Lavere inflasjon enn ventet i mai

Matvareprisene økte med 3,1 prosent etter avsluttede påsketilbud, men inflasjonen ender lavere enn ventet i mai.

DYRERE MAT: Matvareprisene økte med 3,1 prosent i mai. Det skjer som følge av prisoppgang etter avsluttede påsketilbud, skriver SSB.

Silje Ensrud VG
  • Geir Molnes
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:,

Den norske kjerneinflasjonen viser en oppgang på 1,6 prosent de siste tolv månedene til og med mai. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en nedgang på 0,1 prosent sammenlignet med april.

Konsensusestimatet var på forhånd en oppgang på 1,9 prosent. I sin morgenrapport skriver DNB Markets at de hadde ventet en kjerneinflasjon på 1,7 prosent år for år.

Konsumprisindeksen steg med 0,2 prosent fra mai til april. År for år har konsumprisindeksen steget med 2,1 prosent, en nedgang på 0,1 prosent fra april.

Dyrere mat, billigere flyreiser

Den svekkede veksttakten skyldes prisutviklingen på flybilletter, som falt med hele 13,1 prosent fra april til mai, mens de steg med 26,8 prosent tilsvarende periode i fjor.

Matvareprisene, som økte med hele 3,1 prosent, var med på å trekke konsumprisindeksen oppover. Prisøkningen skyldes primært avsluttede påsketilbud i butikkene, skriver SSB.

Økte drivstoffpriser bidro også til oppgangen i konsumprisindeksen. Det skjer etter tre sammenhengende måneder der diesel og bensinprisene falt. I mai økte prisene for bensin og diesel med henholdsvis 0,7 og 1,1 prosent.

– Signifikant avvik

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier nedgangen i kjerneinflasjonen til 1,6 prosent i mai fra 1,7 prosent i april var i tråd med konsensus.

Dermed er det et stykke opp til Norges Banks inflasjonsanslag på 1,9 prosent.

– Det er i utgangspunktet et signifikant avvik i forhold til de kortsiktige prognosene til Norges Bank, sier Hov til E24.

– Isolert sett trekker det rentebanen ned, sier Handelsbanken-økonomen, som likevel peker på at andre forhold trekker i motsatt retning for styringsrenten.

Ved tidligere anledninger har blant annet hensynet til bolig- og gjeldsvekst gjort at sentralbanken har holdt renten høyere enn de ellers ville gjort.

Kraftig inflasjonsfall

Etter at kronesvekkelsen i kjølvannet av oljenedturen bidro til høy inflasjon gjennom økte importpriser, kom den motsatt effekten som følge av at kronen styrket seg gjennom 2016.

Dermed har inflasjonen falt mye fra toppnivåene på 3,7 prosent i fjor sommer.

– Mye har sammenheng med at effekten av tidligere kronesvekkelse dør ut, og forsterkes av at kronen ble styrket gjennom 2016. Kroneendringer påvirker inflasjonen med et visst tidsetterslep, sier Hov.

I år har derimot kronen på nytt svekket seg, noe som kan bidra til et press oppover på inflasjonen lenger frem i tid.

Men også andre faktorer spiller inn.

– Det handler også om et generelt svakt underliggende inflasjonspress som du kan hekte på at den nominelle lønnsveksten har kommet ned til lave nivåer, i tillegg til at det fortsatt er negativ kapasitetsutnytting i norsk økonomi. Det gjør det vanskelig for bedriftene å øke marginene sine, sier Hov.

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Lavere inflasjon enn ventet i april

  2. Svakere inflasjon enn ventet: – Skaper usikkerhet om renteøkning

  3. Kjerneinflasjonen var 1,7 prosent i mars

  4. Annonsørinnhold

  5. Julehandel bidro til nedgang i inflasjonen

  6. Svakere prisvekst enn ventet i september