Høyre-Heidi mener valget er klart: – Enten må flere innvandrere i jobb, velferden reformeres eller så må skattene opp

Ferske SSB-tall viser at litt flere innvandrere er i jobb enn før, men regnestykkene går fortsatt ikke opp for staten, mener Høyre-topp.

MENER REGNESTYKKET IKKE GÅR OPP: Arbeidspolitisk talskvinne og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde. Arkivbilde.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:

Denne uken slapp Statistisk sentralbyrå oppdaterte tall for sysselsettingen blant innvandrere.

Mens 75,3 prosent av befolkningen, og 77,7 prosent av befolkningen utenom innvandrere, mellom 20 og 66 år var i jobb per fjerde kvartal 2017, var tallet 65 prosent for innvandrere.

SSB-forsker Erling Holmøy har tidligere gjort et anslag på at skattene må opp med rundt 10.000 kroner for hver og en av oss på grunn av innvandringen, hvis utviklingen fortsetter som i dag med sysselsettingsgrad og andre forhold.

Tallene fra SSB viser også at det er store forskjeller mellom sysselsettingen i de forskjellige innvandrergruppene.

Det påvirkes av flere forhold, for eksempel fordi de fleste som innvandrer fra EØS-land kommer hit for å jobbe, mens innvandrere fra andre land kan være på flukt fra krig og komme uten noen særlig utdanning.

Innvandrere fra Norden og Europa hadde en sysselsetting på henholdsvis 79,3 og 74 prosent, mens innvandrere fra Nord-Amerika og Australia lå på 67,4 prosent.

Blant innvandrere fra Asia var sysselsettingen 56,1 prosent, og blant afrikanske innvandrere var den nede på 48,6 prosent.

Selv om andelen innvandrere i jobb totalt sett økte med ett prosentpoeng fra fjerde kvartal i 2016 (mens befolkningen totalt økte med 0,5 prosentpoeng), er Høyres arbeidspolitiske talskvinne, Heidi Nordby Lunde fortsatt bekymret.

Tre valg

– Dere er altså enig med SSB-Holmøy om at skattene må opp hvis vi ikke klarer å få flere innvandrere i jobb?

– Ja, enten det eller så må man gjøre store endringer i velferdstilbudet, sier Nordby Lunde og fortsetter:

– Det virker ikke som stortingsflertallet er villig til å ta de endringene innover seg og gjøre reformer som monner.

– Hva slags reformer da?

– Det kan være velferdsreformer, eller noe så banalt som det regjeringen faktisk foreslo i forrige periode om å kutte antallet regionale skattekontorer fra 288 til 27, altså det samme antallet som Skatteetaten selv mener vi trenger, sier Nordby Lunde og fortsetter:

– Det ville spart 366 millioner kroner i året og frigjort 500 årsverk, men det sa Stortinget nei til to ganger.

Nordby Lunde sier hun ikke vet hva regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie har av planer for statsbudsjettet, men sier at økt sysselsetting står høyt på agendaen.

– Fordi norsk økonomi går bedre, kan vi ikke stimulere økonomien på samme måten og da må vi også trappe ned noen av tiltakene som har vært brukt, sier hun.

– Hvilke tiltak eller budsjettposter bør vi prioritere ned for å kunne bruke mer på det som du mener virker?

– Det har jeg ikke et godt svar på. Men jeg nevner skattekontor-reformen igjen, for det har virkelig irritert meg at den ble nedstemt. Det sier noe om reformvilligheten. Stortinget er jo villig til å bruke penger, sier hun og kommer med en liten oppfordring til sine parlamentskollegaer:

– Så hva med å frigjøre midlene til å få flere i arbeid, eller til å bruke på kulturprosjekter for den saks skyld.

– Må sørge for at de får plass i arbeidslivet

Høyre-toppen mener at de aller fleste som kommer til Norge ønsker å jobbe, men at det også er vårt ansvar å sørge for at de får en plass i arbeidsmarkedet.

– Det er vanskeligere å få jobb i Norge som analfabet eller hvis man ikke har utdanning Vi må også ha velferdsordninger som ikke holder folk utenfor arbeidsmarkedet, sier Nordby Lunde.

Hun peker på at vi har en krevende oppgave foran oss:

– Vi har hatt en veldig høy innvandring de siste 10 årene, og senest en topp i 2015. Dermed blir det flere som må kvalifiseres og ut i arbeid, sier Nordby Lunde.

Hun mener programmer der man både kan gå på språkopplæring og arbeide samtidig er et godt tiltak.

– Lønnstilskudd til bedrifter har også en veldig god effekt. Ikke bare for innvandrere, men også for dem som har noen hull i CV-en eller som har falt ut av forskjellige grunner. Ordningen fungerer slik at staten dekker deler av lønnen i en periode, slik at den økonomiske risikoen for bedriften som ansetter blir mindre.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund tok blant annet opp lønnstilskudd som et tiltak i forbindelse med deres årskonferanse i januar:

– Lønnstilskudd kan være et slikt incentiv. Det er også viktig at bedriftenes risiko ved å ansette folk som har stått utenfor, blir redusert, så ikke bedriftene risikerer å bli sittende med en person hvis arbeidsforholdet ikke fungerer, sa Skogen Lund til E24 den gangen.

– De som får en sjanse viser seg ofte å være svært lojale og gode medarbeidere, så det kan være lønnsomt for staten også, sier Nordby Lunde.

Hun mener også politikerne må tørre å slippe NAV mer løs, og la dem styre mer av hvordan pengene brukes, fremfor at enkelte tiltak detaljstyres fra stortingssalen.

Mener noe må skje innen tre år

I perspektivmeldingen fra regjeringen og Finansdepartementet, der man presenterer langsiktige prognoser for norsk økonomi og de offentlige budsjettene, kommer det tydelig frem at vi med stadig flere eldre og økende offentlige utgifter får et stadig større problem.

– Hva tenker du er tidsrammen her. Når må vi handle og snu trendene?

– Jeg tror det må skje i løpet av denne perioden, altså frem til 2021, eller kanskje 2025. Vi vet jo at handlingsrommet i statsbudsjettet blir smalere og smalere frem til 2021, sier Nordby Lunde, med referanse til hvor mange «friske», nye penger politikerne har til disposisjon hvert år på statsbudsjettet, takket være økonomisk vekst eller en vekst i oljefondet.

Handlingsrommet har blitt stadig mindre, og vil bli mindre, fordi offentlige utgifter (særlig til pensjoner i folketrygden) øker raskere enn skatte- og oljeinntektene.

– Og samtidig som handlingsrommet blir smalere skal vi i perioden gjennom et grønt skifte, samtidig som vi ikke kan regne med særlig mer inntekter fra oljen enn i dag. Så vi er helt avhengige av å få de som er arbeidsføre til å jobbe, og bli i jobben.

Nordby Lunde peker på at det i dag er rundt 24.000 innvandrere på introduksjonskurs i dag, folk som skal ut i arbeidsmarkedet om relativt kort tid.

– Heldigvis er norsk økonomi i bedring, men det er likevel et begrenset antall ledige jobber der ute.

Mener en polarisert debatt ødelegger

– Er det aktuelt å bli mer proaktiv på å prioritere innvandrere? Flyktninger er jo flyktninger, men det er jo familiegjenforening osv. som man kanskje kunne differensiert mer på, eller satt høyere krav til egen forsørging osv.?

– Det er en del av debatten. Det som er synd i det polariserte innvandringsdebatten vi har på begge sider, er at vi ofte mister mulige løsninger av syne. Alle som engasjerer seg i innvandringsdebatten må svare for hvordan de egentlig ser for seg Norge i fremtiden, sier Nordby Lunde og fortsetter:

– Det er fint å være for åpne grenser og flere flyktninger, men vi vet alle at de har dårligere forutsetninger for å komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet enn EØS-borgere, eller amerikanere og kanadiere for den saks skyld.

Les også

Enighet om ny pensjon for 800.000 i stat og kommune

Les også

500 færre ledige i februar

Les også

Konkurranseevnen kan være svekket

Her kan du lese mer om