – Ingen tror på fire nye år

Men nå regner greske banker selv at de skal klare å reise noen av de 14,4 milliarder euroene de trenger i ny egenkapital fra private investorer, ifølge den greske avisen Kathimerini.

Tror på privat kapital

Ifølge Bloomberg regner ESB med at minst 4,4 milliarder euro vil bli reist fra private investorer. Dermed kan bidraget fra krisefondet ESM begrenses til de 10 milliarder euroene som allerede er gjort tilgjengelig.

En talsmann for krisefondet ESM sier at med tilstrekkelig deltagelse fra private investorer så vil de resterende 15 milliarder euroene som er øremerket bankene i avtalen om hjelpepakken på 86 milliarder euro som ble fremforhandlet i sommer ikke bli brukt.

Det betyr også at den greske staten blir pålagt 15 milliarder euro mindre i nye lån, noe som tilsvarer 140 milliarder norske kroner.

Les også

– Gjeldsforhandlinger øverst på agendaen for Tsipras

Da EU-kommisjonen beregnet seg frem til at bankene kunne trenge opp til 25 milliarder euro, var det basert på en frykt for kapitalkontrollen som ble innført i sommer skulle føre til et bratt fall i den økonomiske aktiviteten og en eksplosjon i misligholdte lån.

– Kapitalkontrollen er ventet å vesentlig svekke den økonomiske aktiviteten, noe som ytterligere vil svekke låntagernes evne og vilje til å betjene deres lån og føre til en sterk økning i misligholdte lån, skrev EU-kommisjonen i rapporten som lån til grunn for at statslederne i eurosonen i jule i prinsippet ga sin tilslutning til en ny hjelpepakke for Hellas.

Ny «betalingsvilje»

Men utviklingen så langt har vist at EU-kommisjonens pessimisme kan ha vært overdrevet.

Den greske økonomien har ikke falt fullt så mye som fryktet, og greske låntagere har fått en uventet og ny «betalingsvilje» og den fryktede eksplosjonen i mislighold har uteblitt.

Greske bankdirektører har tidligere fortalt Kathimerini at det er en vesentlig økning i antallet greske husholdninger har tatt grep for å betjene sine misligholdte banklån etter at Syriza-regjeringen inngikk avtale om en ny redningspakke for Hellas.

De forklarer dette med at avtalen med EU knuste mange greske låntageres håp om at de på et eller annet tidspunkt skulle få en gunstig ordning som kunne slette deler av gjelden.

Konfliktspørsmål

Dette går inn i kjernen i et av de viktigste konfliktområdene siden Hellas i 2010 fikk nødlån fra IMF og EU mellom tidligere greske regjeringer og långiverne.

Kreditorene har krevet at grekerne må innføre lovgivning som gjør at banker mer effektivt kan inndrive lån som ikke blir betjent, noe som i verste fall innebærer at personer som ikke betjener boliglån blir kastet ut av hjemmet sitt som så blir solgt.

Dette har tidligere greske regjeringer, og også Syriza-regjeringen som ble valgt inn i januar, strittet imot, mye på grunn av frykt for de negative sosiale konsekvensene.

Men det har også resultert i såkalt «strategisk mislighold» har blitt et omfattende fenomen i den greske middelklassen.

Ettersom det å ikke betjene lån ikke får dramatiske konsekvenser, og kanskje til og med kan føre til en delvis gjeldssanering senere, har det vært mange som bevisst unnlatt å betjene lånene.

Ifølge EU-kommisjonens rapport fra i sommer var 36 prosent av de greske bankenes utlån klassifisert som misligholdt, mens åtte prosent av utlånene var restrukturert.

I tillegg var låntagere som samlet står for syv prosent av utlånene opptil 90 dager for sen med betalingen. Når en låntager er mer enn 90 dager for sen med betalingen, faller lånet inn i kategorien misligholdt.

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Les også

– Få andre land har klart det

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Publisert:

Flere artikler

  1. Greske banker tror de trenger mindre nødhjelp enn fryktet

  2. Se, to greske banker som klarer seg selv

  3. Faren for varm Hellas-sommer har blusset opp

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå krangler Hellas med kreditorene igjen

  6. Stopper gresk kriselån etter uenighet om tvangssalg